Transportsektoren er langt unna Paris-målene

I løpet av de neste tre tiårene vil den globale kjøretøyparken øke fra 1,2 milliarder til 2 milliarder kjøretøy, antall passasjerflyreiser vil øke med 130 prosent og frakt til sjøs vil øke med 35 prosent.

Elektrisitet fortsetter å vinne terreng i sektorer som tidligere ble ansett som vanskelige å elektrifisere, inkludert tungtransport og luftfart over korte avstander, som kortbanenettet i Norge. Bruken av elektrisitetsbasert transport vil øke fra én prosent i dag til 23 prosent i 2050, ifølge DNVs nye rapport «Transport in transition».

Viktig å fremskynde omstilling

Rapporten er en grundig analyse av energiomstillingen i transportsektoren. Denne sektoren regnes som den mest dynamiske av de energikrevende sektorene mot 2050. Rapporten bygger på DNVs modell Energy Transition Outlook. Den utforsker omfattende og nødvendige endringer innen bruk av drivstoff, elektrifisering og infrastruktur, for å kunne transportere stadig flere mennesker og mer gods, samtidig som sektoren avkarboniseres.

Til tross for at transportsektorens etterspørsel etter olje forventes å halveres, er det ikke nok til å oppfylle målene i Parisavtalen. I dag står transport av passasjerer og gods for omtrent en fjerdedel av globale energirelaterte CO2-utslipp, en andel som vil øke til 30 prosent innen 2050.

Vei leder an foran sjø- og luftfart
Innen veibasert transport vil bruk av fossilt brensel falle fra dagens 38 millioner fat per dag til 19 millioner fat per dag i 2050, og redusere sin andel av veisektorens energiforbruk fra 91 prosent til 57 prosent.

Miksen av drivstoff i den maritime sektoren vil endres betydelig i løpet av de kommende tiårene som følge av avkarbonisering. Innen 2050 vil drivstoffet sannsynligvis gå fra å være nesten utelukkende oljebasert til en energimiks som består av 50 prosent hydrogenbasert lav- og nullkarbonbrensel, 19 prosent naturgass og 18 prosent biomasse. Elektrisitet vil bare utgjøre fire prosent, knyttet til korte transportstrekninger og havneopphold for større fartøy.

Forbruket av hydrokarboner i luftfart vil derimot være nesten uendret frem til 2050, men forbruket vil da være en miks av 60 prosent hydrokarboner og 40 prosent lav- og nullutslippsdrivstoff.

– Denne rapporten belyser utfordringene transportsektoren står overfor, og peker på områder hvor det er behov for ytterligere politiske tiltak og investeringer for å fremskynde avkarbonisering. Det haster å innføre pålitelige, ikke-fossile drivstoff som bidrar til utslippsreduksjon, spesielt innen sjø- og luftfart. Det er viktig at myndighetene øker støtten til utvikling, pilotprosjekter og kommersiell skalering av bærekraftig drivstoff i hele transportsektoren, sier Remi Eriksen, konsernsjef i DNV.

Én løsning dekker ikke behovet

Rapporten understreker at det ikke finnes en enkelt løsning for transportsektoren, men at det er behov for en rekke forskjellige energikilder for å imøtekomme utfordringene. For eksempel bruk av batteridrevne kjøretøy for personbiler og lastebiler, brenselcelle-elektriske kjøretøy for langdistanse tungtransport, og biodrivstoff eller hydrogenbaserte, syntetiske lav- eller nullutslippsdrivstoff for sjø- og luftfart.

Et lyspunkt er luftfartssektorens innsats for å redusere utslipp, som ifølge rapporten resulterer i at biodrivstoff vil utgjøre en fjerdedel av etterspørselen i luftfart innen 2050. Bærekraftig drivstoff vil mest sannsynlig være mer kostbart enn fossilt drivstoff. Politisk støtte er derfor viktig for å sikre økning i avansert, bærekraftig biodrivstoff til luftfarten.