Likheter og forskjeller i tysk og norsk akademia
Stipendiater og postdoktorer i Norge bruker mer tid på å forske enn sine kolleger i Tyskland. Tidsbruksundersøkelsen kan gi innblikk i hvorfor.

Av: Daniel H. Hansen, Kifinfo
Kvinner utgjør omtrent halvparten av forskere og faglig personale ved norske universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter. Med bare en tredjedel kvinner i professor- og dosentstillingene, er det likevel en vei å gå før vi oppnår kjønnsbalanse i akademia, og flere retter oppmerksomheten mot strukturelle skjevheter.
Én av av disse ulikhetene går på hvordan forskere og akademikere bruker tiden sin: Hvem følger opp studentene, hvem sitter i ansettelseskomiteer – og hvem bruker tiden på å fokusere på vår tid eller sitt felts store utfordringer?
I artikkelen «Gendered Time‑Use Patterns in Academic Activities Among Researchers in Germany and Norway» er søkelyset på hvordan forskere i Norge og Tyskland bruker tiden sin, fordelt på kjønn, stilling og fagfelt.
Stilling og fagfelt forklarer mest
Mange ser kanskje for seg at kvinner som følge av kjønnsroller og strukturer, blir sittende med det nødvendige, men lite glamorøse, arbeidet med undervisning og oppfølging av studenter til fordel for mannlige kolleger.
Kaja Wendt fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) og Eirik Øye fra SSB kan imidlertid raskt avkrefte at kvinnelige forskere er systematisk hensatt til akademisk omsorgs- og sekretærarbeid i de to landene de har sett på.
– Vi finner at de sterkeste faktorene for å forklare mengden tid brukt på forskning er hvor forskerne er i karrieren og hvilke fagfelt de jobber i, sier statistiker Eirik Øye.
– Kjønnsforskjeller på overordnet nivå forklares i stor grad av hvordan kjønnene er representert i de forskjellige undergruppene, sier han.
I Norge framstår det ved første øyekast som at kvinnelige forskere bruker noe mer av tiden sin på forskning enn sine mannlige kolleger. Årsaken til dette er ikke at Norge har snudd de tradisjonelle kjønnsforskjellene på hodet. Tvert imot er det fordi kvinner er underrepresentert blant professorer, som relativt sett forsker lite, og overrepresentert blant doktorgradsstipendiater og postdoktorer – som oppgir å bruke mesteparten av tiden sin på forskning og lite tid på å undervise.
– Det er det som er «gullet» i denne studien: at vi kan se nærmere på detaljene og gjøre relevante sammenlikninger. Men fordi enkelte grupper er små, må vi være forsiktige med å trekke bastante konklusjoner om funnene, sier Øye.
Tyske «doktorfedre» vs. den norske normalen
Selv om de norske kjønnsforskjellene endrer seg når man zoomer inn, blir de ikke borte.
Når man sørger for å sammenlikne kvinner og menn i samme stilling og fagfelt, er det heller ikke kvinnene som har mest tid til forskning lenger. Alt i alt konkluderer forfatterne med at mannlige forskere jevnt over bruker noe mer tid på forskning enn sine kvinnelige kolleger.
Men i mange av disse sammenlikningene er det snakk om en time eller to – eller bare noen minutter – i uka. Dessuten blir utvalgene små og den individuelle variasjonen stor når man retter lupen mot én type stilling i ett fagfelt.
I Tyskland er variasjonen rundt gjennomsnittene enda større, men her skyldes det ikke bare individuelle forskjeller. Seniorrådgiver Kaja Wendt forklarer at delstatene i Tyskland har forskjellige strukturer for akademisk arbeid, og at tyskerne også gir større spillerom til stipendiatenes overordnede.
– I Tyskland har mange noe man kaller en doktorvater («doktorfar», red.anm.), som fungerer som både veileder og arbeidsgiver for doktorgradsstudentene.
– Det høres ganske fremmed ut sammenliknet med hvordan vi organiserer oss i Norge, hvor de fleste er tatt opp på et doktorgradsprogram, er ansatt i en stipendiatstilling og der instituttene og lærestedene har arbeidsgiveransvaret, sier hun.
Deltid i Tyskland, heltid i Norge
Mye er likt mellom Norge og Tyskland, både i hvordan systemene for akademia og forskning er organisert og hvordan forskerne bruker tiden. Samtidig framhever studien noen tydelige forskjeller mellom de to landene. Én av disse er at forskere i Norge jevnt over bruker mer av tiden sin på forskning, spesielt på stipendiat- og postdoktornivå.
– De siste årene har vi sett en stor vekst i vitenskapelige artikler fra Norge, blant annet som følge av øremerkede midler til stipendiatstillinger. Det har gitt flere stipendiater, med mer tid til å forske, og slik har Norge styrket sin posisjon som forskningsnasjon, sier Wendt.
Der normen blant stipendiater og postdoktorer i Norge i praksis tilsvarer midlertidige fulltidsstillinger, er deltid mer utbredt i Tyskland. I kombinasjon med en mer aktiv likestillingspolitikk i Norge, kan dette være med på å forklare at kvinner utgjør en større andel av forskere her.
Wendt mener de tidligere nevnte ordningene med ansettelse og ryddige forhold for stipendiater har vært viktig for å gjøre det enklere for kvinner å ta steget inn i forskning. Hun trekker også fram ordninger som professoropprykk, mentorprogrammer, krav om handlingsplaner for likestilling og opprettelse av Kif-komiteen som bidrar til kjønnsbalanse blant vitenskapelig ansatte i Norge.
Nøkkelord
Kontakter
Kristin AuklandSeniorrådgiver
Tel:22 03 80 86Tel:95 12 14 86ka@kilden.forskningsradet.noOm Kifinfo
Kifinfo drives av Kilden kjønnsforskning.no for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen). Sekretariat hos Universitets- og høgskolerådet.

Følg pressemeldinger fra Kifinfo
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Kifinfo på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Kifinfo
– Lett å bli overveldet av mangfold6.3.2025 07:00:00 CET | Pressemelding
Vi tror at mange ledere er litt lei av mangfoldsbegrepet og har derfor valgt «inkluderende ledelse», forteller Rosa Cam Andrade fra Universitetet i Stavanger.
Kvinner tjener mest på å ta høyere utdanning26.2.2025 15:40:46 CET | Pressemelding
Kvinner tar mer utdanning enn menn og vinner mer på det. Men menn tjener mer enn kvinner uavhengig av utdanning.
FILM: Tjue år med kamp for kjønnsbalanse og mangfold i akademia3.2.2025 07:00:00 CET | Pressemelding
Likestilling og mangfold i akademia forklart på fire minutter og 22 sekunder. Kif-komiteen lanserer film.
Minoriteter i akademia: – Å være norsk er ikke en buffer mot diskriminering31.1.2025 07:00:00 CET | Pressemelding
– Når du er i mindretall, blir du veldig synlig. Det å bli lagt merke til kan jo være positivt i akademia, men med en gang du gjør en feil flipper hypersynligheten over til å bli negativ, sier forsker Marjan Nadim.
Det handler om å høre til i akademia23.1.2025 11:41:47 CET | Pressemelding
Fellesnevneren for de mest leste sakene er opplevelsen av tilhørighet som student eller som forsker, enten det gjelder klasse, rasisme eller internasjonalisering.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom