Utenriksfergeutredningen: Ingen felles anbefaling fra Oslo Havn KF og Plan- og bygningsetaten

- Plan- og bygningsetaten anbefaler en samlet terminal på Kongshavn, sier Stein Kolstø, direktør for fjordbyenheten i Plan- og bygningsetaten.

- Oslo Havn KF anbefaler en samlet terminal på Vippetangen, sier Espen Dag Rydland, fungerende eiendomsdirektør i Oslo Havn KF.

De to virksomhetene i Oslo kommune har ulike samfunnsoppdrag og roller å ta hensyn til. Utredningen har sett på seks alternativer som kan effektivisere havne- og terminaldriften i Oslo og skape rom for byutvikling. Hvert alternativ reiser ulike problemstillinger. Noen kan være bedre for havnedriften isolert sett, men dårligere for helhetlig byutvikling, eller motsatt.

Plan- og bygningsetatens vurdering og anbefaling: Kongshavn

- Vi mener samlet terminal på Kongshavn er det beste alternativet, og det er gjennomførbart, både teknisk og økonomisk, forteller Kolstø.

Plan- og bygningsetaten vurderer denne saken i et helhetlig byperspektiv. Havneinfrastrukturen er viktig og den er en av flere infrastrukturer som en hovedstad i vekst er avhengig av: sosial-, blågrønn-, kulturell-, trafikal- og teknisk infrastruktur.

De alternativene som samler dagens to terminaler til én er etter vår vurdering de beste, fordi de effektiviserer og gir positive synergieffekter, og rederiene kan oppnå flere typer sambruk. Felles terminal samler støyforurensingen og skipstrafikken på ett sted, og er et sterkt målpunkt for kollektivtrafikken.

Felles terminal på Kongshavn, alternativ 3, svarer best på nasjonale og kommunale mål, og er både teknisk og økonomisk gjennomførbar. Plan- og bygningsetaten mener dette alternativet åpner de største mulighetene for byutvikling med et stort antall boliger, og betydelige arealer til næring og arbeidsplasser, rekreasjon og kulturformål. Det åpner de største mulighetene for fjordnært byliv med sammenhengende sjønær havnepromenade, rekreasjon på vannet, og naturrestaurering på land og i sjø. Vi har vurdert de seks alternativene til by- og havneutvikling ut fra hva som er best for helheten i Fjordbyen, Kvadraturen og Oslo indre by, forklarer Kolstø.

Sydhavna vil fortsatt ta økte godsmengder i fremtiden med samlet terminal på Kongshavn, men vi vurderer at det er ikke det beste alternativet for havna isolert sett. Hvilke godsvolumer som kan oppnås vil avhenge av drift og investering i Sydhavna, og av ytre forhold, som markeds- og teknisk utvikling, avslutter Kolstø.

Oslo Havn KFs vurdering og anbefaling: Vippetangen

- Vi mener Vippetangen er det beste og eneste realistiske alternativet for en samlet fergeterminal i Oslo, sier fungerende eiendomsdirektør Espen Dag Rydland i Oslo Havn.

- Argumentene for en samlet fergeterminal på Vippetangen er at terminalen kan integreres svært bra med byen og Akershus festning. Det kan utvikles tilbud som også byens befolkning vil glede seg over. På Vippetangen er det grunnlag for økt byliv, nærhet til attraksjoner, Oslo S, servering og servicetilbud.

- Inntektene fra byutvikling på Hjortnes kan finansiere en moderne, felles fergeterminal med tilfredsstillende arealer for fergene.

- Utredningen viser at Kongshavn til bruk for utenriksferger scorer dårligst på klima, miljø og naturmangfold på grunn av skipenes størrelse og hyppige anløp.

- Oslo Havn KF forventer en befolkningsvekst i Oslo og på Østlandet frem mot 2040. Folk må ha varer, og Kongshavn er det eneste gjenværende arealet for vekst i godstrafikken.

- Vi har et ansvar overfor våre barn og barnebarn om å kutte klima- og miljøutslipp. Ett godsskip som kommer til Oslo tilsvarer ti km kø med lastebiler. Hvis vi ikke flytter nok varer fra vei til sjø, blir miljø- og klimakonsekvensene alvorlige. Oslo kommune vil ikke nå klimamålene.

- Selv med elektriske lastebiler blir det store mengder svevestøv og mye trafikk på veiene. Det er ikke forsvarlig med en sterk økning i tungtrafikken.

- De statlige myndighetene varsler mulige innsigelser hvis det etableres fergeterminal på Kongshavn. Det innebærer en betydelig risiko å velge dette alternativet, avslutter Espen Dag Rydland.

Godt samarbeid

Samarbeidet om den endelige utredningen, som nå legges fram, har vært både lærerikt og fruktbart.

Utredningen gir et solid og godt faglig grunnlag for den kommende politiske behandlingen. Utenriksfergeutredningen med alle vedlegg er på rundt 1 200 sider, inkludert cirka 400 sider med innkomne merknader.

- Utredningen gir våre folkevalgte et oppdatert og utfyllende kunnskapsgrunnlag om mulige terminalstrukturer for utenriksferger i Oslo, forteller Stein Kolstø.

Sammen med Havnestyrets vedtak og Plan- og bygningsetatens vurdering og anbefaling, sendes nå utredningen til byrådsavdelingene for byutvikling og næring og eierskap for politisk behandling.

Bakgrunn: Dette er utenriksfergeutredningen

Tre steder og seks alternativer er vurdert

De seks alternativene som har vært vurdert er:

• en videreføring av dagens situasjon med delt terminal på Vippetangen og Hjortnes.
• en samlet terminal på enten Hjortnes, Vippetangen eller Kongshavn.
• en delt terminal med én fergekai på både Hjortnes og Kongshavn eller på Vippetangen og Kongshavn.

Alternativene er vurdert opp mot fem temaer: logistikk og transport, havneteknisk, miljø, byutvikling og økonomi. De har alle forskjellige konsekvenser for byen og dens videre utvikling, havna, miljøet, naturen, og økonomien og næringslivet. I tillegg har de konsekvenser for den samlede virksomheten til Oslo havn, tekniske forhold og samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Faglige vurderinger

Utredningen presenterer bakgrunnsinformasjon, faglige resultater og faglige vurderinger. Hvilket alternativ som er «best», blir en vurdering ut fra hvilke samfunnsmål som skal være viktigst for byen.

Medvirkning i utredningsarbeidet

Det ble gjennomført et åpent digitalt høringsmøte torsdag 28. oktober 2021, hvor et foreløpige resultater fra utredningsarbeidet ble presentert. Det var også anledning til å stille spørsmål, både muntlig og skriftlig.

Du kan se hele møtet i opptak her: https://vimeo.com/658602013
Til den åpne høringen kom det inn 146 innspill og bemerkninger. Høringsperioden gikk fra 4. oktober til 15. november 2021.

Som del av å holde tett kontakt med statlige myndigheter, brukere i havna, interessegrupper, foreninger og viktige kompetansemiljøer, ble det etablert en referansegruppe i løpet av utredningsarbeidet.

Referansegruppen har fått egne orienteringer og bestått av Kystverket, Statens vegvesen, Statsforvalteren i Oslo og Viken, Forsvarsbygg, Jernbanedirektoratet, BaneNor Eiendom, Viken fylkeskommune, Byantikvaren, Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Bymiljøetaten, Klimaetaten, Ruter as, HAV Eiendom as, og rederiene Color Line og DFDS. Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet var invitert. Det har vært holdt fire orienteringsmøter med referansegruppen.

Bakgrunn og organisering av arbeidet

- Utredningen har bakgrunn i bystyrets vedtakspunkt 5 i behandlingen av områdereguleringen for Filipstad 24. juni 2020.
- Arbeidet har vært ledet av en styringsgruppe fra Byrådsavdeling for næring og eierskap og Byrådsavdeling for byutvikling.
- Det ble også etablert en arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen har vært ledet av Plan- og bygningsetaten og Oslo Havn KF har deltatt i denne.