"Vår ambisjon er å bygge et avansert innovasjonssenter kombinert med en gigafabrikk. Med dette mener vi en produksjonskapasitet på 1 200 megawatt eller 1,2 gigawatt per år. Dette tilsvarer flere milliarder kroner i årlig omsetning og blir den første storskalaproduksjonen av brenselsceller i Norge. Det blir også et kompetansesenter for den norske hydrogenindustrien," sier Tore Enger, administrerende direktør i TECO 2030 ASA.

Brenselsceller lager elektrisitet fra hydrogen og slipper kun ut vanndamp. "Vi bygger brenselsceller fra bunnen av som er optimalisert for kraftkrevende marin bruk. Vi kombinerer en førsteklasses brenselscelleløsning med en lang historie som pålitelig ingeniørpartner til ledende selskaper i den globale maritime industrien," sier Enger.

Utviklingen av brenselscellene skjer i samarbeid med det østerrikske ingeniørfirmaet AVL, verdens største uavhengige utviklingsselskap for fremdriftssystemer. TECO 2030 har etablert et unikt samarbeid med en av verdens mest sofistikerte FoU-klynger: AVL har 20 års erfaring og mer enn 150 patenter innen brenselsceller. AVL vil også bidra til planlegging og bygging av fabrikken. TECO 2030 vil levere en marin hydrogenløsning som er mer effektiv, kompakt og holdbar enn brenselsceller basert på modifiserte bilstabler («stacks»). Partnerskapet med AVL har allerede resultert i at TECO Future Funnel er satt i produksjon. Dette er verdens mest komplette rensesystem for skipseksos. Planen er å starte pilotproduksjon av brenselsceller i 2022.

I tillegg til AVL har TECO 2030 allerede etablert partnerskap med industrielle aktører av høy kvalitet som det største østerrikske kraftselskapet Verbund, det store nederlandske rederiet Chemgas, og det syvende generasjons innovative nederlandske verftet Thecla Bodewes. TECO 2030 vil fortsette å etablere slike partnerskap som en plattform for det grønne skiftet i den maritime industrien.

"Vi er stolte over den omfattende støtten til planene våre fra nøkkelaktører innen skipsfart og energi samt universiteter. Vi gleder oss også over den norske regjeringens klare budskap om at maritime brenselsceller bør bli en viktig industri for Norge. Med dette innovasjonssenteret svarer vi på denne oppfordringen," sier Tore Enger.

Stedsvalg

TECO 2030 ønsker primært å etablere innovasjonssenteret på Østlandet, sannsynligvis i fylkene Viken, Vestfold eller Telemark. Selskapet vurderer mulige områder. En viktig faktor vil være nærhet til kompetanseklynger innen teknologi og skipsfart. Gigafabrikken kan skape inntil 500 arbeidsplasser innen forskning og utvikling, pilotproduksjon og fullskala industriell produksjon.

Forventede investeringer er nesten en milliard kroner over ti år. Finansieringsalternativene vurderes. TECO 2030 har gjennom Enova søkt om støtte under IPCEI Hydrogen-programmet, og har forhåpninger om positivt svar.

Bakgrunnsinformasjon om TECO 2030

TECO 2030 stammer fra TECO Maritime Group, som har levert teknologi og tjenester til den globale skipsfartindustrien i mer enn 25 år. TECO 2030 ble notert på Euronext Growth i Oslo høsten 2020.

TECO 2030 fokuserer på en av vår tids største miljøutfordringer: Hvordan kombinere stadig økende skipsfrakt med reduserte utslipp? Selskapets visjon er utslippsfri frakt, basert på hydrogenbaserte brenselsceller. Selskapet tilbyr også teknologi for optimal utslippsreduksjon for skip med tradisjonelle drivstoff. TECO 2030 Marine Fuel Cell System er et modulært design som kan settes sammen til å levere flere gigawatt fremdriftskraft. Den er kompakt og egnet for både ombygging av skip og nybygg.

TECO 2030 er partner i det ambisiøse prosjektet Green Hydrogen @ Blue Danube sammen med viktige aktører som Siemens, Bosch, AVL og Verbund. Hydrogen skal produseres i Romania med sol- og vindkraft og transporteres på lektere langs Donau til industrisentre i Østerrike og Tyskland. TECO 2030 skal levere brenselsceller for hydrogendrevne slepebåter som skyver lekterne langs Donau.

Trenden mot reduserte utslipp fra skip forsterkes av kommende globale utslippsbegrensninger. IMO, den internasjonale sjøfartsorganisasjonen, sikter mot CO2-kutt på 40 prosent innen 2030 og 70 prosent innen 2050, sammenlignet med 2008-utslipp. Totale klimagassutslipp skal reduseres med minst 50 prosent innen 2050. I tillegg foreslås det tiltak langs elver og kanaler for null- og lavutslipp i elvebyer.