Unikt gullfunn i Bergen
I forbindelse med arkeologiske registreringer i tilknytning til planene om ny E16 ved Espeland utenfor Bergen ble det før helgen funnet en stor gullgjenstand fra eldre jernalder.
– Funnet ble oppdaget ved at arkeologer fra Vestland fylkeskommune under opprensing av profilene i en av registreingssjaktene så noen ringer som skinte, og derfor tilkalte Universitetsmuseet i Bergen for nærmere arkeologiske undersøkelser. Etter hvert som vi begynte å rense fram ringene viste det seg at de var langt større enn først antatt. Til slutt kunne vi ta ut en stor jordklump der det var synlig en anselig mengde med ringer, og vi kunne fastslå at vi sto overfor et svært uventet og spektakulært funn, sier Morten Ramstad, seksjonssjef ved Forminneseksjonen ved Universitetsmuseet i Bergen.
Funnet ble så fraktet til Universitetsmuseet for videre behandling. Det viste seg at gullfunnet har en totalvekt på nærmer 156 gram og består av syv ulike ringer festet til en stor oval løkkeformet ring.
Betalingsringer og ringenes herrer
Denne type gullringer omtales som betalingsringer og viser tilbake til en tid lenge før pengeøkonomien. Ved behov kunne man klippe av en bit og vekten på avklippet bestemte verdien. Trolig er avklippene brukt i spesielle sammenhenger som for eksempel til gaver til undersåtter, betale bøter og blodpenger eller som gave til gudene ved ofringer.
– Betalingsringer av denne typen dateres til yngre romertid (200-400 e.Kr) og folkevandringstid (400-550 e. Kr). På denne tiden sirkulerte det svært mye gull blant de germanske stammesamfunnene i Skandinavia. Dette tidsrommet er kalt gullalderen i vår forhistorie, og gullet er omtalt som maktens språk. Det tilhørte elitene og aristokratiet i datidens samfunn. De som kontrollerte og distribuerte gullet, toppen av samfunnseliten, kan derfor omtales som ringenes herrer, sier Ramstad.
– Gullet viser til tette relasjoner mot Sør-Europa og Romerriket. Trolig er det meste av dette gullet omsmeltede romerske gjenstander og mynter som har havnet her nord enten som gaver eller betaling til germanere som tjenestegjorde for romerne eller som løsepenger for å hindre angrep fra germanske stammer, legger Ramstad til.
Et hellig sted?
Gullringene kan være et skattefunn gravd ned i forbindelse med ufredstider, men det er imidlertid andre momenter som henleder til en mer rituell forståelse av funnet. Flyttblokka der funnet ble gjort befinner seg i grensen mellom innmark og utmark og markerer en grense i landskapet.
Nordenden av steinblokka ligger og inntil et oppkomme som fungerer som drikkevannskilde for bruket på stedet. Mot utmarka grenser steinblokka mot ei steinur. En stor mengde arkeologiske funn fra Skandinavia vitner om at steinblokker og kilder har vært blant de vanligste stedene for ofringer i forhistorien, og både i eldre folketro og fra samisk og norrøn religion er det mange myter og religiøse forestillinger knyttet til nettopp flyttblokker, vannkilder og steinurer. Arkeologene mener at selve funnsammenhengen fra Espeland sannsynliggjør at gullringene er lagt ned som et offer til gudene, og at steinen ved kilden har vært et hellig sted.
– Fra Norge er det kjent om lag 150 små og store gullfunn fra eldre jernalder av denne typen. Funnet fra Espeland er i denne sammenhengen viktig da det er i motsetning til de fleste andre funn av denne typen er påvist i forbindelse med en arkeologisk undersøkelse. Dette innebærer at vi har langt mer informasjon om funnsammenhengen enn vi vanligvis har. Funnet vil derfor utvilsomt bidra med ny kunnskap om samfunnsforhold, nedleggelser og kult i eldre jernalder i Norge.
Kontakter
Presse som er interessert kan møte arkeologene ved funnstedet etter klokken 12, mandag. Kontakt:
Morten Ramstad, Seksjonssjef Fornminneseksjonen, Universitetsmuseet i Bergen, Universitetet i Bergen, tlf.: 406 10 070, epost: morten.ramstad@uib.no
David Aasen Sandved, Seksjonssjef for Kulturarv, Vestland fylkeskommune, tlf. 402 26 543
Bilder
Lenker
Om Universitetet i Bergen (UiB)
Følg pressemeldinger fra Universitetet i Bergen (UiB)
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Universitetet i Bergen (UiB) på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Universitetet i Bergen (UiB)
Studiebyen Bergen og UiB øker mest i popularitet26.4.2024 09:30:00 CEST | Pressemelding
Bergen og Universitetet i Bergen topper søkerlistene! UiB har størst økning i andel søkere blant de store universitetene. Det viser Samordna opptak sine søkertall for 2024, hvor Bergen nå er Norges nest mest populære studieby.
Christieprisen 2024 til Bergen internasjonale filmfestival23.4.2024 12:53:57 CEST | Pressemelding
Bergen internasjonale filmfestival (BIFF) får Christieprisen for sin unike vilje til å skape arenaer som gjør forskning tilgjengelig for allmennheten.
Oppdatert: Holbergprisen i skolen og Drammen vgs inngår samarbeid12.4.2024 10:18:59 CEST | Pressemelding
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun besøker skolen for å lære om den nye linjen «Samfunnsforskeren» som tar utgangspunkt i deltakelsen i Holbergprisen i skolen.
Holbergprisen i skolen og Drammen vgs inngår samarbeid12.4.2024 09:09:34 CEST | Presseinvitasjon
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun besøker skolen for å lære om den nye linjen «Samfunnsforskeren» som tar utgangspunkt i deltakelsen i Holbergprisen i skolen.
Holbergprisen til en av Afrikas fremste intellektuelle14.3.2024 09:25:00 CET | Pressemelding
Det ble i dag kunngjort at Holbergprisen 2024 tildeles kamerunske Achille Mbembe, for hans banebrytende forskning innen afrikansk historie og politikk. Nils Klim-prisen tildeles samfunnsgeograf Siddharth Sareen.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom