Ungdommens opprop for naturens rettsvern

2020-tallet er natur-restaureringens tiår. Dette etter at tiåret for naturbevaring og Aichimålene viste seg å være tomme ord for verdens politikere. I vinter kom en ny naturavtale på plass, men likevel har våren vært preget av elendig naturpolitikk, og norsk natur forsvinner raskere enn noen gang.
Vi unge er bekymret for hvilket Norge vi ender med å leve i, når naturens rettsvern stadig blir svekket, i takt med at naturen alltid havner i siste rekke når avgjørelser tas.
Ei usikker framtid i møte
Vi står overfor både en klimakrise og en naturkrise, og de forsterker begge hverandre. Naturtap fører til tapte karbonlager og global oppvarming gir helt andre forutsetninger for verdens dyre- og planteliv. Den største trusselen mot naturen er arealendringer. Både vei, hytteutbygging, datasentre og mangel på skjøtsel av kulturlandskap endrer vilkårene for verneverdig natur.
Hvilken natur er igjen å forvalte når vår generasjon er de folkevalgte?
Hva er naturen verdt?
At naturen har verdier utover kroner og øre ser ut til å stadig bli glemt når regjeringen har utbyggingssaker på blokka.
Selv utbyggingssaker uten samfunnsøkonomisk lønnsomhet blir prioritert over verneverdig natur. Naturens verdier kan vanskelig måles i økonomisk vinning, men det er fortsatt helt sentrale verdier som er satt på spill.
Naturen gir blant annet livsviktig hjelp i klimaregulering, pollinering, beskyttelse mot ekstremvær, sykdomsregulering og vannkretsløp. Samtidig har også alle arter og økosystemer en egenverdi i seg selv.
Vern er vern
Før nyttår kom nyheten om at miljødirektoratet avslo forslaget om ny E6 gjennom Lågendeltaet naturreservat. Likevel ble det gjort kjent at Klima- og miljødepartementet ville gå fram med utbyggingen, til tross for at direktoratet mente det ikke kunne forsvares innenfor dagens verneinstruks.
Regjeringens løsning er å endre verneforskriften for å fjerne vernet der de ønsker å tillate anleggsarbeid.
Dette forsvarer de med at det vil avlaste dagens vei gjennom naturreservatet, men sannheten er at dette beslaglegger mer av den verneverdige naturen i Lågendeltaet.
Saken har nettopp vært ute på høring, med klare instrukser om at det er forslaget om ny vei som ligger til grunn. Vedtaket kommer i løpet av mai, uten at nye utredninger har blitt gjort.
De avbøtende tiltakene som nå er ute på høring er ikke i nærheten av å rettferdiggjøre det enorme inngrepet i reservatet.
I spørretimen 26. april sa Barth Eide at "Hvis naturen var det eneste hensynet så burde vi ikke bygge noe vei noe sted", men når prosjektet ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt og forskningen peker på at mer vei fører til mer bilisme - hvilke andre hensyn er det da å ta i et naturreservat?
Lågendeltasaken er et klart eksempel på at naturens rettsvern er truet. Om ikke statens strengeste vern gir reell beskyttelse, hva med all den andre naturen?
Restaurering av natur er et viktig virkemiddel for å håndtere naturkrisa, men det er også et kostbart et. Derfor er det helt nødvendig å se verdien i den urørte verneverdige naturen, slik at restaurering ikke blir et alibi for å bygge ned sårbar natur. Økologisk kompensasjon kan ikke kompensere for uerstattelig natur.
Naturvalget
Høstens lokalvalg må være et naturvalg. Det er kommunene som forvalter den norske naturen, og deres ansvar for å ta hensyn til kommende generasjoner kan ikke glemmes. Vi har ikke oversikt over hvor mye natur som forsvinner i Norge, og kommunene bygges ned bit for bit. For å styrke kommunenes kapasitet og tydeliggjøre deres rammer må naturverdier innarbeides i politikk, lover og plan- og utviklingsprosjekter på tvers av forvaltningsområder, og i alle sektorer.
Dagens unge, på tvers av politisk overbevisning, står derfor samlet for å ta vare på naturen for kommende generasjoner.
Signert av:
Natur og Ungdom
Rød ungdom
Sosialistisk ungdom
Unge venstre
Grønn Ungdom
Changemaker
Kristelig Folkepartis Ungdom
Spire
Nøkkelord
Kontakter
Mari QvillerFaggruppeleder NaturNatur og ungdom
Tel:40554424Tel:40554424mariq@nu.noGina GylverLederNatur og Ungdom
Tel:98153011Ginag@nu.noBilder

Om Natur og Ungdom
Følg pressemeldinger fra Natur og Ungdom
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Natur og Ungdom på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Natur og Ungdom
Aksjonistene opphever blokadene: setter seg ned foran slottet under kongen i statsråd3.3.2023 09:43:52 CET | Pressemelding
Fosenaksjonistene avslutter aksjonene på dag 8.
Natur og Ungdom varsler sivil ulydighet for Lågendeltaet13.2.2023 08:01:49 CET | Pressemelding
Fredag kom nyheten om at regjeringen vil endre verneforskriften i Lågendeltaet naturreservat for å gi plass til ny firefelts E6, til tross for at miljødirektoratet sa nei til utbyggingen i verneområdet. Natur og Ungdom varsler mandag morgen at de vil mobilisere til store lenkeaksjoner for å redde Lågendeltaet dersom regjeringen ikke snur i saken.
Natur og ungdom mener Barth Eide har sviktet10.2.2023 15:12:39 CET | Pressemelding
Samferdselsministeren og Finansministeren kalte torsdag ettermiddag inn til pressekonferanse om ny E6 på Biltema Lillehammer. Natur og Ungdom fikk beskjed om pressekonferansen torsdag kveld og reiste i all hast for å være til stede for å kjempe for vernet av Lågendeltaet. Espen Barth Eide deltok ikke på pressekonferansen.
Natur og Ungdom skal seile på tokt for klima og miljø16.12.2022 07:58:00 CET | Pressemelding
I dag lanserer Natur og Ungdom påmelding til Ungdommens Miljøskute. Sommeren 2023 skal til sammen over 120 seile langs store deler av norskekysten med fullriggeren Sørlandet for å sette fokus på vår tids viktigste sak.
OPPROP: Boikott oppdrettlaks - Laksen inn i lukkede anlegg!8.11.2022 08:58:41 CET | Aktuelt
I to tiår har rømt oppdrettslaks og lus fra oppdrettsanlegg blitt identifisert som villaksens største trussel. I to tiår har vi visst at lukkede merder ville løst problemene. Og i to tiår har næringen fått fortsette som før, og motarbeidet tiltak som monner. Villaksen havnet på rødlista for første gang i 2021, og oppdrett står for de største truslene mot villaksen. Store mengder lakselus sprer seg ut av oppdrettsanleggene ut i fjordene, og vill laksefisk som villaks og sjøørret lider store skader av dette. Sammen med genetisk innkryssing av rømt oppdrettslaks gjør det at mye færre vill laksefisk overlever og kommer tilbake til elvene for å gyte. Flere titalls millioner laks dør i merdene på grunn av dårlig fiskehelse hvert år. I 2021 var det hele 54 millioner som døde og dermed ikke ble utnyttet som mat. Fôrrester og ekskrementer bidrar til overgjødsling av havbunnen under anleggene, og kan være svært negativt for det viktige kystfisket etter blant annet torsk og sei. I en tid med gjød
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom