Stor vilje til å bosette flyktninger i kommunene

Direktoratet har bedt alle landets kommuner om svar i lys av økte ankomster av flyktninger fra Ukraina. Norske kommuner skulle i utgangspunktet bosette om lag 5 500 flyktninger i år. Dette var før krigen i Ukraina. Nå har situasjonen endret seg, og behovet er langt større enn hva IMDi og kommunene hadde planlagt for.

Høy kapasitet og god respons

Vi sendte 4. mars et informasjonsbrev og en forespørsel til alle landets kommuner for å undersøke kapasitet og tilgjengelighet i kommunene for å bosette og integrere flyktninger, og hvor raskt de ville kunne bosette flyktninger i sin kommune. 298 kommuner har besvart IMDis kartlegging. Dette er høy svarprosent gitt den korte svarfristen. Kommunene som har svart, melder om kapasitet til å bosette om lag 22 000 flyktninger i 2022.

- Jeg er svært glad for disse positive signalene fra kommune-Norge. Vår erfaring er at kommuner stiller opp og tar ansvar, særlig når situasjonen er krevende, sier IMDis direktør, Libe Rieber-Mohn.

Hun ser frem til fortsatt godt samarbeid og dialog med kommunene.

- Tilbakemeldingene viser at det er stor vilje til å bidra i denne ekstraordinære situasjonen. Dette gjelder både blant store og små kommuner. Også kommuner som ikke har bosatt flyktninger de siste årene, svarer at de ønsker å bygge opp sitt apparat for å kunne ta imot flyktninger, forteller Libe Rieber-Mohn.

Rask bosetting

Svarene baserer seg i stor grad på kommunenes anslag over egen bosettingskapasitet. Endelig antall må politisk behandles i kommunene, og den faktiske kapasiteten avhenger også av tilgjengelige boliger. Kommunene melder om at disse faktorene vil påvirke hvor raskt kommunene kan bosette flyktninger.

- Det er svært positivt at kommunene ønsker å bidra til bosetting og integrering av flyktninger som får beskyttelse i Norge. Det flyktningene trenger mest er å bli raskt bosatt i et lokalsamfunn, begynne kvalifisering til jobb og utdanning, og delta i store og små felleskap, avslutter Rieber-Mohn.