Trygg opprydding etter norsk atomeventyr

- Atomreaktorene har vært viktige for Norge, det var staten som satte i gang atomeventyret etter andre verdenskrig. Nå starter vi en stor oppryddingsjobb som vil ta lang tid og koste mye penger. Det kan være så mange som 15 Storting fremover som vil være involvert i beslutninger knyttet til oppryddingsarbeidet. Dette stiller krav til planlegging og gode politiske prosesser. Vi må finne gode og forutsigbare løsninger som både er tverrpolitiske og langsiktige, sier næringsminister Iselin Nybø.

Norge var tidlig ute med atomanlegg

Norge var tidlig ute med å forske på sivil bruk av atomkraft etter andre verdenskrig. Norge var det sjette landet i verden som bygde en atomreaktor, da den første reaktoren startet opp på Kjeller i 1951. Den norske satsingen skulle se på sivil bruk av atomkraft til energiforsyning og transport. Satsingen var en viktig del av industrireisingen og moderniseringen av Norge i etterkrigstiden. Etter nedstengingen av de siste reaktorene, Haldenreaktoren i 2018 og JEEP II reaktoren på Kjeller i 2019, går den norske nukleære virksomheten over i en opprydningsfase.

-Vi må ta tak i disse utfordringene nå, og derfor har regjeringen allerede satt i gang en rekke tiltak og utredninger. Staten var med på oppstarten av arbeidet med de norske atomreaktorene, og tar nå en aktiv rolle i oppryddingen etter reaktordriften. Regjeringen vil ha fokus på miljø, helse, sikkerhet, åpenhet og kostnadseffektive løsninger i oppryddingsarbeidet, sier næringsminister Iselin Nybø. 

Om stortingsmeldingen
Stortingsmeldingen viser historien bak den norske atomsatsingen og prinsipper og mulige løsninger for opprydning av reaktorene. Dessuten handler den om lagring og deponering av avfall, statlig ansvar og organisering av arbeidet.

Det må bygges nye anlegg, deponier og lagre for atomavfallet, og en del av det brukte brenselet fra atomreaktorene må muligens behandles i utlandet før det kan deponeres.

Stortingsmeldingen skal bidra til at Norge får en trygg og kostnadseffektiv håndtering av norsk radioaktivt avfall og nedbygging av atomanlegg, åpenhet og forutsigbarhet i oppryddingsarbeidet og en forankring i Stortinget om statens ansvar og strategi. Regjeringen legger frem denne stortingsmeldingen forholdsvis tidlig i arbeidet med oppryddingen og flere sentrale problemstillinger vil fortsatt være under utredning når meldingen legges frem. Når regjeringen likevel velger å legge frem en stortingsmelding på dette tidspunktet skyldes det en rask økning i de årlige statlige bevilgningene til oppryddingen, og behovet for å se disse i sammenheng med en bredere statlig strategi for oppryddingsarbeidet.