Utenlandske forskere gir bedre kjønnsbalanse

Av: Gunn Kvalsvik, Kifinfo

Funnene Kaja Wendt refererer til, og som viser en sammenheng mellom internasjonalisering og kvinner i toppstillinger i akademia, kommer frem i en artikkel som nylig ble publisert i tidsskriftet Scientometrics.

Wendt er forfatter sammen med Hebe Gunnes og Dag W. Aksnes. Ved bruk av statistikk og tallsammensettinger har de tre undersøkt hvilken innflytelse internasjonal rekruttering av forskere har på kjønnsbalansen i toppstillinger i norsk akademia.

Hovedfunnet deres er at det er en sammenheng mellom internasjonalisering og en voksende andel kvinner i toppstillinger i akademia.

Stadig flere utlendinger i akademia

Tallmaterialet er hentet fra Forskerpersonalregisteret og befolkningsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB), og de tre medforfatterne har særlig sett på utviklingen i perioden 2007 til 2018.

– Analysen er kvantitativ, og vi ser på endring over tid for å avdekke mønstre. At startpunktet ble 2007 handler om at det var oppstartsåret for mangfoldsstatistikken  som vi tok utgangspunkt i. Vi kjenner faktisk ikke til andre studier som har sett på internasjonaliseringens innvirkning på kjønnsbalansen på et så detaljert nivå som vi gjorde, sier Wendt.

Les mer om mangfoldsstatistikken

Gunnes, Aksnes og Wendt har sett på universitetene og høgskolene (UH-sektoren), og tok utgangspunkt i hvor mange av forskerne som har innvandrerbakgrunn, definert som personer født utenfor Norge med to utenlandske foreldre.

– Er det mange utenlandske forskere ved norske UH-institusjoner?

– Vi har sett på om lag 19 300 forskere som var ansatt ved norske universiteter og høyskoler i 2018.

– Har dere sett en endring i internasjonal rekruttering over tid?

– Ja, i 2018 var 38 prosent av disse forskerne født i utlandet. Andelen utenlandske professorer har økt fra under en femtedel i 2007 til nesten en tredjedel i 2018, sier Wendt.

For postdoktorer har det økt enda mer, forteller hun: fra nesten en tredjedel i 2001 og til over to tredjedeler i 2018.

Hvordan står det til med kjønnsbalansen?

Omtrent 46 prosent av forskerne ved norske høyere utdanningsinstitusjoner i 2018 var kvinner. Dette er en prosent som har økt de senere årene, men med flest kvinner på de lavere nivåene­­­­­. I toppstillingene, som professor, er det fremdeles mannsdominert. 

– De siste årene har antall kvinner som tar høyere utdanning økt i nesten alle fagområder, noen mer enn andre. Andelen kvinner har ligget på omkring 60 prosent av studentene gjennom mange år. Først i 2020 kom kvinneandelen opp i 49 prosent blant professorer i medisin og helsefag.

– Når man kommer til toppstillingene i akademia er det likevel menn som dominerer, forklarer Wendt.

– Er det store forskjeller dersom vi ser på professor- versus postdoktornivå?

–Bryter vi tallene ned i akademiske posisjoner ser vi at kvinneandelen på postdoktornivå var 48, mens kvinner som hadde professortittel kun utgjorde knapt 31 prosent av totalen i 2018. Hele 17 prosentpoeng i forskjell.

– Hvordan var kvinneandelen av professorer i 2007?

– Den var på 18 prosent i 2007, og har økt med 13 prosentpoeng. Det er ikke optimalt, gitt en ønsket kjønnsbalanse – men likevel en stigning, sier hun.

Internasjonal rekruttering gir bedre kjønnsbalanse

Statistikken viser en parallell økning i internasjonal rekruttering og i kvinneandelen i toppstillinger ved UH-institusjonene i Norge. Et sentralt spørsmål er selvsagt; hvordan kan man være sikker på at det er en sammenheng?

– På professornivå er dette til dels små tall, særlig når det gjelder nye professorer. Vi har derfor valgt å dele inn datamaterialet og å se på utviklingen i tre perioder: 2007 til 2010, deretter 2011 til 2014 og til sist 2015 til 2018.

– I tillegg til å se på totalen, har vi også sett på utviklingen i fagområder. Innenfor hvert fagfelt ser vi utviklingen i antall nye «norske» professorer og antall nye «utenlandske» professorer for kvinner og menn i periodene, sier Wendt.

– Gir denne tallmatrisen god nok innsikt til å kunne konkludere med at det er et sammenfall mellom en økt kvinneandel og internasjonal rekruttering?

– Ja, vi konkluderer med at internasjonal migrasjon ikke er blant faktorene som bidrar til kjønnsubalansen i norsk akademia.

– Internasjonal rekruttering har faktisk bidratt positivt til kjønnsbalansen i Norge på de fleste feltene som er analysert, særlig i de første periodene.

Les hele saken hos Kifinfo