Stor økning i lønnsforskjell mellom juristmødre -og fedre
Siden 2007 har lønnsforskjellen økt med 12 prosent. Dette til tross for at begge kjønn har like karriereønsker.

Dette kommer fram i en undersøkelse likestillingsforsker Sigtona Halrynjo har gjennomført på oppdrag fra kvinneutvalget i Juristforbundet.
Selv om det har blitt flere kvinnelige jurister i høyere stillinger, er lønnsforskjellen nå større mellom kvinner og menn enn i 2007, som var forrige gang en liknende undersøkelse ble utført.
Forskjellene har særlig økt for de som har barn.
- Urovekkende
Nyutdannede jurister starter nok så likt når det gjelder lønn, men gapet mellom kvinner og menn oppstår når de får barn.
- Jeg synes det er urovekkende at lønnsforskjellene øker. Det er svært uheldig at det å få barn skal gå utover kvinnelige juristers lønn. Når det samme ikke gjelder for menn, tenker jeg – hvorfor er det slik? Her tror jeg dessverre det er en del strukturelle årsaker til lønnsforskjellene, sier Farah Ali, leder for Juristforbundets kvinneutvalg og juridisk sjef i NITO.
Lønnsforskjellen øker for hvert barn
Tobarnsmødre tjente 81 prosent av tobarnsfedrenes lønn i 2007. I 2020 et tallet nede på 77 prosent. Forskjellen er enda større for juristmødre -og fedre med tre barn:
Mødrene tjener i dag 62 prosent av fedrenes lønn, mens tallet i 2007 var på 80 prosent. Det er en økning i lønnsforskjell på 29 prosent.
Når undersøkelsen sammenlikner kvinner og menn med samme eksamensår, øker kvinnenes lønn i forhold til menn noe, til 79 prosent i gjennomsnitt. Andelen er likevel fortsatt mye lavere nå enn for 13 år siden.
Fjerner man alle jurister med barn fra utregningene, blir tallet noe helt annet:
I denne gruppen har kvinnenes lønn i forhold til mennenes økt fra 88 til 98 prosent.
Et uheldig lønnssystem
Det er lønnen til juristmødre i privat sektor som utgjør den største forskjellen.
Lønnsgapet i privat sektor har økt mye siden den forrige undersøkelsen. Mens kvinners andel var 85 prosent i 2007, er andelen nå nede på 65 prosent.
- Privat sektor er ganske altomfattende, men jeg tror bevissthet rundt lønn og kjønn er viktig. I tillegg tror jeg at noen arbeidsgivere har et lønnssystem som ikke er heldig sett i et likestillingsperspektiv, kommenterer Ali.
I offentlig sektor er kjønnsforskjellen vesentlig mindre. Der er det, i motsetning til i privatsektor, en økning i kvinners andel av menns lønn blant to- og trebarnsforeldre.
Hva skyldes forskjellene?
Kjønnsforskjellene i lønn mellom kvinner og menn har i stor grad sammenheng med at kvinner og menn har ulike stillinger på ulike stillingsnivå etter at de får barn. Dette til tross for at de har samme karrierepreferanse.
Menn med flere barn har mye oftere ledende -og særlig uavhengige stillinger på høyere nivå. Og de jobber oftere i privat sektor.
I tillegg kan den relativt lange arbeidstiden, særlig på et høyere stillingsnivå, være en viktig betingelse som gjør det vanskelig å realisere idealet om likestilling innen familieliv og karriere.
- Kvinner påtar seg hovedansvaret
Farah Ali mener at likestilling på hjemmefronten er avgjørende for å kunne gjøre karriere.
- Jeg tror mange kvinner påtar seg hovedansvaret for et godt familieliv, men når det er to foreldre i familien så er ansvaret for å ha et godt familieliv begges ansvar og ikke kvinnens. Døgnet har 24 timer og vi kan ikke rekke alt, så tror alt i bunn grunn handler om planlegging og prioritering, sier Ali.
Generelt i samfunnet er lønnsgapet klart høyere blant jurister og økonomer enn blant andre eliteutdannede, for eksempel medisin- og teknologiutdannede, som har en mer lineær lønnsutvikling.
Nøkkelord
Kontakter
Iselin ØverbøKommunikasjonsrådgiver og mediekontakt
Tel:97640125io@juristforbundet.noFarah AliLeder Juristforbundets kvinneutvalg
Juristforbundets kvinneutvalg skal jobbe for å fremme innsikt og kunnskap om kvinnelige
juristers vilkår i arbeidslivet.
Bilder

Om Juristforbundet
Juristforbundet er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for mer enn 20.000 jurister, advokater og juridiske studenter. Vi arbeider for at medlemmene skal få best mulige lønns- og arbeidsvilkår. Vi støtter deres faglige utvikling og etiske bevissthet – og gir dem tilgang til nettverk og økonomiske fordeler.
Juristforbundet arbeider for at rettssikkerhet og likhet for loven skal styrkes og gjelde alle innbyggere. Alle enkeltpersoner og virksomheter skal ha tilgang til rettshjelp og juridisk veiledning. Vi synliggjør betydningen av juridisk kompetanse i alle deler av samfunnet.
Følg pressemeldinger fra Juristforbundet
Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Juristforbundet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Juristforbundet
Revidert budsjett: – Kommunene må følge opp kompetansebehovet13.5.2022 13:55:31 CEST | Pressemelding
Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett å styrke kommuneøkonomien med opptil 2,3 milliarder kroner. Det støtter Juristforbundet – Kommune. Men skal innbyggerne få bedre rettssikkerhet og kvalitet på tjenestetilbudet, må kommunene bruke disse midlene til å styrke den interne kompetansen.
Dommerforeningen fraråder reversering av domstolreformen26.4.2022 14:58:34 CEST | Pressemelding
Flertallet av landets dommere ønsker ikke å gå tilbake til den gamle domstolstrukturen. En full reversering er ikke hensiktsmessig, mener Dommerforeningen. Det kan likevel være fornuftig med justeringer i domstolstrukturen noen steder.
Foreslå kandidater til Rettssikkerhetsprisen14.4.2022 10:00:00 CEST | Pressemelding
Noen gjør mer for rettssikkerheten enn andre. Noen kjemper hardere for at loven skal være lik for alle, at alle skal ha samme mulighet til å få de rettighetene lovene gir dem. Det er disse Juristforbundet ønsker å trekke fram som eksempler og helter – som verdige til Rettssikkerhetsprisen 2022. Nå kan du nominere din favoritt.
Norges Juristforbund støtter TV-aksjonen22.10.2021 17:58:39 CEST | Pressemelding
Juristforbundet gir 50 000 kroner til årets TV-aksjon, som går til Plans arbeid mot barneekteskap.
Svakere rettssikkerhet i nordnorske kommuner19.10.2021 08:00:00 CEST | Debattinnlegg
Nesten halvparten av norske kommuner har ikke ansatt noen jurist, viser en undersøkelse fra Juristforbundet (Rambøll 2020). Det er særlig i Nordland og Troms og Finnmark vi finner kommuner uten jurister. Majoriteten av disse er små kommuner.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom