Ultralyd og AI-roboter bistår i kampen mot "usynlig" nano-plast

COVID-pandemien har snudd hverdagen vår på hodet, men det har også gitt oss et økt plastproblem. Munnbind på avveie gir grobunn for såkalt mikro- og nanoplast. Disse partiklene er så små at de ikke lett lar seg fange, og dette er grunn til bekymring.

Nå skal forskerne i prosjektet In-No-Plastic, et nylig lansert EU H2020 forsknings- og innovasjonsprosjekt, sørge for at munnbind og annet plastsøppel ikke forblir et miljøproblem. Ved å kombinere ultralydmetodikk med andre innovative løsninger skal de sørge for et plastfritt miljø og forvandle avfall til nyttige produkt.

Prosjektet skal utarbeide tre ulike løsninger som dekker ulike typer plastforurensning. De tre teknologiske løsningene blir testet i ulike miljøer: et industriområder i Nederland og turiststrender- og naturområder i Kroatia, Italia, Nederland og Storbritannia. Mot slutten av prosjektet skal så mye som 90 prosent av søppelet være fjernet fra disse stedene. Dette vil gi ha en positiv, langsiktig innvirkning på både økosystem og dyreliv.

Ultralydbølger skal få plasten til å flokke seg

Den første teknologien er rettet mot mikro- og nanoplast. Til sammenligning er mikroplast mindre enn et pepperkorn, og nanoplast er så smått at vi kun ser dem gjennom linsen til et mikroskop (1/1000 av en millimeter).

For å få bukt med mikro- og nanoplasten skal forskerne benytte seg av ultralyd, flokkuleringsmidler og en trommel for å samle opp og sile ut avfallet avløpsvannet. Dette får nemlig plastpartiklene til å samle og klumpe seg sammen slik at de blir enklere å fange. Et kjølevannssystem skal fungere som et filter for å fjerne mikroplast som sirkulerer i elven. Plasten som samles opp blir analysert slik at vi får verdifull informasjon om hva slags type plast det er snakk om, og hvordan den best kan gjenvinnes.

– Vi er glade for å være med på å utvikle løsninger som holder plast vekk fra naturen og heller sørger for å gi plasten nytt liv og støtte overgangen fra en "bruk og kast"-modell til en verden basert på sirkulærøkonomiske prinsipper, sier Susie Jahren, forretningsutvikler i SINTEF.  

Strandryddere får hjelp og belønning for strevet

Frivillig strandryddig er en aktivitet som øker i popularitet. Nå får de ivrige søppelplukkerne selskap av AI-roboten "SEEKer". Dette er prosjektets andre middel for å rydde plast av veien. Den bruker maskinlæring til å identifisere, overvåke og plukke plastsøppel på sin vei. Den skal også plukke søppel der det er vanskelig å komme til.

Prosjektets tredje leveranse er myntet på de frivillige som bidrar til å holde strendene rene. En app, utviklet av det norske selskapet Empower, fungerer som et "pantesystem" for plast. Dette skal oppmuntre til strandryddig og ivrige søppelplukkere får betaling i for av rabattkuponger eller gaver. Appen samler inn informasjon som vil gi viktig kunnskap om ulike typer plastforurensning, hvor plasten er funnet, tilstand og hvordan den innsamlede plasten bli resirkulert til nye produkter, noe som støtter sirkulær økonomien.

– Jeg tror det er viktig at folk ser forsøplingsproblemet på kloss hold, og får et forhold til hvordan vi behandler miljøet. Slik at vi kan bygge opp et bånd mellom oss og miljøet, et bånd som er svekket i vår moderne sivilisasjon. Dette er nøkkelen til å utgjøre en større forskjell, sier Davide Poletto, direktør i prosjektpartneren Venice Lagoon Plastic Free.

In-No-Plastic er en del av EUs rammeprogram ”Pilot action for the removal of marine plastics and litter” (EU Horizon2020 GA: 101000612) og varer i tre år.