2020-tallet er natur-restaureringens tiår. Dette etter at tiåret for naturbevaring og Aichimålene viste seg å være tomme ord for verdens politikere. I vinter kom en ny naturavtale på plass, men likevel har våren vært preget av elendig naturpolitikk, og norsk natur forsvinner raskere enn noen gang. 

Vi unge er bekymret for hvilket Norge vi ender med å leve i, når naturens rettsvern stadig blir svekket, i takt med at naturen alltid havner i siste rekke når avgjørelser tas.

Ei usikker framtid i møte 

Vi står overfor både en klimakrise og en naturkrise, og de forsterker begge hverandre. Naturtap fører til tapte karbonlager og global oppvarming gir helt andre forutsetninger for verdens dyre- og planteliv. Den største trusselen mot naturen er arealendringer. Både vei, hytteutbygging, datasentre og mangel på skjøtsel av kulturlandskap endrer vilkårene for verneverdig natur. 

Hvilken natur er igjen å forvalte når vår generasjon er de folkevalgte?  

Hva er naturen verdt? 

At naturen har verdier utover kroner og øre ser ut til å stadig bli glemt når regjeringen har utbyggingssaker på blokka.  

Selv utbyggingssaker uten samfunnsøkonomisk lønnsomhet blir prioritert over verneverdig natur. Naturens verdier kan vanskelig måles i økonomisk vinning, men det er fortsatt helt sentrale verdier som er satt på spill. 

Naturen gir blant annet livsviktig hjelp i klimaregulering, pollinering, beskyttelse mot ekstremvær, sykdomsregulering og vannkretsløp. Samtidig har også alle arter og økosystemer en egenverdi i seg selv.

Vern er vern 

Før nyttår kom nyheten om at miljødirektoratet avslo forslaget om ny E6 gjennom Lågendeltaet naturreservat. Likevel ble det gjort kjent at Klima- og miljødepartementet ville gå fram med utbyggingen, til tross for at direktoratet mente det ikke kunne forsvares innenfor dagens verneinstruks.  

Regjeringens løsning er å endre verneforskriften for å fjerne vernet der de ønsker å tillate anleggsarbeid.

Dette forsvarer de med at det vil avlaste dagens vei gjennom naturreservatet, men sannheten er at dette beslaglegger mer av den verneverdige naturen i Lågendeltaet. 

Saken har nettopp vært ute på høring, med klare instrukser om at det er forslaget om ny vei som ligger til grunn. Vedtaket kommer i løpet av mai, uten at nye utredninger har blitt gjort. 

De avbøtende tiltakene som nå er ute på høring er ikke i nærheten av å rettferdiggjøre det enorme inngrepet i reservatet.

I spørretimen 26. april sa Barth Eide at "Hvis naturen var det eneste hensynet så burde vi ikke bygge noe vei noe sted", men når prosjektet ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt og forskningen peker på at mer vei fører til mer bilisme - hvilke andre hensyn er det da å ta i et naturreservat?

Lågendeltasaken er et klart eksempel på at naturens rettsvern er truet. Om ikke statens strengeste vern gir reell beskyttelse, hva med all den andre naturen? 

Restaurering av natur er et viktig virkemiddel for å håndtere naturkrisa, men det er også et kostbart et. Derfor er det helt nødvendig å se verdien i den urørte verneverdige naturen, slik at restaurering ikke blir et alibi for å bygge ned sårbar natur. Økologisk kompensasjon kan ikke kompensere for uerstattelig natur.

Naturvalget 

Høstens lokalvalg må være et naturvalg. Det er kommunene som forvalter den norske naturen, og deres ansvar for å ta hensyn til kommende generasjoner kan ikke glemmes. Vi har ikke oversikt over hvor mye natur som forsvinner i Norge, og kommunene bygges ned bit for bit. For å styrke kommunenes kapasitet og tydeliggjøre deres rammer må naturverdier innarbeides i politikk, lover og plan- og utviklingsprosjekter på tvers av forvaltningsområder, og i alle sektorer. 

Dagens unge, på tvers av politisk overbevisning, står derfor samlet for å ta vare på naturen for kommende generasjoner.  

Signert av:

Natur og Ungdom 

Rød ungdom 

Sosialistisk ungdom 

Unge venstre 

Grønn Ungdom 

Changemaker 

Kristelig Folkepartis Ungdom 

Spire