Aksjonerer for urfolksrettigheter utenfor Statkraft-konferanse: Hang opp banner fra Nasjonalmuseets balkong

·Vi håper statsministeren ser budskapet vårt når han går inn for å åpne konferansen. Statkraft er hovedeier av det ene vindkraftanlegget på Fosen. På Støres vakt har dette statseide selskapet ikke bare forblitt eier av det pågående menneskerettighetsbruddet på Fosen i over 600 dager, men de tråkker på urfolks rettigheter i Chile. Det er helt kritisk for legitimiteten til det grønne skiftet og Norges rykte at Statkraft respekterer urfolks menneskerettigheter og sårbar natur. Men det vi ser på Fosen og i Chile er grønn kolonialisme og en forlengelse av en politikk der man tar seg til rette på andres land og bruker det grønne skiftet som skalkeskjul. Urfolk verden over rammes allerede særlig hardt av klimaendringene, og skal ikke måtte ofre enda mer for storsamfunnets behov. Vi trenger mer fornybar energi, men det kan ikke bygges på rettighetsbrudd, sier Gina Gylver, leder i Natur og Ungdom.

Denne morgenen har aktivister fra organisasjonene Latin-Amerikagruppene, Natur og Ungdom og NSR-Nuorat stått med banner og slagord ved konferansens start. Klokka 10.30, klatret aktivister opp og hang det ti meter lange banneret fra balkongen. Senere på dagen vil det bli kulturell markering utenfor museet. Organisasjonene vil bruke anledningen der Statkraft samler norske aktører, politikere og internasjonale gjester til å sette fokus på Statskrafts kontroversielle prosjekter. På Fosen er Statskraft hovedeier av Fosen Vind som drifter vindturbinene på Storheia og som Høyesterett for over 600 dager siden fastslo at strider med menneskerettighetene til Fosensamene. I Chile bygger Statkraft ut flere vannkraftverk i elva Pilmaiquén sør i landet, en hellig elv for Mapuchefolket, til store protester. 

·Det mange ikke vet er at norske Statkraft bygger ut mange kontroversielle prosjekter over hele verden. Når de virkelig overkjører sårbare grupper slik vi ser på Fosen og i Chile, er vi nødt til å få fram i lyset hva som skjer. Som statseid selskap har de et enormt ansvar og deres prosjekter blir en debatt for hele Norge. På Fosen var rettssaken om menneskerettighetsbrudd i gang, men Statkraft valgte likevel å bygge ut. I Chile kjøpte de seg en konflikt da de tok over vannkraftprosjektet i Pilmaiquén. Istedenfor å lytte til urfolket, har de gått videre med begge de katastrofale planene, sier Larissa Avelar, styreleder i Latin-Amerikagruppene.

Samme dag er det også en markering utenfor den norske ambassaden i Santiago, Chile, der representanter fra Mapuchefolket demonstrerer mot Statkrafts prosjekt. 

Mange Mapuchesamfunn har på tross av utbyggingsprosjekter i regi av den chilenske staten og utenlandske selskaper, kjempet for å opprettholde kultur og tradisjoner, der vann og natur spiller en sentral rolle. Det innebærer tilgang og rettigheter til sine opprinnelige områder, som blant annet rommer arkeologiske og seremonielle steder. I tillegg er det sårbare økosystemet i området er under høyt press. Protester fra urfolket har blitt kriminalisert og møtt med politivold. Militarisert politi (Carabineros) møtte protesterende medlemmer av Mapuche-willichesamfunn i motstand mot Statkraft med stålhagl og tåregass, februar i år. Politiet står permanent utstasjonert ved Statkraft byggeplass. 

Machi Milliary Huichalaf er en av Mapuchefolkets ledere og står i front for urfolkets kamp mot Statskrafts prosjekt i Chile. I mai besøkte hun Norge og nå sender hun et budskap til Statkraft og norske politikere:

·Vi har opplevd bred støtte fra det norske sivilsamfunn i vår kamp. Vårt mål er at Statkraft endelig tar ansvarfor prosjektene sine, som skaper splittelser i vårt lokalsamfunn og setter vår kultur og eksistens i fare for utslettelse, sier machi Millaray Huichalaf

Statkraft har planlagt å utvide investeringer av vann- og vindkraftverk og solcelleparker i Europa, Latin-Amerika og Asia i årene fremover. Vi står i fare for å ofre urfolkskultur og naturmangfold. Organisasjonene bak markeringene krever at Statkraft tar ansvar for å gjennomføre prosesser og konsultasjoner i tråd med ILO-konvensjon 169 og gjeldende retningslinjer for ansvarlig næringsliv. De krever at det statseide selskapet bevarer legitimiteten til det grønne skiftet ved å ivareta urfolks rettigheter og naturmangfold.