Hardangerbonden er Ingrid. Hun og familien holder til på gården Sekse, på østsida av Sørfjorden, en fjordarm i Hardangerfjorden. Det er åtte år siden Ingrid tok over gården, og drøye to år siden hun startet med produksjon av sider.

Alle eplene er fra egen gård

Det startet med prøveproduksjon i 2020. I 2021 tappet og solgte de sider og most for over to millioner kroner, uten et ferdigstilt produksjonslokale. Nå er både tak og vegger, tanker og prosesslinja på plass. Målet for 2022 er tredobling i av salget.

– Vi bruker bare epler fra vår egen gård til sider og most, fordi vi vil ha full kontroll på råvarene. Det begrenser naturlig nok vekstmålene. Like fullt er målet at også Drengen, som vi kaller min mann Bård, skal jobbe fulltid med produksjonen. I dag jobber han både turnus i Nordsjøen og her. Drømmen har vært å skape noe på gården, å kunne leve av gården uten å måtte jobbe ved siden av. sier Ingrid.

Interessen for og utviklingen innen norsk sider er stor. Langt flere av fruktgårdene som omkranser Hardangerfjorden har satset fulltid på sider etter at det i 2016 ble tillatt å selge sider fra gårdene. Ønsket om å være med på denne siderfesten og en del av noe større, var viktig for satsingen til Hardangerbonden. Fellesskapet i Hardanger Siderprodusentlag og Siderklynga Hardanger gir tilgang til ny kunnskap, erfaringsutveksling og idémyldring – og økt oppmerksomhet for sider fra Hardanger.

Ren og klar smak

– Vi dyrker eplesortene Aroma, Summerred, Gravenstein, Idunn, Discovery og Rubenstep. De har alle sine særpreg. Det er disse særpregene vi ønsker å videreføre i drikkevarene, forteller Ingrid.

At de rene smakene faller i smak også for kresne dommerganer, er finaleplassene i Det Norske Måltid et bevis på. I fjor var sideren Bonden blant finalistene. I år er det altså Store Marit som har inntatt finaleplassen.

– Siderkategorien er en av de største kategoriene, med mange deltakere. Vi er importert over at Hardangerbonden som er en ganske nyetablert produsent har klart å levere produkter i det absolutt ypperste sjiktet to år på rad. Jeg vil også legge til at dommerne var imponert over kvaliteten på alle siderne som deltar i årets konkurranse, sier daglig leder Kristin Austigard i Det Norske Måltid. Torsdag 2. februar er det finalefest, og vinnerne blir annonsert med pump og prakt.

Smak står sentralt også i forskningsprosjektet SiderKultur, et EØS-prosjekt der blant annet Hardanger Siderprodusentlag deltar. I forbindelse med dette prosjektet har smaksdommerne på Nofima vurdert et utvalg av sidere, deriblant Bonden. Sensoriker Mats Carlehög forteller at Bonden lever opp til det man forventer av en klassisk sider fra Hardanger. Fruktig, grønn og toner av mineraler. I tillegg er den syrlig og frisk.

Et annet sentralt arbeid i prosjektet er å etablere et sidersmakspanel i Hardanger. Dette panelet vil få som oppgave å kvalitetssikre at all sider fra merkevaren «Sider frå Hardanger».

– Det er viktig at all sider fra Hardanger er god. Et smakspanel som kvalitetssikrer siderne vil være et fantastisk hjelpemiddel. Der svært viktig for alle oss produsenter, for naturlig nok plasserer mange forbrukere sideren fra Hardanger i en og samme kategori. Blir de skuffet over en av Hardangersiderne, er sannsynligheten større for at de avstår fra å velge en annen, avslutter Ingrid.

Internasjonalt forskningssamarbeid

Målet med forskningen i prosjektet med det norske navnet SiderKultur, og det internasjonale navnet «Uncorking rural heritage» er å bidra til utvikling og nyskaping av vin fra Balkan og sider i Hardanger.

Prosjektet vil pågå fra 2020 til 2023. og er finansiert av Island, Liechtenstein and Norge gjennom EEA og Norway Grants Fund for Regional Cooperation.

Prosjektdeltakere er: Univeristet i Nova Gorica (UNG), Slovenia, kommunen Obcina Ajdovscina, byen Pozega,Polytechnic in Pozega, Tikves Winery, NIBIO Ullensvang, Nofima, Hardangerrådet og Hardanger Siderprodusentlag