Utviklingstrekk som vil forme fremtidens arbeidsliv
Utsikt presenterer utviklingstrekk som vil forme fremtidens arbeidsliv og arbeidsmiljø de nærmeste tiårene. Arbeidstilsynet er avhengig av å ha best mulig kunnskap om dagens og fremtidens arbeidsliv, for å kunne møte kommende utfordringer.
– Gjennom analyse og vurderinger av trender og utviklingstrekk, kan Arbeidstilsynet gjøre bedre strategiske valg og prioriteringer av innsatsen. Ved å vende blikket fremover, kan man gjøre riktige valg på et tidligere tidspunkt enn det som ellers ikke ville vært mulig, sier Marius Søberg, seksjonsleder i Arbeidstilsynet.
Funnene i rapporten tilsier at det systematiske arbeidsmiljøarbeidet i stort vil bli styrket i den seriøse delen av arbeidslivet. Arbeidstakere som er sårbare for useriøsitet og arbeidslivskriminalitet står i fare for å få det verre.
Teknologi – et tveegget sverd for arbeidslivet
Den teknologiske utviklingen med økt digitalisering vil ha stor påvirkning på arbeidslivet. Teknologi gjør både at nye jobber vokser frem mens andre kan bli erstattet.
– Kunstig intelligens (KI) er en av de mest sentrale teknologiene som vil prege utviklingen i IKT fremover. Det vil kunne bistå oss mennesker når vi skal gjøre vanskelige og viktige vurderinger. Det muliggjør også en hel eller delvis automatisering av stadig mer komplekse prosesser og oppgaver, sier Søberg.
Samtidig vil KI i kombinasjon med digitalisering kunne endre maktforholdet i en organisasjon.
– Det kan endre maktforholdet mellom ulike grupper arbeidstakere når enkelte arbeidstakere klarer å tilpasse seg nye digitale verktøy eller arbeidsmetoder fortere eller bedre enn andre. Det kan også endre maktforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker når nye digitale verktøy benyttes for å overvåke og kontrollere arbeidstakere, forklarer han.
Arbeidstakernes muligheter for medbestemmelse samt tilliten til arbeidsgiver kan med andre ord svekkes. Arbeidsgivers behandling av personopplysninger om arbeidstakere vil også være et stadig viktigere tema fremover.
Hva er kunstig intelligens?
|
Et skille mellom arbeidstakere med høy og lav kompetanse
Med en økt fremvekst av nye jobber vil det også kreve ny kompetanse. Den teknologiske utviklingen fører til økte kompetansekrav for arbeidstakere på ulike måter.
– En ulempe med dette er at det kan føre til såkalt "teknostress", hvor arbeidstakerne må tilegne seg ny og kompleks kunnskap hele tiden. Når stadig flere av rutineoppgavene blir automatisert, vil en voksende andel oppgaver kreve høy teknisk kompetanse, sier Søberg.
En fordel med dette er at bedrifter vil måtte investere mer i opplæring av deres ansatte, noe som kan føre til at stadig flere blir mer ettertraktet i arbeidsmarkedet. Arbeidsgiverne vil derfor strekke seg langt for å beholde kompetansen, noe som igjen kan tenkes å bidra til forbedrede arbeidsvilkår for arbeidstakerne.
Økt sprik i lønnsnivå mellom høy- og lavkompetanseyrker kan være en effekt av kompetanseheving.
– En slik todeling er i ferd med å skje. Arbeidstakere uten høyere kompetanse har over tid fått det vanskeligere i arbeidsmarkedet, og underliggende utviklingstrekk antyder at denne tendensen vil forsterke seg, dersom utviklingen ikke bremses.
Hjemmekontor – den nye normalen?
Omtrent halvparten av den norske arbeidsstyrken kan i dag jobbe hjemmefra. Mange har fortsatt med hjemmekontor en eller flere dager i uken etter at hjemmekontorpåbudet ble opphevet.
– Vi kan anta at en betydelig andel arbeidstakere kommer til å fortsette med å arbeide hjemmefra på jevnlig basis de neste 15 årene, sier Søberg.
Kunnskapen om sammenhengen mellom hjemmekontor, arbeidsmiljø og helse er begrenset og det finnes få studier med høy kvalitet på området. Vi vet likevel at hjemmekontor kan gi flere gevinster, men også utfordringer.
– Noen av fordelene er økt fleksibilitet, mer autonomi, og høyere produktivitet og jobbtilfredshet knyttet til konsentrasjonskrevende oppgaver.
Økt grad av tilgjengelighet kan gjøre det vanskeligere å logge av. Det kan være med på å skape en dårligere balanse mellom jobb og fritid. Studier viser de som jobber hjemmefra har lengre arbeidsdager som kan ha konsekvenser for arbeidshelsen.
Vi blir flere eldre og må jobbe lengre
I 2030 vil det for første gang være flere personer i alderen 65+ enn under 20. En konsekvens av dette er at flere må stå lengre i arbeid.
Det vil også innebære at det vil bli behov for flere sysselsatte innen helse og omsorgsyrker. Helse- og utdanningspersonell kan i mindre grad enn andre yrkesgrupper erstattes av andre utdanningsgrupper. For å ha samme dekningsgrad i omsorg i 2035 som i 2017, kreves en økning fra 141 000 til 202 000 ansatte.
– Behovet er størst for sykepleiere og helsefagarbeidere. Vi kan allerede se at det er tegn på underskudd av disse yrkesgruppene, forteller Søberg.
Om rapporten Utsikt
|
Nøkkelord
Kontakter
Sofie Skarholt OttesenKommunikasjonsrådgiver
Tel:41659879sofie.skarholt.ottesen@arbeidstilsynet.noBilder
Om Arbeidstilsynet
Arbeidstilsynet er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens hovedoppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens krav.
Følg pressemeldinger fra Arbeidstilsynet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Arbeidstilsynet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Arbeidstilsynet
Nå blir kravene til forsvarlig innkvartering av arbeidstakere tydeligere19.4.2024 10:07:29 CEST | Pressemelding
1. juni blir kravene som stilles til innkvartering som arbeidsgivere tilbyr arbeidstakere forskrifestet. Målet er å forhindre uforsvarlig og uverdige boforhold.
Forebygg ulykker med rett bruk av personløfter17.4.2024 10:06:36 CEST | Pressemelding
De siste årene har det blitt vanligere å bruke personløfter (lift) til arbeid i høyden. Men det er risikofylt arbeid, og årlig mottar Arbeidstilsynet 3 til 4 ulykkesmeldinger etter bruk av slik lift. Ulykkene er ofte svært alvorlige, og noen ganger også med dødelig utfall.
La oss snakke om lønn2.4.2024 12:00:43 CEST | Pressemelding
Hva kan Arbeidstilsynet hjelpe deg med når det gjelder lønn? Hvordan vet du om du får den lønna du fortjener? Må du bytte jobb for å få mer? Lønn er tema i den nyeste podkastepisoden av Arbeidslyst.
Arbeidstilsynets årsrapport for 202318.3.2024 06:00:00 CET | Pressemelding
Flere tilsyn, flere brudd avdekket i tilsynene, mer digital veiledning og rekordmange overtredelsesgebyr. Det er noen av hovedpunktene fra Arbeidstilsynets årsrapport fra 2023.
Arbeidsmiljøtilstanden i Norge: Tre nye rapporter fra Arbeidstilsynet beskriver de største utfordringene i arbeidslivet4.3.2024 14:45:44 CET | Pressemelding
Arbeidsrelatert kreft, vold og trusler mot lærere, sykefravær i helsesektoren, useriøse og kriminelle aktører i arbeidslivet og kunstig intelligens. Dette er noen av faktorene som Arbeidstilsynet mener preger det norske arbeidslivet.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom