Norsk Folkehjelp

Sterk global norm mot bruk av landminer skades av utvikling av bruken av improviserte landminer og høye sivile tap. Dette er alarmsignalene når landene møtes i Oslo for å bli enige om en minefri verden mot 2025.

Del
Suksess for forbud mot landminer

Bare et land, som ikke har del i Landminekonvensjonen, - Myanmar - og et lite antall ikke-statlige væpnede grupper brukte landminer i 2018 ifølge Landmine Monitor 2019. Funnene viser konvensjonens suksess siden den trådte i kraft for 20 år siden og til det globale stigmaet mot bruk av våpenet forbudet har ført til. I dag er det 164 stater som er part i Minekonvensjonen og som har virkeliggjort et de facto-moratorium for produksjon og bruk av våpenet blant de fleste land i verden.

“The 20-year record of the Treaty is more than impressive.  We believe it is the most successful disarmament and humanitarian treaty ever.  It has created a strong stigma against the weapon that affects even those who have not joined, and it has made a tremendous difference on the ground in mine-affected communities. It has saved tens or even hundreds of thousands of lives, limbs, and livelihoods,” sa Human Rights Watch Arms Division Director and Monitor Ban Policy Contributor, Steve Goose.

 Urovekkende flere mineoffer

Ettersom normen mot bruk av landminer skrider frem, skjer det oppsving i antall mineofre siden siden 2015. Monitor rapporterer at 2018 var det fjerde året på rad med eksepsjonelt høyt antall registrerte ofre for av landminer og eksplosive liggende etter krig (kalt ERW). Dette inkluderer improviserte typer som fungerer som antipersonellminer (også kalt improviserte miner), rester av klaseammunisjon og annet ERW.

I 2018 registrerte Landmine Monitor 6 877 mennesker drept eller skadd av miner og ERW. Væpnet konflikt og vold i stor skala, særlig i Afghanistan, Mali, Myanmar, Nigeria, Syria og Ukraina, påvirket sterkt det høye antallet skader som ble registrert. Nøyaktig datainnsamling for aktive konflikter er imidlertid fortsatt utfordrende og antall ofre har nesten helt sikkert overskredet de rapporterte

“The continued high casualty rates in 2018 following years of life-saving Treaty success is a call to action as States meet next week for the twenty-year Review Conference in Oslo,” said Monitor Victim Assistance Specialist, Loren Persi.

 Oppsiktsvekkende nok var 2018 antall ofre nesten det dobbelte av det laveste antallet årlige landmineofre registrert av Landmine Monitor — 3 457 ofre i 2013. For tredje år på rad var det høyeste antallet årlige ofre registrert, forårsaket av improviserte miner (3 799), mens 2018 også markerte de mest improviserte landmineofre hittil registrert.

“The Mine Ban Treaty has shown incredible impact in stigmatizing the weapon among states and thus reducing casualties, however the rising casualty trend related to non-state armed group use of improvised mines means we must refocus mine action efforts including mine risk education (MRE),” said ICBL-CMC Director Hector Guerra.

Som tidligere år var det store flertallet av registrerte landminer / ERW-ofre i rapporteringsperioden 2018–2019 sivile (71%) om statusen deres var kjent. Barn utgjorde 54% av alle sivile skader der deres status var kjent. Barneofre utgjør en økning på 12% de siste to rapporteringsårene i følge Landmine Monitor 2019-rapporten.

Landmine Monitoren har registrert mer enn 130 000 mine- / ERW-skader siden den globale sporingen startet i 1999, inkludert rundt 90 000 overlevende.

Støtte for minerydding

Donorer og berørte land bidro med nesten 700 millioner dollar i kombinert internasjonal og nasjonal støtte til minerydding i 2018. Dette representerer en nedgang i kombinert støtte på rundt 95 millioner dollar sammenlignet med 2017, mens internasjonal støtte gikk ned med omtrent 53 millioner dollar. Dette er fortsatt den nest høyeste samlede summen av internasjonal- og nasjonal finansiering for minerydding som noen gang er rapportert av Monitor. Denne finansieringen ble konsentrert i fem land - Irak, Afghanistan, Syria, Kroatia og Lao PDR - som fikk 55% av all internasjonal støtte til minerydding.

Tilsvarende, mens internasjonal giverstøtte for støtte til mineofre i 2018 økte med $ 17 millioner totalt, gikk halvparten av all dedikert finansiering av støtte til mineofre til bare fire land: Irak, Afghanistan, Yemen og Syria, sier Monitor-rapporten. Det ble registrert en kontinuerlig nedgang for de fleste andre mottakere, noe som satte bærekraften til viktige programmer i fare, til tross for ofrenes livslange behov.

Forurensning og klarering

59 land og andre områder er forurenset av miner fra og med oktober 2019 ifølge data fra Landmine Monitor 2019. Forurensning inkluderer ny bruk av antipersonellminer som ble rapportert i  Afghanistan, Nigeria og Yemen i 2018.

Det antas at massiv kontaminering av antipersonell miner (definert av ICBL-CMC som mer enn 100 km²) eksisterer i Afghanistan, Angola, Bosnia-Hercegovina, Kambodsja, Tsjad, Kroatia, Irak, Thailand, Tyrkia og Yemen. Aserbajdsjan, og et annet område, Vest-Sahara, antas også å ha omfattende forurensning.

I møte med denne utfordringen fortsatte minerydding og ha fremgang i 2018 med minst 140 km² land rapportert ferdig ryddet for landminer. I løpet av de siste fem årene (2014–2018) anslås den samlede rydding av landminer til å være totalt 800 km², med minst 661.491 landminer ødelagt, ifølge Monitor-rapporten fra 2019.

Ikke-tekniske og tekniske undersøkelser fra statspartene har bidratt sterkt til å frigjøre betydelige mengder land i løpet av de siste fem årene.

Minefrie land og områder

 Trettini land, et land som ikke er part, og ett annet område har fullført godkjenning av alle kontaminerte områder på deres territorium siden konvensjonen trådte i kraft i 1999 og har reddet utallige liv. Fem av dem — Algerie, Burundi, Mauritania, Montenegro og Mosambik - har oppnådd minefri status i løpet av de siste fem årene.

Fra oktober 2019 har 27 statsparter frister til å oppfylle sine klareringsforpliktelser i artikkel 5, før og senest innen 2025.

2025 er det ambisjonsmålet som statspartene har satt på Maputo Review Conference i 2014, for global gjennomføring av sine mineklareringsforpliktelser. Fire parter har frister etter 2025: Kroatia (2026), Irak (2028), Palestina (2028) og Sri Lanka (2028).

Hjelp til ofrene

I 2018–2019, til tross for pågående innsats, manglet de fleste statspartene i konvensjonen, med et betydelig antall mineofre ressurser og praksis for å oppfylle forpliktelsene som ble gjort i Maputo-handlingsplanen 2014–2019.

 I de fleste land ble det gjort en viss innsats for å forbedre kvaliteten og mengden på helse- og fysiske rehabiliteringsprogrammer for overlevende i henhold til Landmine Monitor 2019. Likevel er behovet for å hjelpe ofre fortsatt stort.

“Significant gaps remain in access to employment, training, and other income-generation support activities in many of the States Parties where opportunities for livelihoods are most needed,” said Victim Assistance Specialist, Loren Persi.

Ødeleggelse av lager

 Land som er parter i konvensjonen har ødelagt mer enn 55 millioner lagrede antipersonell miner siden traktaten trådte i kraft, inkludert mer enn 1,4 millioner ødelagt i 2018. Én stat - Oman - fullførte ødeleggelsen av landminene sine i september 2018.

 I 1999 lagerførte alle stater samlet (både konvensjonens underskrivere og ikke-underskrivere) ca. 160 millioner miner på lager. I dag kan den totale summen være mindre enn 50 millioner.

Produksjon og overføring

 41 stater har opphørt produksjonen i henhold til Monitor-rapporten fra 2019, inkludert fire som ikke er part - Egypt, Israel, Nepal og USA - som viser styrken til den globale normen. 11 stater har imidlertid ennå ikke lagt til grunn at de vil avvise fremtidig produksjon og blir derfor identifisert av monitoren som landmineprodusenter.

  Landmine Monitor 2019 identifiserer NSAGs som produserer improviserte landminer i Afghanistan, Colombia, Myanmar, Nigeria, Pakistan, Tunisia og Yemen i rapporteringsperioden, inkludert masseproduksjon av offeraktiverte IED-er (improviserte miner) av Houthi-styrker i Yemen i perioden 2018 -2019. Ifølge monitoren er det ingen bevis for overføringer fra stat til stat av i løpet av de siste 20 årene, og minst ni stater som ikke er part i forbudet har formelle moratorier for eksport.

 Når land fortsetter å arbeide for å rydde miner, identifiserer monitoren mye som gjenstår å gjøre, inkludert støtte til rettighetene og behovene til overlevende landminer og deres lokalsamfunn.

Land både i og uten regimet bidrar med betydelige ressurser til minerydding og annen aktivitet, og bekrefter virkningen denne første humanitære nedrustningsavtalen fortsetter å ha etter mer enn to tiår.

  Om Monitor

Landmine Monitor 2019 utgis av den internasjonale kampanjen for å forby landminer i forkant av den fjerde gjennomføringskonferansen som finner sted 25. - 29. november. Detaljert landsspesifikk informasjon er tilgjengelig i online landsprofiler, mens kapitlene i rapporten gir global analyse og funn. Rapporten fokuserer på kalenderåret 2018, med informasjon inkludert i november 2019 i noen tilfeller. Dette er den tjueførste årlige Landmine Monitor-rapporten.

 Landmine and Cluster Munition Monitor er forskningsarmen til den internasjonale kampanjen for å forby landminer - Cluster Munition Coalition (ICBL-CMC). ICBL ble tildelt Nobels fredspris for 1997 for sitt arbeid med å utrydde landminer. Monitoren er koordinert av en overvåknings- og forskningsutvalg bestående av eksperter fra ICBL-CMC, ledere for forskerteam og representanter for fem ikke-statlige organisasjoner: DanChurchAid, Danish Demining Group, Human Rights Watch, Humanity & Inclusion og Mines Action Canada.

Links:  •Landmine Monitor 2019 landing page, including new maps - http://bit.ly/LandMineMonitor19

•ICBL - www.icbl.org 

•Mine Ban Treaty - www.apminebanconvention.org

•Landmine and Cluster Munition Monitor Twitter - twitter.com/MineMonitor

•ICBL Twitter - twitter.com/minefreeworld

•ICBL Facebook - www.facebook.com/pg/minefreeworld/

 For more information, a full copy of the report, related graphics, or to schedule an interview, contact:  •Jared Bloch, Advocacy and Communications Manager, (CET), Mobile/WhatsApp +41 (0) 78-683-4407 or email media@icblcmc.org

Denne meldingen sendes på vegne av ICBL - International campaign for Abolishment of Landmines

Nøkkelord

Kontakter

Om Norsk Folkehjelp

Norsk Folkehjelp
Norsk Folkehjelp
Stortorget 10
0155 Oslo

22 03 77 00http://www.folkehjelp.no

Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Vi er en medlemsorganisasjon, og våre strategiske områder er rettferdig fordeling av makt og ressurser og vern om liv og helse. Vi jobber innenfor hovedområdene internasjonalt utviklingssamarbeid, humanitær nedrustning, redningstjeneste og flyktning og integrering. Norsk Folkehjelp har 2200 ansatte i 40 land. 

Følg pressemeldinger fra Norsk Folkehjelp

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk Folkehjelp på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Norsk Folkehjelp

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye