Et budsjett som ikke tar de store utfordringene for psykisk helse på alvor

Slik lyder Psykologforeningens president, Tor Levin Hofgaard, førsteinntrykk av statsbudsjettet for 2020. Den gylne regel, kravet om å prioritere tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern høyere enn somatikk, fortsetter i neste budsjettperiode. Hofgaard er ikke veldig optimistisk av den grunn.

- Vi har jo tidligere sett hvordan den gylne regel ikke blir oppfylt av helseforetakene. Våre medlemmer rapporterer om sterkt press på de psykiske helsetjenestene, og må avslutte pasienter for tidlig for å nå helsepolitiske mål. Det er lite som tyder på at budsjettet tar denne situasjonen på alvor.

Tilskuddsordningen for psykologer i kommunen er som varslet foreslått innlemmet i kommunerammen.

- Tilskuddsordningen har vært avgjørende for å få kommunene til å ansette psykologer, men det er fortsatt en lang vei å gå. Dessuten vet vi at mange kommuner som allerede har ansatt, vil slite med å opprettholde stillinger etter at tilskuddet forsvinner. At regjeringen har bestemt seg for å flytte midlene over i rammen, er å avbryte en satsning før den er i mål.

Et av lyspunktene i budsjettet er at regjeringen er tydelige på at kommunene skal prioritere tidlig innsats i barnehager og skoler.

- Dette er jo i tråd med vårt hovedsatsningsområde og det er bra at regjeringen nå sier at kommunene skal prioritere innenfor de frie inntektene. Så gjenstår det å se om kommunene leverer.

De siste årene har regjeringen vedtatt en rekke strategier og planer for psykisk helse. Resultatet er «Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019-2024)», som ligger til behandling i Stortinget i høst. Fortsatt er det flere store ord enn tydelige prioriteringer.

- Det begynner å bli mange planer, og det var høye forventninger til avslutningen med en økonomisk forpliktende opptrappingsplan for barn og unge. Men med mindre noe skjer i behandlingen utover høsten, ender dette i et mageplask, sier Hofgaard