Svakere rettssikkerhet i nordnorske kommuner

Av Benedicte Gram-Knutsen, leder av Juristforbundet – Kommune

Kvaliteten på saksbehandlingen vil derfor kunne variere mye fra kommune til kommune. En kvalifisert juridisk vurdering av saker med stor betydning for innbyggerne er dessverre ikke på plass over alt. Dette er et alvorlig rettssikkerhetsproblem for mange innbyggere i Nord-Norge.

Uforsvarlig mange steder i nord
I Troms og Finnmark svarer halvparten av kommunene uten jurist at dette har økonomiske årsaker, viser Juristforbundets undersøkelse. I Nordland sier tre av fire kommuner uten jurist at de «ikke har vurdert det som nødvendig». Få kommuner i landsdelen planlegger å skaffe seg nødvendig juridisk kompetanse.

Hver fjerde kommune i daværende Finnmark fylke klarer ikke å ivareta rettssikkerheten til egne innbyggere, viste en rapport fra NIVI Analyse i 2018. Deler av tjenesteproduksjonen og forvaltningspraksisen var faktisk i strid med loven. Så sent som på Vintermøtet 2021 uttalte Statsforvalteren i Troms og Finnmark bekymring for bl.a. riktige tjenester, kvalitet og rettsikkerhet for innbyggerne i fylkets kommuner.

Innbyggerne i Nordland og Troms og Finnmark har samme krav på rettsikkerhet som innbyggerne i mer folkerike kommuner lenger sør. Små kommuner skal forvalte det samme regelverket som de større. Geografi og kommunestørrelse kan ikke legitimere et dårligere rettsvern. Hvis kommunen er for liten eller har for svak økonomi til å ansette en jurist, kan interkommunalt samarbeid om juriststillinger være et alternativ.

Korrekte vedtak krever juridisk kompetanse
Det er viktig for innbyggernes rettssikkerhet at kommunene følger lover og regler, og fatter juridisk korrekte vedtak. Feil i saksbehandlingen og feil lovforståelse kan få store konsekvenser for enkeltpersoner. Det er også vesentlig at innbyggernes lovbestemte rett til veiledning, klage og overprøving sikres, uavhengig av geografisk tilhørighet, økonomi og egne ressurser.

Tilgang til juridisk kompetanse i kommunene er en forutsetning for å oppfylle disse kravene. Innbyggerne skal kunne ha tillit til at de får de tjenester og tjenester de etter loven har krav på.

Ville du godtatt at en elektriker gjorde et kirurgisk inngrep på deg? Neppe. Likevel godtar mange av oss, uten å vite det, at ansatte uten tilstrekkelig juridisk utdanning jobber med juridiske problemstillinger og fatter i mange kommuner. Dette kan lede til inhabilitet, rolleblanding og mangelfull håndtering av alt fra byggesaker til barnevern.

Stor jussfaglig bredde
Kommunene skal håndtere et regelverk som favner svært bredt. De har et ansvar som strekker seg fra skole og barnehage, plan og bygg, helse og omsorg til vann og avløp, vei og ekspropriasjon, eiendom, kontrakter, personvern og ikke minst barnevern. Dette er store og viktige oppgaver i et samfunnsperspektiv, men også av svært stor betydning for hver enkelt av oss som bor i kommunene.

Alle disse områdene reguleres av særlover som skal sikre kvalitet og forhindre misbruk av myndighet. Avgjørelser og vedtak skal være konsistente, ikke vilkårlige og tilfeldige. Innbyggerne skal heller ikke oppleve usaklig forskjellsbehandling. Vi må kunne stole på at kommunen forvalter fellesskapets midler forsvarlig og at den enkelte innbyggers rettsikkerhet blir ivaretatt.