Statsbudsjettet: NITO mener det trengs større satsing på etter- og videreutdanning

- Alle snakker varmt om dette, uten at det gjenspeiles i konkret politikk og konkrete bevilgninger. Det er eksempelvis fortsatt uklart hvordan utgiftsbyrden for kompetanseheving fordeles mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og staten, sier NITO-president Trond Markussen.

Kontinuerlig kompetanseheving er helt avgjørende for å beholde arbeidsplasser og skape nye. Regjeringens videreføring av bransjeprogrammene er bra, men det bør legges inn mer forutsigbarhet, gjennom langsiktige bevilgninger. NITO har store forventninger til den nye regjeringen på dette området. Det unike med bransjeprogrammet er at det utvikles i samarbeid mellom partene i arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene. Det gir en god match mellom tilbud og behov.

Regjeringen legger inn omtrent 40 millioner til et nytt distriktsprogram for kompetanseutvikling, og en søknadsbasert ordning for studiesentre.

- Dette kan være en start på det NITO kaller regionale kompetansefond, men vi mener 40 millioner er for lite for å dekke behovet for kompetanseutvikling i regionene. Det reelle behovet er minst tre ganger så stort.

- Vi skal ikke male fanden på veggen, det er mye bra i budsjettet. Men jeg blir utålmodig når vi alle vet hvor stor betydning kontinuerlig kompetanseheving har for den enkeltes muligheter i arbeidslivet, for innovasjon og for å bevare og skape arbeidsplasser. Vi ønsker oss mer helthetlig og langsiktig poltikk for læring hele livet, sier Markussen.