-Tapene av tamrein har variert en del de siste ti årene. I år ser vi en oppgang i antall erstattede dyr sammenlignet med forrige reindriftsår, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Selv om det ble erstattet flere tamrein i 2019/2020 enn reindriftsåret før er det er ingen tydelig trend i utviklingen av erstatninger for rovviltskader på tamrein. De siste ti årene har det årlig blitt erstattet i underkant av 20 000 reinsdyr. Tapene og erstatningene er størst i Finnmark, særlig i Vest-Finnmark.

Figur: Omsøkt og erstattet rein siste 11 år

Hvis du vil se dette innholdet fra www.miljodirektoratet.no, gi ditt samtykke øverst på denne siden.

Figur: Omsøkt og erstattet antall fordelt på beiteområder

Hvis du vil se dette innholdet fra www.miljodirektoratet.no, gi ditt samtykke øverst på denne siden.

Figur: Erstattet tamrein siste 5 år, fordelt på beiteområde

Hvis du vil se dette innholdet fra www.miljodirektoratet.no, gi ditt samtykke øverst på denne siden.

En tøff vinter for reinen

Forrige vinter var utfordrende for reindriften over store deler av landet, det var mye snø og vanskelig for reinen å finne mat. Dette gjør reinen sårbar for rovdyr, og er en av årsakene til økte tap på vårvinteren. Dette vil sannsynligvis også påvirke tapene i inneværende reindriftsår. Tilleggsforing ble nødvendig i store deler av Finnmark, Troms og Nordland våren 2020.

De tre siste årene har kongeørna vært på topp som tapsårsak på tamrein blant rovviltartene, fulgt av jerv og gaupe.

Figur: Erstattet etter årsak

Hvis du vil se dette innholdet fra www.miljodirektoratet.no, gi ditt samtykke øverst på denne siden.

Figur: Antall rein som er obdusert og påvist tatt av ulike rovviltarter

Hvis du vil se dette innholdet fra www.miljodirektoratet.no, gi ditt samtykke øverst på denne siden.

Påvisning av tapsårsaker

Når reineiere tar kontakt undersøker Statens naturoppsyn (SNO) reinkadaveret for å, om mulig, finne ut om reinen er drept av rovvilt.  4,4 % av all tamrein som er erstattet som tapt til rovvilt er påvist tapt etter slik dokumentasjon av SNO sine rovviltkontakter. Det er statsforvalteren som må vurdere hvor mye som skal erstattes utover påviste tap, og hvordan de tapte dyra skal fordeles på de ulike rovviltartene.

I denne vurderingen inngår flere faktorer, blant annet kunnskap om bestandene av rovvilt i ulike områder. Til forskjell fra gaupe og jerv, der forvaltningen har kunnskap om hvor mye tamrein som jerv og gaupe tar, vet man foreløpig mindre om hva som påvirker tap som skyldes kongeørn og i hvor stor grad rein tapes til kongeørn.

Trenger mer kunnskap

Miljødirektoratet har jobbet med å etablere et forskningsprosjekt i Troms eller Finnmark for å øke kunnskapsnivået om kongeørn som tapsårsak på tamrein. Både Sametinget, rovviltnemnda i Troms og Finnmark (region 8) og NRL (Norske reindriftsamers landsforbund) har etterlyst mer kunnskap om dette, og har deltatt i prosessen med å utforme dette prosjektet.

-Forskningsprosjektet er lyst ut og midler er satt av til å få mer kunnskap om tap av tamrein forårsaket av kongeørn, så det jobbes fortsatt for å få dette på plass, sier Hambro. - Vi har pågående tilsvarende forskning knyttet til tap av sau til kongeørn, som er med på å bidra med viktig kunnskap.