Stortinget har ikke hatt orden i eget hus

Riksrevisjonen har undersøkt stortingsrepresentantenes bruk av fratredelsesytelse, etterlønn, pendlerboliger, og dekning av reiseutgifter, og hvordan presidentskapet og administrasjonen har kontrollert og forvaltet de økonomiske ordningene.

Det samlede inntrykket er at

• Stortingets presidentskap ikke har hatt tilstrekkelig kontroll på at ordningene har blitt forvaltet på en tilfredsstillende måte
• Stortingets administrasjon har forvaltet regelverk, informasjon og kontroll på en svært mangelfull måte
• flere av stortingsrepresentantene ikke har vært oppmerksomme på hvilket selvstendig ansvar som ligger i å benytte seg av de økonomiske ordningene

– Konsekvensen er at det har skjedd betydelige feil. Det er sterkt kritikkverdig og viser at Stortinget ikke har hatt orden i eget hus. Det har svekket tilliten til vår viktigste folkevalgte institusjon – en tillit som er avgjørende for det norske demokratiet, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Riksrevisjonens hovedkonklusjoner:

• En tredel av representantene som har mottatt fratredelsesytelse eller etterlønn, har fått utbetalt for høy ytelse.
• Regelverket for fratredelsesytelse og etterlønn er uklart, og praktiseringen av regelverket har variert.
• Stortingets administrasjon har gitt til dels mangelfull, misvisende og feil informasjon og veiledning til representantene om fratredelsesytelse og etterlønn.
• Alle representantene som har disponert pendlerbolig, har oppfylt vilkårene for tildeling.
• Kontrollen som skal sikre at ordningene blir praktisert i tråd med regelverket, er ikke god nok til å forebygge og avdekke feil.
• Stortingets presidentskap har ikke sikret en forsvarlig styring og oppfølging av administrative saker på Stortinget.

Les rapporten her

Riksrevisjonen har både undersøkt enkeltrepresentanter og systemet. Oversikt over hvilke stortingsrepresentanter som har fått feil ytelser, ligger i et vedlegg til rapporten.

Flest feil i fratredelsesytelse og etterlønn

Av de økonomiske ordningene Riksrevisjonen har undersøkt, er det flest feil i fratredelsesytelse og etterlønn.

Når en stortingsrepresentant går ut av Stortinget kan representanten søke om fratredelsesytelse i inntil tre måneder, etterfulgt av etterlønn i inntil 12 måneder. Ordningen gir økonomisk sikring når godtgjørelsen som stortingsrepresentant faller bort.

Fra 2013 til 2021 fikk 163 tidligere stortingsrepresentanter slike ytelser - rundt 80 prosent av de som gikk ut etter de tre valgene i perioden. En tredel av disse fikk utbetalt for mye.

61 representanter – som har fått utbetalt for mye eller hvor forholdet er uavklart - har ikke informert om alle relevante inntekter eller andre forhold som har betydning for hvor mye de skulle fått utbetalt.

─ Det er sterkt kritikkverdig at flere stortingsrepresentanter ikke har overholdt opplysningsplikten og derfor har mottatt for mye fratredelsesytelse og etterlønn. De folkevalgte på Stortinget har landets viktigste tillitsverv. Det stiller særlig høye krav til den enkelte, men her ser vi at flere ikke har hatt tilstrekkelig oppmerksomhet om sitt eget ansvar, sier Schjøtt-Pedersen.

Hovedregelen er klar - hvis representanten har annen skattepliktig inntekt som samlet overstiger 5 000 kroner i ytelsesperioden, skal fratredelsesytelse og etterlønn avkortes eller falle bort. De som får ytelsen, plikter å gi Stortingets administrasjon umiddelbar beskjed om alle relevante inntekter som kan påvirke beløpet.

Det varierer hvor mye representantene har fått utbetalt for mye. Minst syv representanter har fått over 100 000 kroner mer enn de har krav på.

Lite kontroll, uklart regelverk, og misvisende veiledning

─ Representantene har et selvstendig ansvar, men det er også sterkt kritikkverdig at Stortingets administrasjon ikke har fulgt opp om de som har mottatt ytelse, har hatt annen inntekt i perioden, sier Schjøtt-Pedersen.

Hovedregelen om avkorting og bortfall har vært den samme i hele undersøkelsesperioden, men reglene har vært upresise. To ting har vært særlig uklare - hvilke inntektstyper som kan føre til fradrag, og om inntekten skal beregnes fra utbetalings- eller opptjeningstidspunktet. Regelverket legger kort sagt opp til misforståelser, og Stortingets praktisering har variert over tid.

─ La det være helt klart - stortingsrepresentantene skal følge gjeldende lover og regler. Men det forutsetter at det er mulig å forstå dem. Det er sterkt kritikkverdig at Stortingets presidentskap og administrasjon ikke har laget et tydelig regelverk for fratredelsesytelse og etterlønn, understreker Schjøtt-Pedersen.

Undersøkelsen avdekker også betydelige svakheter i informasjonen og veiledningen Stortingets administrasjon har gitt til representantene.

─ Når regelverket er uklart stiller det ekstra krav til god informasjon og veiledning, ellers blir det lett gjort feil. Informasjonen og veiledningen Stortingets administrasjon har gitt, har vært til dels mangelfull, misvisende og feil, sier Schjøtt-Pedersen.

Et oppsiktsvekkende eksempel er knyttet til kapitalinntekter. Frem til 2017 førte ikke denne typen inntekter til avkorting av fratredelsesytelse og etterlønn. I 2017 endret Stortinget loven, nå skulle også kapitalinntekter føre til avkorting. Men de glemte å ta den tidligere bestemmelsen ut av loven og oppdatere de vedtatte retningslinjene og søknadsskjemaet til representantene.

Lite kontroll med pendlerboliger

Stortingsrepresentanter som er folkeregistrert eller har faktisk bosted mer enn 40 kilometers kjørelengde fra Stortinget, har rett til gratis pendlerbolig. Begrunnelsen er demokratisk - uavhengig av hvor du kommer fra i landet, skal du kunne utøve vervet som stortingsrepresentant uten ekstra kostnader.

Det er ikke Riksrevisjonens oppgave å vurdere innholdet i Stortingets økonomiske ordninger. Vi undersøker om gjeldende lover og regler blir fulgt, ikke om reglene er rimelige. I undersøkelsesperioden hadde Stortinget regler som slo fast at stortingsrepresentanter hadde rett til gratis pendlerbolig, også hvis de disponerte egen bolig i Oslo. Etter reglene holdt det å være folkeregistrert mer enn 40 kilometer fra Stortinget, slik også statsadvokaten konkluderte med i fjor høst.

Undersøkelsen viser at alle de 271 stortingsrepresentantene som fikk pendlerbolig i perioden 2009 til 2021, oppfylte vilkårene i regelverket, men at kontrollen med ordningen har vært for dårlig. En representant disponerte pendlerbolig i ett år og fire måneder uten å bruke den. Det skal ikke være mulig.

Allerede for 15 år siden - i 2008 - vedtok presidentskapet at kontrollen med pendlerboligordningen skulle skjerpes. Likevel har ikke administrasjonen hatt skriftlige rutiner for behandling og tildeling av pendlerbolig før nå i 2023. Alle som bruker pendlerbolig, skal levere en årlig egenerklæring som bekrefter at de selv bor der, og opplyse om hvem de eventuelt bor sammen med. Dette er viktig informasjon for administrasjonens kontroll. Undersøkelsen viser likevel at i 2013, 2015 og 2017 ble det ikke sendt inn noen egenerklæringer. Administrasjonen etterspurte heller ikke skjemaene.

Også svak kontroll med refusjon av reiseutgifter

Riksrevisjonen har ikke kontrollert alle enkeltrepresentanters reiseregninger, men undersøkt administrasjonens kontroll med refusjonsordningen.

Reising er en viktig del av stortingsvervet og omfatter både kontakt med velgerne og pendling til og fra Stortinget. Fra 2018 til 2022 leverte 385 stortingsrepresentanter rundt 50 000 reiseregninger for utgifter på til sammen 215 millioner kroner.

Undersøkelsen viser at kontrollen er for dårlig også her. Et konkret eksempel er at administrasjonens kontroll av reiseregninger ikke har avdekket at det ikke er trukket for frokost når dette er inkludert i hotellovernattingen.

Etter to alvorlige bedragerisaker vedtok presidentskapet i 2019 at det skal gjøres systematiske og analytiske etterkontroller av reiserefusjoner. Administrasjonen gjorde dette i deler av 2020, men fulgte ikke opp i 2021 eller 2022.

Historien som gjentar seg

– Det er sterkt kritikkverdig at Stortingets presidentskap, som har det overordnede ansvar for administrative saker, ikke har sikret en bedre forvaltning av de økonomiske ordningene vi har undersøkt, sier Schjøtt-Pedersen.

Stortingets presidentskap er Stortingets øverste administrative myndighet. De har det overordnede ansvaret for de økonomiske ordningene, mens administrasjonen utarbeider og forvalter ordningene. Samtidig har alle stortingsrepresentanter som søker om og får tildelt en økonomisk ytelse, et selvstendig ansvar for å følge regelverket og gi nødvendig informasjon til administrasjonen.

– Det er snart seks år siden Riksrevisjonen leverte en svært kritisk rapport om Stortingets byggeprosjekt. Den avdekket store systemsvakheter. Nå gjentar historien seg. Det er oppsiktsvekkende at Stortingets presidentskap og administrasjon ikke har gjort mer for å rydde opp og profesjonalisere sine systemer, og at oppmerksomheten hos flere av våre folkevalgte har vært for lav, sier Schjøtt-Pedersen.

– Det var derfor viktig at presidentskapet tok initiativ til denne undersøkelsen, og at de opprettet utvalget som har gjennomgått stortingsrepresentantenes ordninger, endret retningslinjene for pendlerboliger og forsterket den interne kontrollen. Det viser at de har tatt avsløringene og virkningene på tilliten til Stortinget på alvor, avslutter Schjøtt-Pedersen.

Om undersøkelsen

6. januar 2022 ga Stortinget Riksrevisjonen i oppdrag å iverksette særlige undersøkelser av saker som gjelder stortingsrepresentantenes økonomiske ordninger. Oppdraget kom i kjølvannet av medias avsløringer om pendlerboliger og etterlønn for stortingsrepresentanter.

Stortinget ba oss undersøke

• om nåværende eller tidligere stortingsrepresentanter har søkt om eller fått ytelser i strid med stortingsgodtgjørelsesloven eller andre regler eller retningslinjer
• Stortingets og Stortingets administrasjons håndtering av saker om tildeling av ytelser og forvaltningen av de økonomiske ordningene
• pendlerboliger, etterlønn og fratredelsesytelser.

Stortinget lot det samtidig være opp til Riksrevisjonen å vurdere hvilke andre økonomiske ordninger som skulle prioriteres i undersøkelsen.

Les mer om oppdraget i innstillingen fra Stortingets presidentskap

Avgrensninger
Vi har undersøkt om nåværende eller tidligere stortingsrepresentanter har mottatt Stortingets økonomiske ordninger i tråd med lov, annet regelverk og inngåtte avtaler. Vi har sett på disse ordningene og tidsperiodene:

• Fratredelsesytelse og etterlønn: Undersøkt enkeltrepresentanter i perioden 2012 til 2021.
• Pendlerboliger: Undersøkt enkeltrepresentanter bruk av ordningen i perioden 2009 til 2021.
• Reiseutgifter: Systemanalyse for perioden 2018 til 2022.

Vi har også undersøkt hvordan Stortingets presidentskap og administrasjon har forvaltet ordningene.

Gitt mandatet Stortinget ga oss og Riksrevisjonens rolle, har vi ikke vurdert disse problemstillingene:

• Politiske og etiske spørsmål, for eksempel om de økonomiske ordningene er rimelige.
• Skattespørsmål. Vi har ikke vurdert skattemessige sider ved ordningene. Skatteetaten har gått grundig gjennom saken og det er ikke naturlig for Riksrevisjonen å etterprøve deres faglige vurderinger.
• Skyldspørsmål. I enkeltsaker har vi tatt stilling til om det objektivt sett foreligger brudd på regelverket, men ikke til personlig skyld.
• Straffespørsmål. Det ligger i mandatet at Stortinget skal vurdere dette.

Undersøkelsen ble levert til Stortinget torsdag 27. april 2023.