Utenriksdepartementet gir over 400 millioner kroner i året i tilskudd til ulike aktører for å støtte internasjonalt freds- og forsoningsarbeid. Det er klare regler for hvordan tilskuddene skal forvaltes og følges opp.

Fra 2007 til 2012 gav Utenriksdepartementet 58,2 millioner kroner til den uavhengige «tankesmien» International Peace Institute (IPI), som ble ledet av Terje Rød-Larsen. Riksrevisjonen har undersøkt om departementet fulgte reglene for saksbehandling, styring og kontroll. Konklusjonene er:

• Det var betydelige svakheter i Utenriksdepartementets saksbehandling, kontroll med og oppfølging av IPI.
• Utenriksdepartementet sørget ikke for at nødvendige habilitetsvurderinger ble gjennomført.

Les hele undersøkelsen her.

Utenriksdepartementet kontrollerte ikke hvordan IPI brukte pengene

– Økonomisk støtte til internasjonalt fredsarbeid er en viktig del av norsk utenrikspolitikk, men skal gis etter bestemte regler. Utenriksdepartementet skulle fulgt opp IPI bedre, og det er sterkt kritikkverdig at deler av pengene ikke ble brukt til formålet, nemlig fredsarbeid, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Riksrevisjonens undersøkelse viser at det var store svakheter i Utenriksdepartementets behandling av tilskudd til IPI. Departementet

• mangler dokumentasjon på egen saksbehandling
• kontrollerte ikke eller fulgte opp hvordan IPI brukte pengene, blant annet at de brukte for mye av tilskuddet til å dekke egne administrasjonskostnader
• stilte ikke krav til IPI om å rapportere på måloppnåelse
• fulgte heller ikke opp mangler ved prosjektplaner, budsjetter, rapporter og regnskaper fra IPI

– Dette er et eksempel på dårlig kontroll med norsk tilskuddsforvaltning. Både Utenriksdepartementet selv og resten av statsforvaltningen bør lære av dette, og sikre gode systemer og rutiner for tildeling av økonomiske midler. Det skal staten ha, understreker Foss.

Utenriksdepartementet tok ikke habilitetsspørsmålet på alvor

Undersøkelsen viser også at Utenriksdepartementet ikke tok habilitetsspørsmålet på alvor før i 2012. Den politiske ledelsen uttalte til Stortinget at tilskuddssaker krever særlig årvåkenhet av alle som er involvert, men først i 2012 tok Utenriksdepartementet opp spørsmålet om habilitet. Heller ikke da vurderte embetsverket sin habilitet til IPI, til tross for at ministeren ba om det. Konsekvensen er at tilliten til de som fattet beslutninger om å gi tilskudd, er svekket.

– Habilitetsreglene skal sikre tillit til statsforvaltningen og er særlig viktig når forvaltningen deler ut økonomiske midler, altså fellesskapets penger, sier Foss.

Habilitetsreglene skal sikre upartisk saksbehandling i statsforvaltningen. Jobber du i forvaltningen og har særlig og nær tilknytning til saken eller sakens parter, skal du ikke behandle den. Tilknytning kan være personlige relasjoner eller andre forhold som gjør at det kan stilles spørsmål ved din habilitet. Alle har et særskilt ansvar for å vurdere egen habilitet, både politisk ledelse og embetsverket.

– Det er både overraskende og kritikkverdig at Utenriksdepartementet ikke gjorde nødvendige habilitetsvurderinger da de behandlet tilskudd til IPI i perioden 2007 til 2012. De visste godt at dette var viktig og skulle hatt etablerte systemer og rutiner for det, avslutter Foss.