USA vedtar ny bruk av landminer – et alvorlig steg i feil retning

I fjor var det 20 år siden minekonvensjonen trådte i kraft, avtalen forbyr bruk, produksjon, transport og distribusjon av personellminer og anses som en av de aller viktigste internasjonale våpenforbudene.

-Selv om USA ikke har sluttet seg til mineforbudet, innførte president Obama i 2014 restriksjoner for bruk, produksjon og lagring av miner. Reverseringen av Obamas vedtak betyr I realiteten at amerikanske styrker kan bruke landminer overalt der de mener det er nødvendig, sier ass. Generalsekretær Per Nergaard i Norsk Folkehjelp, han har mer enn 30 års erfaring innen feltet.

164 stater har sluttet seg til minekonvensjonen, deriblant alle medlemsland innen NATO- med unntak av USA. Avtalen har effektivt stoppet utleggingen av nye anti-personellminer, og vært det rettslige og praktiske rammeverk for destruksjon av lagrede miner, for hjelp til mineofre, og for opprydningsarbeidet globalt. Til tross for at land som USA, Kina og Russland har valgt å holde seg utenfor avtaleverket, har avtalens humanitære intensjon og dens folkelige og statlige forankring, stigmatisert anti-personellminer så kraftig at det er blitt politisk vanskelig for disse landene å bruke eller eksportere slike miner etter at avtalen trådte i kraft.

Allerede under forhandlingene av mineavtalen i Oslo i 1997 forsøkte USA å få unntak for såkalte ”smarte” miner, men ble avvist av Norge og mange andre land.

- Begrunnelsen for å avvise dette i 1997 var den samme som må anføres nå i 2020: ”Smarte miner” eksisterer ikke. De er bare ordinære miner i en mer moderne utførelse, utstyrt med en selvdestruksjonsmekanisme som aldri vil fungere på alle minene, eller garantere at alle minene blir ufarlige, sier Per Nergaard.

Norsk Folkehjelp frykter den negative signaleffekten dette vedtaket kan få , andre land og grupper kan betrakte dette som en legitimering av at bruk av anti-personellminer nå er akseptabelt.

Endringen fra Trump er også et paradoks fordi USA er verdens største bidragsyter til global minerydding og den humanitære effekten av deres innsats har vært betydelig. I tillegg har USA, til tross for at de ikke har vært formelt knyttet til minekonvensjonen fulgt opp forbudet ved ikke bruke miner (siden 1991), ikke eksportert dem (siden 1992), ikke produsert dem (siden 1997).

Norsk Folkehjelp har et av de tyngste fagmiljøer på humanitær mine- og eksplosivrydding i verden og en av våre mest sentrale erfaringer er at frykten for landminer er en like sterk faktor som hindrer samfunnsutvikling i minerammede land.

Norsk Folkehjelp ber norske myndigheter bidra til å bekjempe denne utviklingen gjennom alle tenkelige kanaler, i NATO og FN og gjennom fortsatt press på amerikanske myndigheter. Vi har kommet langt i arbeidet for en minefri verden og må bekjempe alle tilbakeskritt.

Fakta om sivile skader av miner:

2018 ble det registrert 6 877 mennesker drept eller skadd av landminer og andre rester av eksplosiver etter krig. Væpnet konflikt og vold i stor skala, særlig i Afghanistan, Mali, Myanmar, Nigeria, Syria og Ukraina, påvirket sterkt det høye antallet skader som ble registrert. Tallet på ofre var i 2018 antall nesten det dobbelte av det laveste antallet årlige landmineofre registrert av Landmine Monitor — 3 457 ofre i 2013.

Ifølge Mine Action Review (www.mineactionreview.org) er det 56 stater og 3 områder some r bekreftet eller antatt å ha landminer på sine territorier. På de 20 årene som har gått siden minekonvensjonen trådte i kraft har minst 2.880 Km2 blitt ryddet for miner.

For mer info og kommentar, ta kontakt med ass. generalsekretær Per Nergaard tel: 90980311