Universitetet i Bergen (UiB)

Ti år etter massedrapet på Utøya: Slik preges de etterlatte av sorgen

Del

Om lag 30 prosent av foreldrene som mistet barna sine på Utøya, er i dag helt eller delvis arbeidsuføre. Det viser en studie gjort av forskere ved Senter for krisepsykologi ved Universitetet i Bergen.

- Terrorangrepet på Utøya var en hendelse som fortsatt i stor grad preger de etterlatte, sier førsteamanuensis Pål Kristensen (UiB).

Sammen med kollegaer ved Senter for Krisepsykologi (UiB) har han gjennomført en surveyundersøkelse som inkluderte foreldre, søsken og nære venner av de som ble drept 22. juli.

Resultatet fra studien er nylig publisert i rapporten «Etterlatte foreldre, søsken og nære venner etter terrorhendelsen på Utøya 2011».

Etterlatte foreldre sliter med sorgen
Ifølge UiB-studien har én av tre foreldre som mistet et barn på Utøya fortsatt så sterke sorgreaksjoner at det preger dem i hverdagen.

- Å miste et barn mot naturens gang, og innebærer tap av den sterkeste tilknytningen vi har til andre mennesker i livet. Dette gir i seg selv en kraftig og langvarig sorgreaksjon. Når tapet av barnet har skjedd på en ekstremt brutal måte, slik som på Utøya, gir dette i tillegg traumereaksjoner som enten forlenger sorgens forløp eller i verste fall stenger for den, sier Kristensen. Vi snakker da om traumatisk sorg, noe som også har rammet søsken og vennegruppen.

Sterk sorg over åtte år etter hendelsen
Gjennom fire datainnsamlinger har forskerne undersøkt de helsemessige konsekvensene av å miste et barn, søsken eller nære venner i et terrorangrep, og betydningen av riktig helsehjelp. I alt 246 personer har deltatt på et eller flere tidspunkter i studien. Nesten 100 etterlatte har deltatt på alle tidspunkter.

De siste intervjuene ble gjort 8 ½ år etter terrorangrepet mot regjeringskvartalet og Utøya, hvor i alt 77 mennesker mistet livet.

Mange av de etterlatte forteller at omgivelsene i varierende grad forstår for at de er preget av sorgen, nærmere ti år etter at de mistet et barn, søsken eller venn i terrorangrepet.

- Tallene våre viser at for mange tar tilhelingen svært lang tid. Mange har etter hvert lært seg å leve med sorgen. Andre står mer fast i den akutte sorgen. Vi snakker gjerne om at de har en slags skyggesorg, en sorg som alltid er med dem, sier Kristensen. De som strever mest, sier dessuten at de fortsatt har udekkede behov for helsehjelp.

Slik har de etterlatte det - ti år etter 22. juli 2011:

  • En tredjedel rapporterer at de har vedvarende og sterke sorgreaksjoner som påvirker hvordan de fungerer i det daglige.

  • 40 prosent rapporterer om posttraumatiske stressreaksjoner på et nivå som tilsvarer en mulig posttraumatisk stress-lidelse (PTSD) (foreldre 50 prosent, søsken 32 prosent, venner 26 prosent).

  • Majoriteten av etterlatte med forlenget sorg har også høyt nivå av posttraumatiske symptomer (PTSD).

  • 14 prosent svarer at de ofte har påtrengende bilder fra omstendigheter rundt dødsfallet.(foreldre 17 prosent, søsken 14 prosent, venner 8 prosent)

  • 69 prosent rapporterer at de sliter med vedvarende innsovningsvansker (foreldre 70 prosent, søsken 68 prosent, venner 72 prosent)

  • 51 prosent sliter med utmattelse/energiløshet (foreldre 55 prosent, søsken 50 prosent, venner 54 prosent)

  • 39 prosent sliter med smerter i nakke/skuldre (foreldre 40 prosent, søsken 38 prosent, venner 39 prosent).

  • Rundt halvparten av de spurte sier at de opplever at de har god eller svært god helse nå. Når de vurderer nåværende helsesituasjon sammenlignet med hvordan helsen var i tiden før terrorangrepet oppgir imidlertid 2/3 at helsen er litt eller mye dårligere.

Kontakter

Pål Kristensen
Førsteamanuensis, Psykologspesialist/dr. philos
Senter for krisepsykologi
+47 992 71 644
Pal.Kristensen@uib.no

Om Universitetet i Bergen (UiB)

Universitetet i Bergen (UiB)
Universitetet i Bergen (UiB)
Postboks 7800
5020 Bergen

+47 55 58 00 00http://www.uib.no

Følg pressemeldinger fra Universitetet i Bergen (UiB)

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Universitetet i Bergen (UiB) på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Universitetet i Bergen (UiB)

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom