Vannkraftutbygging har endret Eiralaksens gener
Elva Eira som renner ut innerst i Romsdalsfjorden var for et knapt århundre siden viden kjent for sin stamme av storvokst laks. En gjennomsnittlig Eiralaks var den gangen tolv kilo, og storvokste rugger var snarere regelen enn unntaket.
I dag veier gjennomsnittslaksen i Eira fire kilo. Laksestørrelsen har med andre ord blitt redusert til en tredel i løpet av noen tiår. Hva skjedde med storlaksen i Eira?
Ingerid Julie Hagen er en av forskerne som har grunnet på akkurat det spørsmålet. Ved hjelp av genetiske analyser, lange tidsserier og statistiske modeller har Hagen og kolleger funnet forklaringen - og i tillegg greid å dokumentere menneskeskapt evolusjon i en naturlig bestand.
– Vi fant at vektreduksjonen er en evolusjonær respons på redusert vannføring. I likhet med mange andre lakseelver er også Eira berørt av vannkraft. Laksen har i løpet av få generasjoner tilpasset seg den lave vannføringen og krympet.
Mindre vann, mindre laks
Vannføringen i elva har blitt gradvis redusert ved tre ulike kraftutbygginger. Ved å sammenlikne vannføring og laksestørrelse i samme periode trer mønsteret tydelig fram; størrelsen på laksen har minket i takt med vannmengden.
Ulike laksestammer er tilpasset miljøet i elva de vokser opp i. I store elver med stor vannføring er det en fordel å være stor. I små elver med liten vannføring er det motsatt.
– Et sannsynlig scenario i Eira er at stor fisk rett og slett ikke nådde fram til gyteplassene, og dermed ikke fikk reprodusert i like stor grad som tidligere, forklarer Hagen.
Arv eller miljø?
Forskerne undersøkte om vektnedgangen skyldes genetiske endringer i bestanden, miljøforandringer i havet eller om det er andre årsaker som ligger til grunn.
Nylig avdekket forskere to gener som har stor betydning for kjønnsmodning og størrelse hos laks, vgll3 og six6. Det ble undersøkt om den reduserte vannføringen og minkingen i kroppsstørrelse hadde ført til endringer i disse to genene.
Les mer: Fant laksens pubertetsgen
Svaret ligger i genene
– Vi fant at pubertetsgenene har vært utsatt for sterk seleksjon. Mens storlaksvarianten av genet var den dominerende i 1925, var det smålaksvarianten vi fant mest av i skjellprøvene tatt etter kraftutbyggingene. Endringer i genfrekvensen i vgll3 og six6 forklarer 84% av den observerte vektreduksjonen i Eiralaksen. Det er en svært høy forklaringsgrad av gener, påpeker Hagen.
Dette studiet er et tydelig eksempel på hvor viktig genetisk variasjon er for at en bestand skal kunne tilpasse seg miljøforandringer og overleve på lang sikt; dersom Eiralaksen ikke hadde hatt det genetiske grunnlaget for tidlig kjønnsmodning ville den ikke kunne tilpasse seg det endrede vannføringsregimet.
Kontakt: Ingerid Julie Hagen
Les artikkel: Large-effect loci mediate rapid adaptation of salmon body size after river regulation
For å se denne videoen, må du gi ditt samtykke øverst på denne siden.Vannkraftutbygging har endret Eiralaksens gener. Ved hjelp av genetiske analyser, lange tidsserier og statistiske modeller har forskerne dokumentert menneskeskapt evolusjon i en naturlig laksebestand. NINA-forsker Ingerid Julie HagenVideokanal
Bilder
Lenker
Om Norsk institutt for naturforskning - NINA
Høgskoleringen 9
7034 Trondheim
73 80 14 00http://www.nina.no
Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for naturforskning - NINA på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
72-78 ulver påvist i Norge4.4.2024 12:00:53 CEST | Pressemelding
Med kun én uke igjen av vinterens registreringssesong på ulv var det påvist 72-78 ulver i landet, hvorav 41-45 helnorske ulver. Det var dokumentert sju ulvekull, mens det gjenstår å avklare status i det helnorske Mangenreviret, melder Rovdata.
Stabil bjørnebestand i Norge3.4.2024 16:26:10 CEST | Pressemelding
I 2023 ble det påvist 178 bjørner i Norge, som er tre flere enn året før. Antall bjørnekull er estimert til 9,6 kull, som er på samme nivå som i 2022. Bestanden er fortsatt under det nasjonale bestandsmålet på 13 årlige kull, som Stortinget har bestemt.
Vil du samle jervebæsj i påska?25.3.2024 13:15:03 CET | Pressemelding
Hvis du ser jervespor og finner jervebæsj i påska, så plukk gjerne med en liten bit av bæsjen med en ren plastpose og lever prøven til Statens naturoppsyn (SNO) lokalt, oppfordrer Rovdata.
Ta hensyn til villreinen i påskefjellet21.3.2024 08:25:38 CET | Pressemelding
Påska nærmer seg, og for mange betyr det friluftsliv på fjellet. Husk å ta hensyn til villreinen, hvis du ferdes i deres rike.
Hva forteller kosten om villsvinet?20.3.2024 10:10:35 CET | Pressemelding
Villsvin liker å rote i jorda etter trøfler. Har arten et kosthold som gjør at den slår rot i Norge?
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom