Tips for en grønnere jul
I denne artikkelen har vi bedt om NMBU-forskernes beste tips. Og de starter allerede ved julebaksten.
Kutt ned på brød og kaker
Tora Asledottir er stipendiat ved Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap. Hennes beste råd for en bærekraftig julefeiring er å bruke lokale råvarer i matlagingen.
– Spis sesongens grønnsaker! Det vil egentlig komme av seg selv, siden de tradisjonelle julerettene våre baserer seg på hva som var tilgjengelig av råvarer på denne tiden av året. Reduserer du i tillegg kjøttmengden litt, kan du trygt kalle julematen bærekraftig, sier hun.
Også til julebaksten anbefaler hun å velge kortreiste råvarer. Er du så heldig at du har et gårdsutsalg i nærheten av der du bor, kan det være en god idé å handle der. Det er også mulig å få tak i lokale råvarer i matvarebutikker med stort utvalg.
– Hvis du kjøper ferdigbakst, bør du prøve å unngå importerte brødvarer, legger Asledottir til.
Det som skaper mest matsvinn i norske husholdninger, er imidlertid noe vi spiser året rundt – nemlig brød og bakevarer.
– Jeg tror ikke det er noe unntak i jula. Sjekk derfor hva du har i brødboksen før du går på handletur. Et annet smart triks for å unngå tørt brød, er å fryse det ned i skiver. De tiner på få minutter på kjøkkenbenken, sier hun.
– Men om man er lei av å skulle tømme julekakeboksen, så kan disse kakene brukes på andre måter. Knus julekakene og bruk dem for eksempel som kjeksbunn i ostekake, eller som topping over desserter som tilslørte bondepiker og multekrem, tipser Asledottir.
Spis kortreist mat – og spis den opp
Kjøtt har fått et dårlig klimarykte. Men Laila Aass, som er forsker ved Fakultet for biovitenskap og blant annet har forsket på klimagassutslipp fra husdyr, mener du ikke trenger å ha dårlig samvittighet for å spise kjøtt i jula.
– Julemiddag er knyttet til tradisjoner. Mange steder i Norge er ikke egnet til planteproduksjon, så det er naturlig at det har vært og er mye husdyrproduksjon i Norge. Og arealene er stort sett tilpasset drøvtyggere, sier hun.
Hun støtter Asledottir i at det mest bærekraftige er å spise lokal, kortreist og norskprodusert mat.
– Grønnsakene som brukes i julemiddagen, er typisk vintergrønnsaker som dyrkes i Norge. De er et bærekraftig alternativ, og noe vi godt kan spise mer av. Til desserten kan du velge norske bær, som multer eller blåbær som er plukket i Norge.
Er du av dem som spiser fisk på julaften er Aas’ tips å sørge for at fisken er villfanget, og ikke oppdrett. Oppdrettsfisk kan sies å være mindre bærekraftig, fordi en stor andel av fôret de får i seg, er importert, forteller hun. Ønsker du deg kjøtt, kan det være er godt alternativ å kjøpe det gjennom en REKO-ring. Da har du mulighet til å kjøpe direkte fra produsenten.
– For å oppsummere, bør man spise norsk, spise i sesong, og spise opp. Det er gode råd, sier Aass.
Ta vare på julematrestene – på en trygg måte
Og der er vi over på en annen problemstilling. For hvordan kan vi best ta vare på restene etter julematen? Der kan Marina Elisabeth Aspholm, som er professor ved NMBU Veterinærhøgskolen, hjelpe.
– Det ser veldig flott ut med overfylte middagsbord, og det er luksus med julefrokoster som varer i mange timer. Men når mat står fremme over lang tid, vokser bakteriene i maten. Det kan bederve kvaliteten, og gjøre oss syke, sier hun.
Aspholm råder deg til å ta ut litt mindre porsjoner med mat om gangen, og heller hente mer etter hvert hvis det trengs. Da ser maten også frisk og fin ut lengre.
– Kjøttpålegg, som det ofte er mye av i jula, kan tørke ut litt når det har stått lenge fremme på matbordet. Da blir kvaliteten dårligere, og ofte kaster vi maten når den ser trist ut, sier hun.
Har du mye varm mat til overs, for eksempel etter julemiddagen eller julegrøten, er det viktig at du kjøler den ned i små porsjoner, sånn at den raskt blir kald, før du setter den i kjøleskapet.
– Det er også viktig å huske på at luftsirkulasjonen ikke er god i overfylte kjøleskap. Derfor kan temperaturen bli høyre enn fire grader noen steder. Da kan bakteriene vokse, og maten kan lett bli dårlig, sier Aspholm.
Når du skal varme opp restemat, bør du sørge for at den blir over 65 grader varm før du serverer den igjen. Det tar knekken på det meste av farlige bakterier.
Og, aller viktigst:
– Ikke kjøp mer mat enn det du tenker å spise. Vi har en ganske kort jul i år, så det tar ikke mange dagene før butikkene åpner igjen, sier hun.
Pynt med norske planter
Juleblomster hører julen til. Også her kan du gjøre mer og mindre klimavennlige valg, forteller botaniker og forsker Trine Hvoslef-Eide.
Hun anbefaler å kjøpe blomster som er dyrket i Norge. Det er kortreist, og dermed også det mest klimavennlige. I tillegg unngår du gratispassasjerer i form av skadedyr og sykdommer på plantene.
Men hvordan skal du vite hvilke juleblomster som er produsert her til lands? Vel, det har seg slik at hvis du velger en skikkelig juleklassiker, kan du være rimelig sikker på at den er dyret i Norge..
– Julestjerner produseres i Norge. Der importerer vi ingenting – selv om stiklingene av og til kan komme fra et annet land enn Norge, og dyrkes frem videre. Sliter du med allergi mot julestjerner, kan du ta bort den gule blomster som sitter i midten av planten, sier Hvoslef-Eide
En annen juleblomst som det produseres mye av i Norge, er julegleder.
– De har blitt utkonkurrert av julestjerner på grunn av holdbarheten. Men hvis de blir behandlet riktig, holder de til over jul, sier hun.
Hva med juletreet?
For de aller fleste blir det ikke skikkelig jul før juletreet står pyntet i stua. Men hva er egentlig mest miljøvennlig? Naturlig eller plast?
– Det er mye man må ta med i betraktning for å finne ut av det, sier Per Kristian Rørstad, som er forsker ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning.
– Transport er trolig noe av det som har mest å si. Kjøper du et juletre som er importert fra Danmark hvert år, krever det trolig en del utslipp. Hvis du heller importerer et tre fra Kina, i plast, som du bruker i 30 år, blir det trolig det minst utslippskrevende, sier han.
Igjen er det lokalt produserte varer som er tingen. Velger du et naturlig juletre, bør du gå for et som er produsert i Norge. Velger du plast, bør du kjøpe et som er i såpass høy kvalitet at du kan bruke det igjen år etter år.
Det aller mest miljøvennlige, etter Rørstads oppfatning, er å velge seg et tre som uansett ville blitt tatt ut i forbindelse med tynning av en skog.
– I de fleste skoger finner det noen trær som ikke skal bli til store trær. De blir felt når skogbrukerne tynner ut skogen for å lage bedre plass til de andre trærne. Velger du et sånt tre til juletre – altså et tre som ville blitt felt og liggende igjen i skogen uansett – kan du tenke på det som et «gratis tre» i klimasammenheng, mener han.
Minuset med akkurat dette rådet er at det krever at du kjenner en skogeier som kan la deg hente trær i skogen sin. Og det gjør ikke alle. Trøsten får være at juletreet trolig ikke er den største posten på klimaregnskapet ditt uansett.
– Og det kan jo være greit å huske på. Det aller viktigste er valgene du tar til hverdags, sier Rørstad.
Nøkkelord
Kontakter
Per Kr. RørstadForskerFakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning
Tel:+4767231709per.kristian.rorstad@nmbu.nohttps://www.nmbu.no/ans/per.kristian.rorstadIrene RønoldKommunikasjonsrådgiverNMBU
Tel:+4748354814irene.ronold@nmbu.noMarina Elisabeth AspholmProfessorVeterinærhøgskolen
Tel:+4767232218Tel:+4793288266marina.aspholm@nmbu.nohttps://www.nmbu.no/ans/marina.aspholmTora AsledottirStipendiatFakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap
Tel:+4767232966tora.asledottir@nmbu.nohttps://www.nmbu.no/ans/tora.asledottirTrine Hvoslef-EideProfessorFakultet for biovitenskap
Tel:+4767232760trine.hvoslef-eide@nmbu.nohttps://www.nmbu.no/ans/trine.hvoslef-eideBilder
Om Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Christian Magnus Falsens vei 30
1433 Ås
67 23 00 00/ 917 33 440 (pressevakt)https://www.nmbu.no/
NMBU har studier og forskning som møter de store globale spørsmålene om miljø, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordringer, fornybare energikilder, matproduksjon og areal- og ressursforvaltning.
Følg pressemeldinger fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Skal utvikle nye metoder for å fylle hullene i Afrikas klimahistorikk16.4.2024 13:51:13 CEST | Pressemelding
NMBU har fått finansiering til et prosjekt hvor forskerne skal utvikle digitale metoder for å analysere årringer i tropiske trær. Målet er å revolusjonere måten vi bedriver klimaforskning i tropene.
HAVBRUKSLÆRE – et splitternytt gratis e-læreverk12.4.2024 09:00:16 CEST | Pressemelding
Besøk www.havbrukslære.no for å få nyeste fagkunnskap om norsk havbruk fra A til Å – alt samlet på ett nettsted. Dette er etterspurt av en kunnskapstørst næring og studenter som ønsker å bidra til bedre fiskevelferd og bærekraft i oppdrettsnæringen.
– Laksedødeligheten kan løses15.3.2024 14:35:42 CET | Pressemelding
Et bredt fagmiljø ved NMBU mener det er mulig å finne rotårsaken til laksedødelighet. – Mulighetene for å skape bærekraftig vekst i næringen ligger i å forstå mer om laksens biologi, sier rektor Siri Fjellheim. NMBU plukker opp pasningen fra SalMar og spiller på sin lange erfaring og brede kunnskapsbase innen akvakultur.
NMBU har landets mest fornøyde universitetsstudenter15.2.2024 11:28:04 CET | Pressemelding
For niende år på rad er NMBU universitetet med de mest tilfredse studentene. De er fornøyde med undervisningen, med studieprogrammet sitt og tilbakemeldingen underveis. Målingene viser også at de jevnt over engasjerer seg mer for studiene enn andre universitetsstudenter.
Elin Kubberød er NMBUs nye prorektor for utdanning8.2.2024 09:58:13 CET | Pressemelding
Styret har ansatt Elin Kubberød, professor ved Handelshøyskolen, som ny prorektor for utdanning etter Elise Norberg. Elin tiltrer 11. mars.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom