Charalampos Tzoulis får Hjernerådets forskningspris 2026

Hvert år deler Hjernerådet ut en pris til en forsker som i særlig grad bidrar til hjerneforskningen og til økt bevissthet om hjernesykdommer i Norge. I år tildeles prisen Charalampos Tzoulis for hans fremragende forskningsinnsats knyttet til nevrodegenerative hjernesykdommer. Tzoulis arbeid har vært viktig for å heve kunnskapen om de biologiske mekanismene bak Parkinsons sykdom og andre nevrodegenerative hjernesykdommer. Tzoulis’ forskning kombinerer grunnforskning, biomarkørutvikling og kliniske studier for å bedre forstå sykdom, utvikle nye behandlingsmetoder for dem som er rammet, og på sikt vite hvordan disse alvorlige sykdommene kan forebygges.

“Belastningen fra hjernesykdommer er stor både for den som rammes, deres pårørende og ikke minst samfunnet. For at vi skal forebygge og behandle hjernesykdom mer effektivt, er vi helt avhengig av dedikerte forskere som Charalampos Tzoulis. Tzoulis har et imponerende engasjement og står bak fremragende forskning som virkelig utgjør en forskjell", sier Henrik Peersen, Generalsekretær i Hjernerådet.

“Jeg er dypt takknemlig og ydmyk over denne anerkjennelsen. Nevrodegenerative sykdommer representerer en enorm belastning for enkeltmennesker og samfunnet, og behovet for nye løsninger er presserende. Denne anerkjennelsen er først og fremst en hyllest til innsatsen fra dyktige kolleger, samarbeidspartnere, og en fantastisk og engasjert pasientgruppe som aktivt deltar i- og støtter forskningen. Prisen gir både inspirasjon og forpliktelse til å videreføre arbeidet med å utvikle bedre diagnostikk, behandling og, på sikt, forebygging", sier Prof. Charalampos Tzoulis.

Høykvalitets-forskning og banebrytende initiativer 

Arbeidet til professor Tzoulis og hans team har fått bred anerkjennelse, med en rekke publikasjoner i ledende vitenskapelige tidsskrifter og stor suksess i å sikre forskningsfinansiering gjennom svært konkurranseutsatte utlysninger. Han leder for tiden flere store forskningsinitiativer og sentre, inkludert Neuro‑SysMed (senter for klinisk forskning på nevrologiske sykdommer), K.G. Jebsen-senteret for Parkinsons sykdom og DECODE-PD forskningsgruppen.

I 2025 fikk han tildelt finansiering til to nye forskningssentre med fokus på tidlig oppdagelse og forebygging av nevrodegenerative sykdommer: Mohn-senteret for nevroproteksjon og Innovation Center for Neuroresilience (ICoN). Disse skal – i tillegg til å utvikle behandlinger – rette innsatsen mot personer med økt risiko for sykdom, men som ennå ikke har utviklet den. Dette skaper en unik mulighet til å gripe inn tidlig og beskytte hjernen før irreversible skader oppstår.

I sin forskningsgruppe leder Tzoulis ikke bare grunnforskning, men også en omfattende portefølje av kliniske studier.  Disse inkluderer studier på personer med Parkinsons sykdom eller atypiske former for parkinsonisme, og vil nå også rette økt oppmerksomhet mot personer med forhøyet risiko. I tillegg leder han to nasjonale forskningsplattformer (SLEIPNIR og HYDRA) som skal akselerere utviklingen av nye behandlinger. En plattformstudie er en type klinisk studie designet for å teste flere behandlinger samtidig, i stedet for å gjennomføre separate studier for hver enkelt behandling.

Hans ambisiøse og innovative ideer har tiltrukket seg sterke nasjonale og internasjonale samarbeid, og bidrar til å plassere Norge i front innen forskning på Parkinsons sykdom. Samtidig er han opptatt av å sikre reell og tydelig brukermedvirkning i sin forskning.

En tydelig stemme for økt bevissthet om hjernesykdom 

Tzoulis er også en tydelig stemme i fagfeltet. Han deltar aktivt i faglige og allmenne arenaer, samarbeider tett med ideelle organisasjoner og er i dialog med nasjonale og internasjonale beslutningstakere. Gjennom hyppige opptredener i media bidrar han til å øke bevisstheten om hjernesykdommer, og gjør samtidig kompleks vitenskap mer tilgjengelig for et bredere publikum.

Tzoulis har i betydelig grad bidratt til økt forståelse av Parkinsons sykdom og relaterte tilstander, og har vært med på å legge grunnlaget for mer presis diagnostikk og mer målrettede behandlinger. Arbeidet hans er med på å forme en fremtid der hjernesykdom kan forstås bedre, behandles mer effektivt – og på sikt også forebygges.