Sterk vekst i kostnader til pleie og omsorg

- Vi er bekymret for utslaget veksten gir over tid. Fordi dette betyr at kostnadsveksten i helse- og omsorgstjenestene er finansiert ved omstilling av kommunale tjenester. Det vil bli krevende å balansere tilbud og behov om veksten fortsetter. Da kan ikke kommunene få overført oppgaver uten at det følger ekstra ressurser med, sier styreleder i KS Gunn Marit Helgesen.

Reformer har gitt vekst i kostnader
Nordlandsforskning og UIO har på oppdrag for KS undersøkt årsaken til kostnadsveksten til kommunale helse- og omsorgstjenester i årene mellom 2015 og 2020.

Både samhandlingsreformen og reform om brukerstyrt personlig assistanse forklarer noe av veksten i kommunale oppgaver og utgifter, viser rapporten. Begge endringene ble iverksatt før 2017 og ga utslag først et par år etter. I tillegg finnes forklaringer bak kostnadsveksten internt i den enkelte kommune, knyttet til faktorer som alderssammensetning, og fysisk og mental helsetilstand i befolkningen.

Flere og andre typer tjenester
Nesten hele veksten i kommunenes pleie- og omsorgstjenester kommer i aldersgruppene under 80 år. Studien viser at denne gruppen etterspør andre og flere typer tjenester enn tidligere.  

- Vi er svært bekymret for fremtiden, særlig med tanke på at andelen eldre i befolkningen øker og at det er stor mangel på helsepersonell og andre som kan være med å gi tjenester fremover i tid, sier Helgesen.

Analysen viser at stadig flere mottar helsetjenester hjemme. Økningen er på 25 prosent fra 2017 til 2019, men flatet noe ut i 2020. Det er også en kraftig vekst i antall brukere som mottar praktisk bistand til daglige gjøremål, her er økningen på 75 prosent host brukere mellom 18 til 39 år.

Refusjonsordning bør utvides
Ordningen der kommunene kan få refundert deler av utgiftene til ressurskrevende tjenester, kalt toppfinansieringsordningen, faller bort ved 67 år. KS har ved en rekke anledninger pekt på at dette bør endres slik at ordningen også gjelder etter fylte 67 år.

- Analysen understøtter at personer over 67 år som er i ordningen før de fyller 67 må inkluderes i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. I dag veltes hele kostnaden for brukerne som trenger ressurskrevende tjenester i denne aldersgruppen over på kommunene. Dette viser at toppfinansieringsordningen må styrkes, sier Helgesen.

Store overforbruk
Bekymringsmeldinger fra flere av de største kommunene om at de styrte mot store overforbruk var bakgrunnen for KS ønsket å undersøke hvilke drivkrefter som lå bak kostnadsveksten. Det er også undersøkt om noen områder og diagnoser har vært mer utslagsgivende enn andre. I tillegg er det undersøkt hvordan veksten er fordelt mellom forskjellige aldersgrupper. Studien har også sett på spesielt på hvilke tjenesteområder som har hatt sterkest vekst, om det er snakk om hjemmebaserte tjenester, institusjonstjenester eller annet.