I en undersøkelse Medietilsynet gjorde i hele befolkningen i 2019, svarte halvparten at de det siste året hadde kommet over en nyhet de mistenkte kunne være usann. Blant de unge svarer altså en høyere andel at de har opplevd det samme.

 – Ungdom er i større grad enn andre grupper på sosiale medier, der vi vet at det er lett å spre falske nyheter. Det kan være én årsak til at de svarer som de gjør. En annen årsak kan være at de unge er mer oppmerksomme på faren for falske nyheter, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

Få sjekker saker de tror er falske

Flertallet av de unge som svarte at de hadde sett en nyhet de trodde var falsk, sjekket ikke saken nærmere, viser Medietilsynets undersøkelse. Nær én av tre sjekket opp saken gjennom nettsøk, mens én av fem sjekket kjente nyhetskilder. Jentene sjekker gjennomgående i større grad enn guttene.

– Mange ungdommer er åpenbart klar over at de kan eksponeres for falske nyheter, og den bevisstheten er bra. Men flere trenger å kjenne metoder og verktøy for å kunne sjekke saker de mistenker at ikke er sanne, sier Velsand.

Medietilsynet er opptatt av kritisk medieforståelse må få større plass i undervisningen fra tidlig alder.

– Det bra at temaer som nettvett og kildekritikk får større plass i læreplanene fra høsten. Men for at endringene skal ha ønsket effekt, må også lærerne få et kompetanseløft, sier Velsand.

Medietilsynet vil ha nasjonal strategi for barn og medier

Medietilsynet presenterer onsdag 26. februar resultater om barn og unges erfaringer med falske nyheter fra undersøkelsen Barn og medier 2020 på et seminar for lærere om kildekritikk i klasserommet. Det gjør vi i samarbeid med Faktisk.no og deres nye skoleprosjekt Tenk. Sammen med Faktisk.no og Utdanningsdirektoratet har Medietilsynet også laget et undervisningsopplegg for ungdomsskoletrinnet: Falske nyheter – kritisk medieforståelse.

 – Det må jobbes mer helhetlig og koordinert for å styrke og utvikle de unges kritiske medieforståelse, og Medietilsynet mener derfor det er på tide med en nasjonal strategi for arbeidet med barn og medier. Barna må bli kompetente mediebrukere fra ung alder, for å kunne navigere aktivt og trygt i et stadig mer komplekst medielandskap, sier Velsand.

Omfattende undersøkelse om norske barn og unges mediehverdag

Medietilsynet har siden 2006 samlet inn data om barn og unges mediehverdag annethvert år gjennom Barn og medier-undersøkelsen. I årets undersøkelse har cirka 3400 9 – 18-åringer fra 51 skoler over hele landet deltatt.

Norske 13 – 18-åringer om falske nyheter og kildekritikk:

• To av tre 13 –18-åringer har i løpet av det siste året sett en nyhet de mistenkte var falsk. Andelen øker med alderen: 54 prosent av 13 – 14-åringene og 81 prosent av 17 –18-åringene har kommet over en nyhet de mistenkte var falsk det siste året.
• 66 prosent av 13 – 18-åringene som det siste året har sett en nyhet de mistenkte var usann, så dette sist på sosiale medier.
• Flertallet av 13 –18-åringene som det siste året kom over en nyhet de mistenkte var falsk, gjorde ingenting med det (60 prosent).
• 30 prosent sjekket opp den falske nyheten gjennom nettsøk.
• 21 prosent sjekket opp den falske nyheten gjennom kjente nyhetskilder.

Les Barn og medier 2020:  Delrapport 2 om kildekritikk og falske nyheter

 Ved pressehenvendelser, ta kontakt med Nina Bjerke.