Ukraina-krigen forsinker ikke Europas energiomstilling

• Europa avkarboniseres raskere. Forbruket av gass blir 9 prosent lavere enn tidligere antatt i 2024.
• De europeiske utslippene av klimagasser blir 580 millioner tonn (dvs. 2,3 prosent) lavere i perioden 2022–2030 sammenlignet med et scenario uten invasjonen.
• Europa vil selv produsere 12 prosent mer gass innen 2030 sammenlignet med tidligere scenarier.
• Russlands gass-eksport faller. Det asiatiske markedet vil ikke kompensere fullt ut for synkende etterspørsel i Europa.
• Strømprisene holder seg høye i lang tid. Også batteriprisene stiger, som følge av energi- og råvareutfordringer globalt.

Energiomstillingen i Europa øker i hastighet, med mindre bruk av fossile energikilder og lavere klimautslipp, når kontinentet avstår fra russisk gass. Russlands invasjon av Ukraina har skapt nye forutsetninger for energiomstillingen og DNV har således oppdatert sine prognoser. I 2024 vil 34 prosent av Europas[1] energiforbruk komme fra ikke-fossile drivstoffer, dette er to prosentpoeng høyere enn hva prognosene viste i fjor. Tilsvarende vil det samlede forbruket av gass være 9 prosent lavere enn hva prognosene viste før invasjonen. Ny kapasitet kommer i høy grad fra solenergi, som vil vokse 20 prosent mer enn tidligere antatt innen 2026. Den utsatte nedstengingen av noen av Europas kjernekraftverk bidrar ytterligere til reduserte utslipp.

På kort sikt vil økt bruk av kjernekraft bidra mest til kutt av klimagasser. Snart tar imidlertid sol og vind over, og vil være den viktigste grunnen til utslippsreduksjonen frem mot 2030. I Europa vil utslippene fra energi bli 2,3 prosent lavere i perioden 2022–2030 sammenlignet med en utviklingsbane uten invasjonen. Dette skyldes mer kapasitet fra karbonfri energi (fornybar og kjernekraft), energieffektivisering og, på kort og mellomlang sikt, lavere økonomisk vekst.

«Europas ledere klarer å håndtere to kriser samtidig. Som under pandemien opprettholdes energiomstillingen i regionen. Resultatet er økt energisikkerhet, samtidig som utslippene reduseres», sier Remi Eriksen, konsernsjef i DNV.

Russland vil forsøke å finne nye gassmarkeder i Asia, men vil bare delvis lykkes med dette. Det skyldes i hovedsak manglende infrastruktur. DNV anslår derimot at Europa vil produsere 12 prosent mer egen gass i 2030, noe som gjenspeiler industriens reaksjon på høyere olje- og gasspriser på kort sikt og et tilsvar på EUs oppfordring om å levere mer gass. LNG er viktig, men mengden av importert LNG begrenses av Europas kapasitet til å ta imot slik gass. Utbygging av LNG-havner og ytterligere infrastruktur kommer, men forventes å ta 2–5 år.

Høye energipriser og energiknapphet gir en risiko for overkapasitet i olje- og gassektoren mot slutten av tiåret. Med lavere vekst i BNP samt redusert globalisering som følge av konflikten, vil etterspørselen trolig synke ytterligere.

«Krigen i Ukraina har ført til uro i energimarkedene, men skiftet bort fra fossile energikilder er fortsatt det viktigste. Energiselskapene må nå foreta en nøye avveining mellom å dekke det kortsiktige tilbudsunderskuddet for olje og gass, og samtidig unngå å bli sittende med kapasitet som vil vise seg verdiløs på lengre sikt», sier Sverre Alvik, forskningsleder energiomstilling og ansvarlig for DNVs Energy Transition Outlook.

Forbrukerne kan ikke vente seg lavere strømpriser med det første. I 2024 vil strømprisene være ytterligere 12 prosent høyere enn de ville ha vært uten sanksjonene mot Russland. Med økte råvarepriser og dyrere batterier, forsinkes dessuten elbil-veksten i Europa. Prognoser før invasjonen tilsa at halvparten av nybilsalget ville være elektrisk i 2027. Dette har DNV nå justert til 2028. Denne utviklingen kan imidlertid endres ved politiske vedtak og insentiver for økt elbilsalg.

Om rapporten

DNVs modell for systemdynamisk analyse av energiomstillingen gir innsikt i hvordan økonomi, teknologi, geografi og politikk påvirker hverandre. Modellen ligger til grunn for rapporten Energy Transition Outlook, som gir en sannsynlig prognose for sammensetningen av energibalansen frem til 2050. Denne pressemeldingen tar utgangspunkt i en ny analyse, der det er lagt til grunn at Europa vil kutte import av gass fra Russland med 80 prosent i 2023 og 100 prosent i 2025.

Les mer på eto.dnv.com

[1] I DNVs modell omfatter Europa alle de europeiske landene inkludert de baltiske, men ikke Russland, Ukraina, Hviterussland og Tyrkia.