Ta vare på gutta!

Av Helga Aune,  advokat/Ph.d. og direktør i PwC

8. mars snakkes det om deltidsarbeid og likelønn, vold mot kvinner eller det berømte glasstaket. Gode råd kastes etter kvinner: slipp mennene til når det gjelder kjøp av parkdresser og fargevalg på klær. Journalistene og politikerne har temaene trygt nede i skuffen og de plukkes pent frem til neste 8. mars.

Ingen snakker om løsningene – og hvorfor det er så vanskelig å få til likestilling i praksis.

Med Metoo- kampanjen ser vi hvor vanskelig det er for et individ å stå imot når kulturen er så sterk. Metoo har vist at når den allmenne holdningen har vært at «såpass får du tåle», er det å si ifra rent karriere-selvmord. Da tåler kvinner og tier. Metoo sjokkerte. De færreste hadde trodd at seksuell trakassering var et så stort problem i likestillingslandet Norge. Og hva er problemet?

At ledelsen ikke tar ansvar for å skape like muligheter for jenter og gutter, for kvinner og menn. Dette gjelder for ledere i utdanning og i arbeidslivet.

Likestilling handler om å endre spillereglene.

Begge kjønn skal ha like muligheter i utdanning og i arbeidslivet. De som eier organiseringen på arbeidsplassen må finne rusket i eget maskineri som hindrer like muligheter i praksis.

Rusket er måten arbeidslivet er organisert på, i kombinasjon med kjønnsrollemønstre og arbeidsfordeling i familien.  I skolene handler det om mangel på likestillingsperspektiv i undervisningen.

Likestillingen står ved et tidsskille.

Virksomheter i dag må vise at de har en aktiv politikk på like muligheter for kvinner og menn. Å være moderne og inkluderende er viktige suksesskriterier for virksomheter. Ledelsen må identifisere hva som hindrer like muligheter.

Flere kvinner må med i ledelsen av norske selskaper for å skape troverdighet og gi bedre beslutninger. Men her skjer det endringer. Store konsern har for eksempel begynt å stille krav om at de de kjøper tjenester fra, må stille med team med 50% av hvert kjønn. Slik tar eiere aktive grep for å skape likestilling.

I fremtiden kommer de flinke damene til å måke vei. Samtidig som mennene er på vei ned. To akser krysses.

Likestilling handler også om menn.

Det er allerede i dag problemer med å finne kvalifiserte menn til visse typer stillinger. Unge menn har for dårlig karakterer fra grunnskole, ungdomsskolen og videregående til å komme inn på Masterstudier.

Hvorfor blir guttene skoletapere?

Guttene på videregående skoler har ikke bedre gjennomsnittskarakter enn jentene i noen fag. Forklaringen er kompleks.

Forskning viser at på grunn av hull i kunnskap allerede fra barnehagen av, så faller guttene etter jentene i ungdomsskolen og videregående skole.

Den enkelte gutt eller forelder vil kanskje si at det er guttens egen feil, fordi han gjorde for lite lekser og fulgte for dårlig med. Ingen av guttene vil si at de har blitt diskriminert som enkeltperson i løpet av utdanningen sin. Men når det gjelder så mange og bare det ene kjønn, forteller det om kjønnede strukturer som gir kjønnede resultater. Og mangel på like muligheter.

Gutta får ikke samme muligheter som jentene

Hvordan like muligheter til læring kan sikres i pedagogikken må få fokus. Skole og familie må snakke om hvordan tradisjonelle kjønnsrolleoppfatninger er et hinder. Kanskje må barnehagepedagogen bruke mer tid på å øve med gutta så de blir like gode som jentene til å lytte, høre etter og språktrening.

Vi tror vi likebehandler - men når det filmes, eller stoppeklokken dras frem, så avsløres det at jenter og gutter ikke får like muligheter.

Hvilke konsekvenser får det at guttene er skoletaperne?

Vi ser allerede at en rekke tidligere mannsdominerte studier er nærmere  100% kvinnedominerte (medisin, tannlege, jus blant annet). 70% av alle elever som får vedtak om spesialundervisning er gutter, drop-out andelen fra videregående skole er større for gutter enn jenter. Andelen unge på NAV domineres også av unge menn.

De som faller utenfor arbeidslivet blir sykere, faller utenfor i sosiale sammenheng og ekskluderes fra fellesskapet. De blir også minstepensjonister. For å klare fremtidens utfordringer trenger vi alle i arbeid.

Arbeidslivet og utdanning henger sammen

Poenget med å snakke om utdanning og arbeid “i samme åndedrag”, er at arbeidslivet mottar det de får fra utdanningssystemet. Forklaringen på mangel på likestilling i utdanning og arbeidsliv er den samme. Ledelsen har ikke tilstrekkelig fokus hvilket rusk som er til hinder for like muligheter.

8 mars  - Og jeg er stadig optimist.

Med økt forståelse av hva like muligheter er i praksis, er det mulig å skape endring. Det må stilles krav til dokumentasjon om hvordan likestillingsperspektivet sikres i praksis.

Like muligheter uavhengig av kjønn er nemlig så viktig at vi ikke kan la noens oppfatninger om at likestilling er kommet langt nok,  få rom. Alle elever skal sikres sin rett til utdanning. Alle skal ha like muligheter i arbeidslivet uavhengig av kjønn.

Ansvaret for likestilling ligger ikke på enkeltindividet, det er et systemansvar. Lykkes de ansvarlige kan begge kjønn bli vinnere til slutt.