Vannkraftutbygging har endret Eiralaksens gener

Elva Eira som renner ut innerst i Romsdalsfjorden var for et knapt århundre siden viden kjent for sin stamme av storvokst laks. En gjennomsnittlig Eiralaks var den gangen tolv kilo, og storvokste rugger var snarere regelen enn unntaket.
I dag veier gjennomsnittslaksen i Eira fire kilo. Laksestørrelsen har med andre ord blitt redusert til en tredel i løpet av noen tiår. Hva skjedde med storlaksen i Eira?
Ingerid Julie Hagen er en av forskerne som har grunnet på akkurat det spørsmålet. Ved hjelp av genetiske analyser, lange tidsserier og statistiske modeller har Hagen og kolleger funnet forklaringen - og i tillegg greid å dokumentere menneskeskapt evolusjon i en naturlig bestand.
– Vi fant at vektreduksjonen er en evolusjonær respons på redusert vannføring. I likhet med mange andre lakseelver er også Eira berørt av vannkraft. Laksen har i løpet av få generasjoner tilpasset seg den lave vannføringen og krympet.
Mindre vann, mindre laks
Vannføringen i elva har blitt gradvis redusert ved tre ulike kraftutbygginger. Ved å sammenlikne vannføring og laksestørrelse i samme periode trer mønsteret tydelig fram; størrelsen på laksen har minket i takt med vannmengden.
Ulike laksestammer er tilpasset miljøet i elva de vokser opp i. I store elver med stor vannføring er det en fordel å være stor. I små elver med liten vannføring er det motsatt.
– Et sannsynlig scenario i Eira er at stor fisk rett og slett ikke nådde fram til gyteplassene, og dermed ikke fikk reprodusert i like stor grad som tidligere, forklarer Hagen.
Arv eller miljø?
Forskerne undersøkte om vektnedgangen skyldes genetiske endringer i bestanden, miljøforandringer i havet eller om det er andre årsaker som ligger til grunn.
Nylig avdekket forskere to gener som har stor betydning for kjønnsmodning og størrelse hos laks, vgll3 og six6. Det ble undersøkt om den reduserte vannføringen og minkingen i kroppsstørrelse hadde ført til endringer i disse to genene.
Les mer: Fant laksens pubertetsgen
Svaret ligger i genene
– Vi fant at pubertetsgenene har vært utsatt for sterk seleksjon. Mens storlaksvarianten av genet var den dominerende i 1925, var det smålaksvarianten vi fant mest av i skjellprøvene tatt etter kraftutbyggingene. Endringer i genfrekvensen i vgll3 og six6 forklarer 84% av den observerte vektreduksjonen i Eiralaksen. Det er en svært høy forklaringsgrad av gener, påpeker Hagen.
Dette studiet er et tydelig eksempel på hvor viktig genetisk variasjon er for at en bestand skal kunne tilpasse seg miljøforandringer og overleve på lang sikt; dersom Eiralaksen ikke hadde hatt det genetiske grunnlaget for tidlig kjønnsmodning ville den ikke kunne tilpasse seg det endrede vannføringsregimet.
Kontakt: Ingerid Julie Hagen
Les artikkel: Large-effect loci mediate rapid adaptation of salmon body size after river regulation
For å se denne videoen, må du gi ditt samtykke øverst på denne siden.Vannkraftutbygging har endret Eiralaksens gener. Ved hjelp av genetiske analyser, lange tidsserier og statistiske modeller har forskerne dokumentert menneskeskapt evolusjon i en naturlig laksebestand. NINA-forsker Ingerid Julie HagenVideokanal
Bilder


Lenker
Om Norsk institutt for naturforskning - NINA

Høgskoleringen 9
7034 Trondheim
73 80 14 00http://www.nina.no
Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for naturforskning - NINA på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Flyfoto inn i kampen mot pukkellaksen4.9.2025 07:06:03 CEST | Pressemelding
Helikopter og droner er forskernes nye verktøy for å bekjempe pukkellaksen. Målet er å få et bilde av hvor i elva pukkellaks gyter, for å kunne ta bedre vare på villaks og ørret.
Nå er det en fin tid for å samle bjørneskit!3.9.2025 14:37:24 CEST | Pressemelding
Høsten er et ekstra bra tidspunkt for å samle inn bjørneskit til DNA-overvåkingen, og publikum inviteres til å bidra. Hvis du finner en bjørneskit, så kan du levere en prøve til en lokal rovviltkontakt i Statens naturoppsyn (SNO).
Slik finner vi ut hva trærne i byen er verdt3.9.2025 08:52:28 CEST | Pressemelding
Hva er et tre verdt for byen din? Nye kartleggingsverktøy gir fire kommuner svar – og kan hjelpe oss å planlegge bedre bymiljøer.
Positiv utvikling for lirypa28.8.2025 14:30:14 CEST | Pressemelding
Årets hønsefugltellinger viser en økning i nord, og relativt stabile bestander i resten av landet både for lirype og skogsfugl.
Slik sjekker du alderen på felt hjortevilt22.8.2025 12:36:44 CEST | Pressemelding
Har du felt kalv, ettåring eller voksent dyr? En ny veileder for villrein, hjort og elg gjør det enklere å fastsette riktig alder på skutte dyr.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom