Endringene i anskaffelsesloven trer i kraft – skal gjøre innkjøp enklere

– Vi gjør regelverket enklere å bruke i praksis. Målet er å frigjøre tid og ressurser hos kommuner og statlige virksomheter, slik at de kan gjennomføre gode og effektive innkjøp, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

Mer fleksibilitet for mindre anskaffelser

En av de viktigste endringene er at terskelverdien for når regelverket gjelder, er hevet fra 100 000 kroner til 500 000 kroner, eksklusive merverdiavgift.

– Det gir større handlingsrom til å gjøre mindre innkjøp på en mer effektiv måte. Det vil redusere unødvendig byråkrati, bidra til lavere transaksjonskostnader og gjøre hverdagen enklere for innkjøpere, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

Endringen kan også gjøre det enklere for oppdragsgivere å handle fra små, lokale leverandører, for eksempel innen mat og andre mindre leveranser.

– Forenkling betyr ikke mindre ansvar. Oppdragsgivere må fortsatt opptre profesjonelt og sikre effektiv og bærekraftig bruk av fellesskapets midler. Dette er også viktig for å opprettholde tillitten til det offentlige, sier næringsministeren.

Ny bestemmelse om sikkerhet og beredskap

Loven får en egen bestemmelse om sikkerhet og beredskap, som tydeliggjør at dette er hensyn som oppdragsgivere bør ivareta i sine anskaffelser.  

– I en verden med krig og økende geopolitisk uro kreves det økt aktsomhet – også i offentlige anskaffelser, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

Nærings- og fiskeridepartementet og Justisdepartementet arbeider med en oppdatert veileder om sikkerhet og beredskap i offentlige anskaffelser.

Samler regler om samfunnshensyn

I dag er reglene om samfunnshensyn spredt i lov og ulike forskrifter. Lovendringene viderefører i hovedsak disse reglene, men samler dem i anskaffelsesloven. Dette gjelder blant annet kravene i Norgesmodellen og hovedregelen om 30 prosent vekting av klima- og miljøhensyn. Det vil gjøre regelverket mer oversiktlig og brukervennlig når det nå samles et sted.

Arbeidet med forenkling fortsetter

Dette er første fase i et større forenklingsarbeid. Opphevingen av § 4 om grunnleggende prinsipper vil først tre i kraft når nytt, nasjonalt anskaffelsesregelverk er på plass. Arbeidet må også ses i sammenheng med EUs pågående revisjon av anskaffelsesdirektivene. Forslaget til nye direktiver skal etter planen ferdigstilles innen utgangen september 2026. Regjeringens videre arbeid henger sammen med EU-prosessen, og departementet følger utviklingen tett for å ivareta norske interesser.

Hovedinnholdet i lovendringene

• Bærekraft tas inn i formålsbestemmelsen, samtidig som om sammenhengen mellom effektivitet og bærekraft klargjøres i en definisjon
• Hensynet til sikkerhet og beredskap løftes fram og synliggjøres i formålsbestemmelsen
• Innslagspunktet for når loven kommer til anvendelse økes fra dagens 100 000 kroner til 500 000 kroner
• Kravene i Norgesmodellen som blant annet lønns- og arbeidsvilkår og lærlinger lovfestes og samles i loven
• Hovedregelen om 30 prosent vekting av klima- og miljøhensyn videreføres i all hovedsak
• Krav til ivaretakelse av menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold videreføres
• Forskriftshjemmel for å vedta standardiserte minimumskrav og -kriterier om klima og miljø
• Ny bestemmelse om sikkerhet og beredskap
• Ny plikt til å ha anskaffelsesstrategi og rutiner for å ivareta relevante samfunnshensyn
• Ny bestemmelse om innovasjon som synliggjør mulighetene oppdragsgiver har til å fremme innovasjon gjennom sine anskaffelser