Vanskelig å bevise «sovevoldtekt»

«Mann frifunnet for 'såkalt-sovevoldtekt'». Slik lød oppslaget i Helgeland blad og Telemarksavisa i 2004. Dette er første gang begrepet sovevoldtekt benyttes i norske medier. Siden har bruken bare økt. Søker man opp «sovevoldtekt» i analyseverktøyet Retriever, får man i dag 158 visninger bare for januar og februar 2023.

Likevel kan begrepet ha en tilslørende effekt, mener rettssosiolog og forsker Solveig Laugerud. Hun har nylig publisert artikkelen «Søvnens kraft» i Sosiologisk tidsskrift.

– Sovevoldtekt skjer når offeret eller fornærmede sover, eller ikke er ved bevissthet, og derfor er ute av stand til å motsette seg handlingen. Den skiller seg ut fra andre typer voldtekter fordi det handler om offerets tilstand, sier hun.

Dette til forskjell fra en sammenheng som festvoldtekt, eller som betegner relasjon mellom offer og overgriper.

I dag vurderes og straffes sovevoldtekter under formuleringen «bevisstløs» i straffeparagrafen om voldtekt.

– Jeg synes begrepet sovevoldtekt er problematisk. Det fungerer tilslørende, og kan fort føre til en slags bagatellisering av det seksuelle overgrepet, sier Laugerud.

– Jeg tenker det er riktigere å kalle det «ute av stand»-voldtekter. Det er nemlig det dette handler om — at man er ute av stand til å motsette seg handlingen.

For når sover man dypt nok til å regnes som bevisstløs?

Les hele saken i Kildens uavhengige nyhetsmagasin.