Universitetene setter i gang flere tiltak
Av: Gunn Kvalsvik, Kifinfo
Etter fem år der det nordiske forskningssenteret NORDICORE har forsket på kjønnsbalanse og likestilling i forskning, er det tid for å oppsummere med en konferanse.
Et av innleggene på avslutningskonferansen er fra forskeren Ida Drange fra OsloMet, som har skrevet en artikkel sammen med Maria Pietilä, Liza Reisel og Charlotte Silander.
– Tittelen på innlegget du skal holde, What policies are implemented in Nordic universities and what policies work?, er ganske ambisiøst. Hva skal du egentlig snakke om?
– Ja, det er kanskje en kraftfull tittel. Konkret skal jeg snakke om innholdet og funnene vi har presentert i artikkelen vi publiserte forrige uke, sier Ida Drange.
– Målet med forskningen er å kartlegge likestillingstiltak ved nordiske universiteter, samt å måle hvilken effekt de har, altså om tiltakene er årsaken til at andelen kvinner i toppstillinger i akademia øker.
Kartlegging i tre land
Studien er basert på intervjuer med likestillings- og HR-rådgivere ved utdanningsinstitusjoner i Norge, Sverige og Finland. I alt er det 37 universiteter som er med i studien: 14 i Sverige, 14 i Finland og 9 i Norge.
– Vi intervjuet dem om når de begynte med et tiltak, hvor lenge tiltaket varte og når de eventuelt avsluttet tiltaket.
Til sammen fant forskerne fire typer tiltak: positiv særbehandling, karrierefremmende tiltak for kvinner, opplærings- og bevisstgjøringstiltak og organisasjonstiltak.
Tiltakene ble deretter kategorisert etter om de ble rettet mot enkeltpersoner eller organisasjonen, og om de hadde til formål å inkludere eller endre.
– Tiltak for å inkludere har det til felles at de understøtter kvinner, enten i form av mentorprogram eller andre tiltak som tilrettelegger for enkeltpersoner. Tiltakene for å endre er på den andre siden ment å endre systemet, sier Drange.
Og hva virker?
Etter å avdekke hva som finnes av tiltak, er spørsmålet om tiltakene virker, og i så fall hvilke som virker best.
– Vi klarer å måle en positiv effekt av strukturelle tiltak, sier Drange. Det gjelder både strukturelle tiltak for å inkludere, som positiv særbehandling, og for å endre; organisasjonstiltak.
– Det er dermed ikke sagt at individuelle tiltak ikke virker, men det har vi har ikke målt, understreker forskeren.
– Vi finner effekt av likestillingsrådgiver eller likestillingskomiteer og rekrutteringsstøtte og finansiering for kvinner. Men ingen av disse tiltakene ser ut til å virke veldig mye bedre enn de andre, sier Drange.
En studie av norske forskningsinstitusjoner fra i høst fant også at likestillingsrådgivere og gode systemer ga resultater for likestilling og mangfold.
– Øvrige tiltak måler vi statistisk null-effekt av, noe som betyr at vi kan ikke finne støtte for at de virker. Til det trengs det mer forskning.
Nøkkelord
Kontakter
Kristin AuklandSeniorrådgiver
Tel:22 03 80 86Tel:95 12 14 86ka@kilden.forskningsradet.noBilder
Lenker
Om Kifinfo
Kifinfo drives av Kilden kjønnsforskning.no for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen). Sekretariat hos Universitets- og høgskolerådet.
Følg pressemeldinger fra Kifinfo
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Kifinfo på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Kifinfo
– Mangfoldsledelse er særlig aktuelt i akademia26.4.2024 15:00:32 CEST | Pressemelding
Det er fremdeles noen som rister på hodet av begrepet mangfoldsledelse. En vanlig innvending er: Er det ikke bare å behandle alle ansatte på en likeverdig måte?
Likestillingsmål ute av tildelingsbrevet igjen17.4.2024 13:43:23 CEST | Pressemelding
Kunnskapsdepartementet har de siste årene løftet fram likestilling, mangfold og arbeid mot trakassering i tildelingsbrevet til universiteter og høgskoler. Men i 2024 er likestilling ikke tatt med.
Stortingsmelding om nytt opptakssystem: Nesten alle tilleggspoenga forsvinn10.4.2024 14:53:19 CEST | Pressemelding
Regjeringa foreslår å kutte tilleggspoeng for opptak til høgare utdanning. – Det er eit problem at for mange søkjarar til høgare utdanning bruker for lang tid før dei byrjar med utdanninga, sa forskings- og høgare utdanningsministeren.
Klasse i akademia: – Forskere er ikke som folk flest3.4.2024 11:12:04 CEST | Pressemelding
– Ja, det er flere forskere som har foreldre med høyere utdanning. Men man må ikke være født inn i akademia for å lykkes der, sier Silje Fekjær, prorektor ved OsloMet.
Hva er god mangfoldsledelse?15.3.2024 07:00:00 CET | Pressemelding
– Mangfoldsledelse handler ikke bare om minoriteters behov, men også om de andre ansatte som kan ha behov for tilrettelegging når livet butter imot eller endrer seg, sier professor Gro Mjeldheim Sandal.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom