Store rovdyr påvirker fjellreven ulikt

Fjellreven er blant de minste rovdyrene vi har i fjell- og tundraområdene på fastlandet i Norge. Med sine 3-5 kilo er den bokstavelig talt et lett bytte for større rovdyr, som kongeørn og jerv, i det åpne terrenget. Samtidig har konkurranse fra rødreven økt de siste tiårene.
– At rødreven utkonkurrerer fjellreven der de to artene overlapper er godt kjent, og utfordringen øker i takt med at rødreven trekker lenger og lenger inn på viddene og i fjellet. Det kan medføre at presset øker på en allerede truet fjellrevbestand, sier forsker Lars Rød-Eriksen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Store rovdyr påvirker artene i samfunnet de er en del av, blant annet gjennom konkurranse, unnvikelse (frykt) og predasjon. Hvordan de påvirker konkurransen mellom mindre rovdyr som fjellrev og rødrev vet vi mindre om, og i en fersk studie har NINA-forskere sett nærmere dette.
Viltkamera avslører
– Vi overvåket eksperimentelle kadaver med viltkamera over en periode på ti år, for å vurdere hvordan rovdyrartene overlappet i tid og rom i forhold til forekomsten av smågnagere på senvinteren. Resultatene bekreftet at fjellreven i større grad unngikk kadavrene i år med mye smågnagere, sier Rød-Eriksen.
Dette viser at fjellreven unngår møter med de større rovdyrene hvis den kan. Smågnagere, og spesielt lemen, er et svært viktig bytte for fjellreven. Mengden smågnagere varierer, med topper hvert 3-5 år, og i toppårene har fjellreven størst sjanse for å reprodusere og få store kull. Derfor forventet forskerne mindre overlapp i bruk av kadaver og lavere konkurranse mellom fjellreven og rødreven i år med mye smågnagere.
Jerven påvirker samspillet mellom revene
Både jerv og kongeørn påvirket forekomsten av fjellrev og også samspillet mellom fjellrev og rødrev. I fjellområdene forekom fjellrev oftere sammen med rødrev når jerv var til stede, men i mye mindre grad når kongeørn var til stede. I de nordlige tundraområdene er bestanden av fjellrev mindre, men også her ble fjellrev noe oftere observert sammen med rødreven når jerven var i nærheten. Det gjaldt spesielt i perioder med lite smågnagere.
– Selv om det er dokumentert at jerv kan ta både fjellrev og rødrev, virker det som jerven har en avbøtende effekt på konkurransen mellom fjellrev og rødrev. Vi ser at rødrev holder seg på avstand fra jerv på kadaver, og dette kan være til fordel for fjellreven, sier seniorforsker Nina E. Eide i NINA.
Fjellreven unngikk kongeørna
Kongeørnas rolle kom også tydelig fram. I fjellområdene unngikk fjellreven kadaver med tilstedeværelse av kongeørn uavhengig av forekomsten av smågnagere. I de nordlige tundraområdene var kongeørnas rolle mer uklar, trolig på grunn av at fjellrevbestanden er mye lavere der.
– Kongeørn ser ut til å kunne være en direkte trussel mot reetableringen av fjellreven. Vi har etter hvert dokumentert flere tilfeller av at kongeørn dreper valper og voksne fjellrev, både sommer og vinter. Funnene i denne artikkelen gjør at vi bør vurdere behovet og mulighetene for å minimere konkurransen mellom kongeørn og fjellrev, der vi forøker å re-etablere fjellrevbestanden, utdyper Eide.
Rødreven ser i mindre grad ut til å bli negativt påvirket av de større rovdyrene. Trolig skyldes det at rødreven er større (5-8 kg) enn fjellreven, og at den oftere lever i nærheten av skoggrensen. Det kan gi bedre skjul og beskyttelse mot de store rovdyrene.
Rødreven marsjerer fram
– Vi ble overrasket over at rødreven var så sterkt til stede i fjellet og de nordlige tundraområdene. I gjennomsnitt besøkte rødrev 80 prosent av kadavrene vi overvåket gjennom alle årene, selv langt inne på fjellet over 1400 meters høyde. Det bekrefter at rødreven er på sterk frammarsj, og at konkurransen med fjellrev trolig vil bli sterkere framover, sier Rød-Eriksen.
– Studien vår tyder på at mer jerv i økosystemene på fjellet og tundraen kan gjøre fjellreven mer motstandsdyktig mot rødreven. Det er også indikasjoner på at rødreven blir mindre dominerende overfor fjellreven når antall fjellrev øker, legger Rød-Eriksen til.
Å forstå hvilken rolle de større rovdyrene har i økosystemet på høyfjellet og tundraen er svært viktig for å kunne forvalte og bevare artene som lever her. Denne studien bidrar til å belyse viktigheten av helhetlig økosystemforvaltning.
Studiet var en del av prosjektet ECOFUNC, finansiert av Norges Forskningsråd (244557/E50)
Kontakter
Lars Rød-EriksenForskerNorsk institutt for naturforskning
Tel:+4797727471lars.rod-eriksen@nina.noNina EideSeniorforskerNorsk institutt for naturforskning
Tel:95704383nina.eide@nina.nohttps://www.nina.no/Kontakt/Ansatte/Ansattinformasjon.aspx?AnsattID=17104Bilder


Om Norsk institutt for naturforskning - NINA

Høgskoleringen 9
7034 Trondheim
73 80 14 00http://www.nina.no
Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for naturforskning - NINA på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Fortsatt økning i antall brunbjørn i Norge17.3.2023 07:54:32 CET | Pressemelding
I fjor ble det påvist det høyeste antall brunbjørner, hunnbjørner og ungekull av bjørn i Norge siden den landsdekkende DNA-baserte overvåkingen startet i 2009. Bestanden er likevel under det nasjonale bestandsmålet på 13 kull, viser en ny rapport fra Rovdata.
De med dårlig råd har minst tilgang på natur i Oslo14.3.2023 07:03:00 CET | Pressemelding
Natur i nærområdet er overraskende ujevnt fordelt i Oslo. De med dårligst råd har minst tilgang til blågrønne lunger og er mest utsatt for luftforurensning.
Urbane krykkjer har kommet for å bli27.2.2023 10:17:09 CET | Pressemelding
Krykkja trekker mot folk som en respons på de store miljøendringene ved kysten. Kanskje kan byene bli redningen for en art som står i fare for å forsvinne? Forskere ved NINA går vitenskapelig til verks for å finne løsninger for sameksistens mellom krykkjer og mennesker.
Her merkes et villsvin for første gang i Norge10.2.2023 15:18:02 CET | Pressemelding
Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) har i dag for første gang merket et villsvin med GPS-sender i Norge, og flere står for tur. Målet er å få en bedre forståelse av hvor villsvinene lever og sprer seg i landet, og dermed være bedre forberedt ved et utbrudd av dyresykdommen Afrikansk svinepest.
Kartlegging av skrantesjuke er helt avhengig av jegernes innsats2.2.2023 08:04:00 CET | Pressemelding
Etter at skrantesjuke for første gang ble påvist i Norge i 2016 har norske villreinjegere levert hjerne- og lymfeknuteprøver fra mer enn 15.000 villrein. En fersk studie beskriver og evaluerer kartleggingsprogrammet for skrantesjuke hos villrein som denne prøvetakingen er en del av. Kartleggingen har dokumentert skrantesjuke på Hardangervidda, mens forskerne har beregnet sannsynligheten for at skrantesjuke ikke finnes i våre resterende villreinområder.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom