Unike forskningsdata på kvinnelig toppfotball gir ny innsikt innen trening og prestasjon

Forskere ved Female Football Research Centre (FFRC) ved UiT Norges arktiske universitet har de siste to årene drevet intensiv forskning på norsk, dansk og portugisisk toppseriefotball og også nivå 2 i Norge for kvinner.

– Dette har gitt oss en unik database i forhold til ulike aspekter ved kvinnelig elitefotball som blant annet kaster om på etablerte forestillinger om treningseffekt, leder av kvinnefotballsenteret ved UiT, Svein Arne Pettersen.

Resulatene presenteres nå i en spesialutgave av tidsskriftet Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, som er dedikert til kvinnefotball på elitenivå. 

– Spesialutgaven har fokus på flere prestasjonsområder innen kvinnefotball, blant annet restitusjonsstrategier, ernæring og psykologiske faktorer. Flere av temaene blir undersøkt for første gang på eliteutøvere i kvinnefotball, og derfor håper vi at denne spesialutgaven vil bidra til kjønnsbalanse i forskningen og vektleggingen av fotball hos begge kjønn, sier Pettersen.

Pettersen er gjesteredaktør av tidsskriftet, der psykologi, kosthold, fysiologi, restitusjon og helse er behandlet.Han uttrykker stolthet over at 9 av forfatterne i særnummeret er tilknyttet Female Football Research Centre ved UiT.

Les også: Får 42 millioner for å forske på kvinnelige fotballspillere 

Nye forskningsfunn fra Female Football Research Centre som presenteres i spesialutgaven:

• I det mest intense minuttet i kamp utføres like mye arbeid som det spillerne gjør i løpet av en gjennomsnittlig femminuttersperiode. Faktisk inneholder det mest intense minutt av kampen opp mot 30 flere sprintmeter, sammenlignet med de gjennomsnittlige femminuttersperioder.
  Slike korte svært intense perioder indikerer et sterkt behov for «speed endurance» trening i kvinnelig elitefotball.

• Kvinnelige fotballspillere blir mye sterkere ved å trene systematisk styrke, men oppnår ikke større hurtighet og bedre spenst av den grunn. På den annen side taper de ikke hurtighet ved å bli nektet tilgang til styrketrening (Covid)

• I likhet med elite herrefotball finner vi indikasjoner på trøtthetsutvikling i både norsk og dansk elite kvinnefotball med nedgang i intense løp i slutten av kampen sammenlignet med starten samt midlertidig umiddelbart efter de mest intense 1- og 5-minutters perioder.

• Toppfart og antall akselerasjoner er mer stabile indikatorer på fysisk form enn variasjoner i høyintense løp fra kamp til kamp. Store variasjoner i høyintense løp må ikke tolkes som endring av fysisk form.

• Maksimal styrke har liten sammenheng med høyintensivt arbeid i kamp, mens både spenst og akselerasjonstester har større sammenheng med høyintensivt arbeid under kamp. Dette bør få innvirkning på hvilke egenskaper man velger å inkludere i testbatteri for kvinnelige fotballspillere, samt hvilke egenskaper man bør trene på.

• Kvinnelige elitespillere er bedre til å tolke situasjonsbilder i trening og kamp og har bedre impulskontroll enn spillere på lavere nivå. Dessverre er det så få studier som har fulgt spillere over tid til at det er umulig å fastslå om spillerne er født sånn eller blir sånn. Derfor må man være forsiktig med å bruke disse egenskapene i kartlegging og utvelgelse av spillere.

• Kvinnelige elitespillere er mentalt tøffere enn de på lavere nivå. De takler med- og motgang bedre og er mer strukturert i sin treningshverdag.

• For første gang har Toppserien blitt analysert i forhold til hva spillerne gjør i kamp. I tillegg til keeper, som ofte ikke er med i formasjonsoppsett, stilles det svært ulike fysiske krav til for eksempel midtstoppere og kantspillere. Dette bør helt klart gjenspeiles i treningshverdagen.

Høsten 2021 forsvarte også stipendiat Sigurd Pedersen, som er tilknyttet FFRC, sin doktorgrad om trening og påvirkning på maksimal styrke hos fotballspillere. Han har undersøkt hvordan trening påvirker kvinnelige fotballspillere.

Doktorgraden er tilgjengelig her: Training and influence of maximal strength in football players - With specific emphasis on females

FFRC har kontorer på Alfheim stadion, i tilknytning til et fagmiljø med Olympiatoppen Nord, Troms Fotballkrets, Tromsø IL og Norges toppidrettsgymnas (NTG). Vi har gode fasiliteter med tilgang til treningsrom og fotballbane som egner seg for bilder/video.

Kontaktinformasjon

Professor Svein Arne Pettersen

Telefon 932 29 644

svein.arne.pettersen@uit.no

Hjemmesiden til Female Football Research Centre (FFRC)

https://uit.no/research/ffrc