To av tre i Distrikts-Norge vil ha avgiftskutt på drivstoff

Denne saken er korrigert 09.11 og vi har presisert at i Sverige ble en kontantstøtte foreslått av regjeringen, men ikke vedtatt.

- To av tre i distriktene etterlyser avgiftskutt på drivstoff, sier Ingunn Handagard, pressesjef i NAF.

På landsbasis er det 44 prosent som vil ha kutt i drivstoffavgiftene, mens 66 prosent oppgir at fortsatt strømstøtte er viktig for sin økonomiske trygghet. I Distrikts-Norge er tallene snudd. Her svarer 66 prosent avgiftskutt på drivstoff og 49 prosent strømstøtte. Det kommer frem i en ny landsrepresentativ undersøkelse gjort av Norstat for NAF.

- I mange distriktskommuner, spesielt i Nord- og Midt-Norge der strømprisen har vært lavere, gjør de skyhøye drivstoffprisene et større innhogg i økonomien enn det strømmen har gjort til nå. Men det er ingen tegn til at energikrisa er på hell, og det er viktig at regjeringen skaper trygghet for folk både i by og bygd, sier Handagard.

6 måneder med over 20 kroner literen

Fra mars i år har literprisen på bensin og diesel ligget over 20 kroner i snitt. NAF mener kutt i avgiftene er nødvending. Et annet tiltak som ville hjulpet er direktestøtte til bilistene, slik regjeringen i Sverige foreslo. 

- Strømstøtten går ut til alle, mens kutt i drivstoffavgiftene vil gi en håndsrekning til bilistene som har levd med høye priser lenge nå. Folk i distriktene er avhengige av bilen i hverdagen, og færre har gått over til elbil i Distrikts-Norge, sier Handagard.

Trygghet for bileierne

Nå krever medlemsorganisasjonen at regjeringen innfører ordninger som er målrettet til eierne av diesel- og bensinbiler. NAF har regnet ut at det koster nesten syv ganger så mye å fylle dieselbilen som å lade elbilen.

- I distriktene er avgiftskutt på bensin og diesel svært viktig for folks økonomiske trygghet nå, sier Handagard.

Strømstøtten treffer elbileierne

Det er blant folk med lave og middels inntekter og i distriktene vi finner flest som etterspør avgiftskutt på drivstoff. Men der distriktene skiller seg ut ved at en lavere andel peker på strømstøtten, er kravet om fortsatt strømstøtte sterkt også blant folk med inntekter opp til 600 000.

- Strømstøtten er viktig i alle grupper av befolkningen, men har mest betydning der strømprisen er høy. Det er blant elbileierne vi finner flest som sier fortsatt strømstøtte vil gi dem trygghet fremover, hele 70 prosent. Det ikke rart med tanke på at strømstøtten dekker om lag to tredjedeler av regninga når du lader elbilen hjemme, sier Handagard.

Bakgrunn:

Landsrepresentativ undersøkelse utført av Norstat for NAF, september 2022, utvalg 1005.

Spørsmål: Hvilke tiltak er det viktigst at regjeringen gjør for å skape trygghet for din økonomi fremover? Flere svar mulig, gruppert etter sentralitet. 

Grupperingen etter sentralitet er utarbeidet av SSB og gir et mål på en kommunes sentralitet, basert på avstander til arbeidsplasser og servicetilbud. Mest sentrale strøk (kategori 1) er Oslo og enkelte omkringliggende kommuner. Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Drammen, Fredrikstad mfl. tilhører sentralitetsgruppe 2. Noen eksempler på de mest perifere kommunene (kategori 6) er Gratangen, Dyrøy, Ulvik, Lavangen, Beiarn, Moskenes og Hasvik.

		Sentralitet etter SSBs indeks
	TOTAL	1+2	3+4	5+6
Kutt i avgifter på drivstoff	44%	30%	55%	66%
Kutt i andre avgifter, som bompenger	24%	23%	25%	23%
Direkte kontantstøtte til bileiere	3%	2%	4%	2%
Fortsatt strømstøtte	66%	66%	70%	49%
Lavere skatt	28%	27%	29%	29%
Annet	10%	10%	10%	9%
Det er ikke nødvendig med slike tiltak	9%	12%	5%	10%