Nettstedet E24 har den siste tiden hatt flere reportasjer om temaet: Siden 2014 har kriminelle blitt dømt til å betale 1,9 milliarder kroner i inndragningskrav til staten. Bare 343 millioner av disse har blitt innbetalt. Fra 2018 til 2021 er dessuten antallet utbytteinndragninger halvert, viser tall fra Politidirektoratet. Dette til tross for at det i flere tiår har vært et mål for politi og påtalemyndighet at mer penger fra kriminelle skal inndras.

Jusprofessor Jon Petter Rui ved Universitetet i Bergen peker i et intervju med E24 på flere grunner til at politiet ikke er blitt bedre på inndragning:

-  Når man starter en straffesak må man etterforske med tanke på inndragning fra starten, og sikre det man skal inndra tidlig. Ser man på land der inndragning fungerer, ser man at de er tidlig ute med å ta beslag i, eller på annen måte sikre verdier, til senere mulig inndragning.

Høgskolelektor Inger A. E. Coll ved Politihøgskolen er tydelig i sin kommentar til dette materialet.

-  Inndragning av utbytte er ett av de viktigste verktøyene mot ny kriminalitet. Ressurssituasjonen for politi, påtalemyndighet og andre kontrolletater er krevende. Men det vi i hvert fall kan gjøre er å heve kompetansen i politiet og andre relevante etater. Med økt kunnskap om mulighetene i etterforskning av straffesaker og samarbeid med andre kan vi få til mye på denne fronten.  

Politihøgskolen tilbyr nå tre ulike utdanninger mot økonomisk kriminalitet, til ansatte i politiet og samarbeidende etater. Les mer her.