Statsbudsjettet 2019: For passivt kompetanseløft fra regjeringen
Regjeringen har varslet en kompetansereform for hele arbeidslivet. Akademikerne etterlyser en langt sterkere satsning på etter- og videreutdanning i budsjettet.

Mandag la regjeringen frem neste års statsbudsjett.
- Budsjettet er nøytralt og det er riktig at regjeringen å legge seg på en moderat oljepengebruk. Regjeringen gjør mye bra i sin satsning på forskning og utdanning. Dette er viktig for omstillingen til en grønnere kunnskapssamfunn. Bedre pensjon for selvstending næringsdrivende og langtidsplan for forskning og utdanning er positivt - men vi ønsker oss mer til kompetanseløft i arbeidslivet og er ikke fornøyd med de retningsløse kuttene i offentlig sektor.
Akademikerne hadde forventet at regjeringens varslede kompetansereform var tydeligere i budsjettet. Regjeringen bevilger 30 millioner til bransjeprogrammer for å heve kompetansen til de ansatte i blant annet helse- og omsorgssektoren.
- Andelen som tar videreutdanning har gått ned de siste årene.Et kompetanseløft er så viktig at vi hadde forventet en kraftigere og bredere satsning. Det er riktig at de med lavest kompetanse fanges opp i en videre- og etterutdanningsreform, men også de med høyere utdannelse blir stilt overfor store omstillingsutfordringer framover. Denne gruppen må ikke glemmes, sier Sollien.
Sollien etterlyser en mer offensiv universitets- og høyskolesektor som kan tilby relevante etter- og videreutdanningstilbud.
- Sektoren må utvikle tilbud som folk kan ta ved siden av jobben slik at de kan holde kompetansen sin ved like. Regjeringen må bruke både pisk og gulrot for å få det til å skje. Vi hadde forventet å se dette i budsjettet, for eksempel til en forsøksordning med tilskudd til de institusjonene som utvikler korte, målrettede kurs for å oppdatere kompetanse, sier Sollien.
Forventet mer til universitetene
Regjeringen la sammen med budsjettet frem revisjon av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Forskning- og utdanningsminister Iselin Nybøs bevilgninger til forskning og utvikling utgjør 1,14 prosent av BNP, de styrker satsning på kvalitet 25 millioner til økt kvalitet i høyere utdanning, og styrker bevilgningen til forsknings- og innovasjonsprogrammer som er relevantefor næringslivet.
- Det er imidlertid langt igjen til målet om at to prosent av BNP til forskning og utvikling skal komme fra næringslivet. Det er gjort gode tiltak på blant annet SkatteFUNN, men det gjenstår mye for å styrke insentivene for næringslivet til å investere i forskning, sier Sollien.
Regjeringen hadde i planen varslet en investeringsplan for oppgradering av norske universiteter og høgskoler, som har et etterslep på 15 milliarder kroner. I budsjettet foreslår regjeringen 186 millioner til bygg.
- Dette er ikke bra nok. En forsvarlig behandling av etterslepet krever minst 1,5 milliarder i friske midler årlig i et tiår fremover. Uten gode arbeidsforhold og læringsmiljø med oppdatert teknologi får vi ikke det beste ut av forskerne, underviserne og studentene, sier Sollien.
Bedre pensjonsmuligheter for selvstendige
Akademikerne har over lang tid jobbet for å forbedre mulighetene for pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende. Regjeringen foreslår å ytterligere forbedre pensjonsbetingelsene, ved å øke grensen for skattefinansiert sparing fra seks til syv prosent.
- Her har regjeringen hørt på oss. Dette viser at regjeringen tar på alvor at nye måter å organisere arbeid på må skje innenfor trygge rammer for alle. Det vil bli flere i denne gruppen i årene fremover, og de er viktige i omstillingen av Norge, sier Sollien.
Effektiviseringsreformen feil medisin
Også i år velger regjeringen å effektivisere offentlig sektor gjennom sjablonmessige kutt på ca 0,5 prosent, gjennom sin effektiviserings- og avbyråkratiseringsreform.
- Kuttene på om lag 1,7 milliarder viser at regjeringen ikke evner å prioritere. Dette rammer for eksempel tjenestene ved norske sykehus, og gir lange ventetider hos domstolene. Effektivisering bør skje gjennom målrettede tiltak og store investeringer innen noen prioriterte områder, ikke ostehøvelkutt over hele linjen for å flytte rundt på midler, sier Sollien.
En fersk undersøkelse, med 600 yrkesaktive respondenter, viser at manglende tid og redsel for å sløse med penger er de to største barrierene for å ta i bruk nye arbeidsverktøy, ny teknologi eller nye arbeidsformer.
- Ytterligere kutt bidrar ikke til å imøtekomme disse to barrierene. Regjeringen må investere for å siden kunne høste. Det må satses på medarbeiderdrevet innovasjon i offentlig sektor, med ledere og ansatte som gis rom til å finne de gode løsningene.
Nøkkelord
Bilder
Lenker
Om Akademikerne
Akademikerne er en arbeidstakerorganisasjon for folk med høyere utdanning, stiftet i 1997. Vi har 13 medlemsforeninger med tilsammen over 208 000 medlemmer.
Følg pressemeldinger fra Akademikerne
Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Akademikerne på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Akademikerne
Bruk koronatiden på oppgradering av universitetene!11.5.2020 14:06:02 CEST | Pressemelding
Som et viktig motkonjunkturtiltak til koronakrisen ber arbeidstakerorganisasjonen Akademikerne nå regjeringen satse på oppgradering av slitne universitets- og høyskolebygg.
Rekordvekst for Akademikerne17.4.2020 14:47:11 CEST | Pressemelding
Akademikerne har passert 220 000 medlemmer. - Arbeidslivet er nå satt på en hard prøve, og jeg tror folk ser at det er viktig og nyttig å være medlem av en fagforening, sier leder Kari Sollien.
- Endelig et sikkerhetsnett for selvstendige næringsdrivende8.4.2020 13:27:09 CEST | Pressemelding
For første gang vil selvstendig næringsdrivende få kompensasjon hvis inntekten faller bort. – Dette er et viktig gjennomslag. Selvstendig næringsdrivende lever ofte av korte kontrakter og prosjekter og er spesielt sårbare fordi de ikke har rett til dagpenger. Jeg er veldig glad vi har oppnådd et sikkerhetsnett for denne gruppen, sier leder i Akademikerne, Kari Sollien.
- Mye bra i ny kompetansepakke fra regjeringen3.4.2020 15:02:43 CEST | Pressemelding
Med bakgrunn i den høye arbeidsledigheten har regjeringen fått på plass en ny krisepakke for kompetanseheving. - Denne pakken er viktig. Akademikerne har vært spesielt opptatt av at det kommer på plass relevante, digitale kurs ved universitetene og høyskolene, og nå får vi denne muligheten, sier leder i Akademikerne, Kari Sollien.
Høyt utdannede rammes i økende grad av krisen19.3.2020 14:28:00 CET | Pressemelding
Akademikernes leder om oppfølging av krisepakken: - Selvstendig næringsdrivende må ikke miste dagpenger selv om de har noe inntekt. - Advarer mot korte varslingsfrister ved permittering. - Omsorgspengeordningen må gjøres lenger og mer fleksibel.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom