Usynlige psykiske helsetjenester

Tallene overrasker president i Norsk psykologforening, Tor Levin Hofgaard

– I noen kommuner kan det virke som om gode psykiske helsetjenester er en godt bevart hemmelighet. Vi risikerer at folk går glipp av viktig helsehjelp, sier han i en kommentar til tallene som blir offentliggjort 2. april. 

–  Mange kommuner er åpenbart ikke er gode nok til å synliggjøre egne hjelpetilbud, sier han.

Hofgaard påpeker at alle kommuner fra 2020 er kommuner lovpålagt å tilby psykologkompetanse til sine innbyggere.

– Skal tilbudet komme befolkningen til nytte, må folk være klar over det fins på linje med tilbud vi tar for gitt hvis vi blir fysisk syke, sier han. 

Mer tid til dem som trenger det mest

Siden 2011 har helsemyndighetene gitt tilskudd for at kommunene skal kunne ansette psykologer i kommunale helsetjenester. Psykologene skal samarbeide tett om psykiske helsetjenester med andre faggrupper i kommunen.

En ny oversikt fra SINTEF viser at tilskuddsordningen har bidratt til 550 psykologer i 311 kommuner og bydeler i 2018. Ni av ti kommuner oppgir at de oppnår målene med ordningen svært godt eller godt.

Med kommunale lavterskeltilbud mener Hofgaard vi oppnår minst to gode ting:

• Pasienter får tidlig hjelp der de bor og slipper en alvorligere sykdomsutvikling som krever behandling i spesialisthelsetjenesten.
• Sykehusene får mer tid til dem som trenger mer omfattende behandling.

God effekt

Akershuskommunen Lørenskog har i en årrekke bygget opp kompetanse på psykisk helse-feltet, ikke minst overfor barn og unge. Det har gitt konkret resultater: Totaliteten av Lørenskogs arbeid kan avleses på statistikken over henvisninger til psykiske helsetjenester for barn og unge (BUP) .

Generaliserer vi Lørenskogs lave henvisningsrater til de andre Akershus-kommunene, blir resultatet i underkant av ett tusen færre henvisninger. Det er ett tusen barn som er blitt møtt såpass tidlig, at de kan unngå mer alvorlige tilstander.

 «Hemmelige tjenester»

– Reduksjonen i antall henvisninger viser den klare sammenhengen mellom satsingen på psykologer i kommunen og spesialisthelsetjenestens mulighet for å gjøre en bedre jobb for dem som trenger det mest, mener Hofgaard.

Desto viktigere mener han det er at kommuner som har bygget opp gode psykiske helsetjenester i førstelinjen, gjør dem synlige.

– Det er ingen grunn til at lokale psykiske helsetilbud skal fremstå som «hemmelige tjenester», sier han. 

Koster mest

Psykiske lidelser og ruslidelser er diagnosegruppene som koster samfunnet mest. Tall fra Helsedirektoratet viser at:

• Helsetjenester brukt på psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser kostet 31.7 milliarder kroner.
• Arbeidsuførhet grunnet psykiske lidelser kostet 33.5. milliarder i tapte skatteinntekter.
• Sykmeldinger begrunnet med psykiske lidelser kostet 14 milliarder i tapte skatteinntekter.
• Tapte leveår var beregnet til 51 milliarder.
• Helsetap er beregnet til 157 milliarder kroner.