Urtemedisin ble nøkkel til å forstå andre kulturer

– Jeg gjorde en grundig kartlegging av hvilke materialer fra naturen, hovedsakelig planter, som blir brukt av Amazigh-berberne i Høy-Atlas. Deretter så jeg på hvordan påvirkning fra det moderne storsamfunnet virker inn på tradisjonell urtemedisin, forteller Irene Teixidor-Toneu.

– Kortversjonen er at det foregår en endring i bruk av planter, siden folk er åpne for å ta medisiner foreskrevet av lege. Samtidig blir tradisjonell kunnskap om urtemedisin holdt i hved, selv om det også her skjer endringer over tid.

Etter å ha tilbrakt nesten ett år i marokkanske fjell-landsbyer, tok etnobotaniker Irene Teixidor-Toneu doktorgraden på bruk av medisinplanter blant berberne i Høy-Atlas. Dette inspirerte henne til å utvikle et teoretisk rammeverk for å sammenlikne bruk av medisinplanter på tvers av kulturer.

Den vitenskapelige artikkelen hennes, som beskriver metodikken for slike sammenlignende studier, ble publisert i oktoberutgaven av tidsskriftet Nature Plants. Hun er for tiden postdoktor ved Naturhistorisk Museum ved UiO, hvor metodene hennes vil bli brukt til å kartlegge bruken av medisinplanter i Skandinavia fra vikingtidens frem til i dag, i et prosjekt som ble lansert i november 2018.

Les mer om forskningsprosjektet Nordic People and Plants: Pesthåndbøker og magiske oppskrifter åpner porten til vikingenes urtehager

Folkelig eller moderne medisin?

Teixidor-Toneu vokste opp i en landsby i den sentrale delen av Catalonia, i det nordøstlige hjørnet av Spania. Hun studerte ved universitetet i Barcelona og har en mastergrad i oseanografi. Hun likte spesielt økologi-delen av studiene, men var litt i tvil om den videre akademiske karrieren, siden hun ikke fant seg helt til rette i rollen som fremtidig oseanograf.

Så dukket det opp en spennende mulighet ved Universitetet i Reading i England. De annonserte et doktorgradsprosjekt i etnobotanikk som Teixidor-Toneu søkte på. Til sin store forbauselse fikk hun ja.

– Jeg vokste opp i en familie der vi brukte lokale urter. Og jeg samarbeidet mye med institutt for botanikk da jeg studerte biologi i Barcelona. Det var i korte trekk bakgrunnen for min søknad på doktorgradsprosjektet i Reading.

Doktoravhandlingen hennes handlet om overføring av kunnskap om bruk av legende urter og medisinplanter i en avgrenset befolkningsgruppe. Dette var noen av de grunnleggende spørsmålene Teixidor-Toneu studerte:

• Hvorfor blir enkelte planter foretrukket?
• Hvordan brukes de?
• Hvordan endres bruken over tid?

Hvis du spør en farmasøyt, vil du trolig få til svar at enkelte planter blir brukt som medisin fordi de inneholder fytokjemikalier. Fytokjemikalier er kjemiske forbindelser som plantene har utviklet for å bedre sine livsvilkår eller bekjempe konkurrenter, rovdyr eller patogener (sykdomsskapende organismer). Mange fytokjemikalier har terapeutiske egenskaper.

Men det er alltid en kombinasjon av grunner til at en plante blir brukt, ifølge Teixidor-Toneu.

Tro og overtro

Etnobiologi blir definert som tverrfaglige studier av hvordan mennesker bruker og samhandler med lokale planter og dyr. Etnototanikk handler blant annet om folkelig tro og overtro forbundet med viltvoksende og dyrkede planter.

Irene Teixidor-Toneu forklarer:  

– Mange studerer artsmangfold og bevaring av planter uten å ta den menneskelige faktoren i betraktning. Men tenk på vegetasjonen i middelhavsområdet, som et eksempel. Jeg mener det er umulig å studere den uten å se på menneskers innflytelse. Tross alt er regionen blitt formet og utviklet av mennesker gjennom årtusener.

Fra farging til fôr

Hva brukes egentlig planter til? De fleste av oss vil trolig svare mat, krydder og medisin. Det finnes imidlertid en rekke historiske og nåværende bruksområder.

Røyking er et av dem. Mange planter brennes for å lage aromatisk røyk. Formålet kan være rituelt eller medisinsk eller en kombinasjon. Man kan for eksempel røyke ut et rom for å rense det for lopper, flott og andre insekter. I Atlasfjellene i Marokko brenner berberne røtter og andre deler av busker med mye harpiks for å rense fjøs og staller – til glede for husdyrene.

Andre bruksområder spenner fra tekstilproduksjon og plantefarging til møbelproduksjon, husbygging, veterinærmedisin og fôr.

Det tverrfaglige aspektet er én grunn til at Irene Teixidor-Toneu synes etnobotanikk er så fascinerende:

– Faget har vært litt av et lappeteppe preget av ulike tenkemåter og metoder. Dette fordi folk med ulik bakgrunn har kommet sammen uten å ha noe felles teoretisk rammeverk. Forskere fra humaniora og naturfagene har ofte forskjellig tilnærming. I de senere årene har det vært noen forsøk på å definere etnobotanikk som fag, men det er fortsatt mange måter å betrakte samspillet mellom mennesker og planter på.

Lager slektstrær

Teixidor-Toneu har levert et betydelig bidrag gjennom artikkelen som nylig ble publisert i Nature Plants, med medforfattere Fiona Jordan (evolusjonær antropolog, University of Bristol) og Julie A. Hawkins (fylogenetiker, University of Reading).

Artikkelen er i hovedsak et sammendrag av det teoretiske grunnlaget for doktorgradsarbeidet hennes. I artikkelen lanseres et rammeverk for å studere plantebruk. Dette rammeverket bruker såkalt komparativ fylogenetisk metode, som – sterkt forenklet – betyr å konstruere slektstrær.

I noe tid har metoden vært brukt av antropologer for å forstå hvordan politiske, religiøse, sosiale og kulturelle særtrekk utvikler seg og henger sammen. Den har ikke tidligere vært anvendt på forholdet mellom mennesker og planter, noe redaktøren av Nature  trekker fram i en redaksjonell kommentar:

«Normalt brukes (...) fylogenetiske analyser for å fastslå slektskap mellom arter og grupper av organismer, og man følger evolusjonen tilbake til antatt felles forfedre. (...) Teixidor-Toneu et al. har anvendt komparativ fylogenetiske metode, ikke på planter i seg selv, men på den medisinske rollen de har fått. Selv innen etnobotanikk er ikke dette en vanlig tilnærming. Muligheten for å benytte flere typer data kan gi solid, detaljert informasjon om overføring av kulturell informasjon.»

Medisinplanter er av spesiell interesse siden de spiller en rolle for folks helse. Komparative fylogenetiske metoder kan gjøre det mulig for forskere å studere mangfoldet i urtemedisin og plantebruk på tvers av kulturer og også se endringer over tid.

Metoden kan brukes på enkeltplanter såvel som grupper av planter og en samlet oversikt over plantebruk i en befolkningsgruppe – såkalt farmakopé.

Både planter og kunnskap er truet

– Jeg tror den viktigste betydningen av artikkelen i Nature Plants er at den åpner opp for nye muligheter til å studere plantebruk.  Det er i dag en høy bevissthet om at det biologiske mangfoldet er truet. Men kulturelt mangfold og tradisjonell livsstil er også truet mange steder. Det er altså både plantene selv og kunnskapen om bruken av dem som står i fare for å forsvinne. Derfor er det et presserende behov for å forstå hvordan ulike påvirkningsfaktorer virker sammen og hvordan bruk og kunnskap endres over tid, sier Irene Teixidor-Toneu.

– Vi prøver å forstå plantebruk på tvers av kulturer. Det første vi da må forstå, er hvordan kulturer er beslektet. Vi bruker fylogenetiske modeller, eller stamtavler, til å spore relasjoner mellom mennesker og kulturer basert på språklikheter.

– Først etter å ha funnet evolusjonært slektskap mellom kulturer, kan vi forstå hvordan planter brukes i ulike kulturer. Innenfor dette rammeverket kan vi også se på hvordan bruken endres over tid, og vi kan knytte dette opp mot geografiske modeller, sier hun.

.......

Fakta: Fylogeni

Fylogeni er en hypotese om det evolusjonære slektskapet mellom arter.

En fylogeni kalles også et slektskapstre. 

Kilde: Store norske leksikon