Stadig dyrere å «lage» laks – både i Norge og konkurrentland

Det er imidlertid ikke noen særnorsk kostnadsvekst næringen står overfor. Kostnadene i konkurrentland som Chile, Færøyene, Skottland og Canada øker også. Det er godt nytt for konkurranseevnen for norsk oppdrettslaks.

• Drivkreftene bak kostnadsøkningen er de samme i alle landene, men med litt ulik styrke. Chile har hatt en betydelig bedring i de biologiske resultatene, noe som vises igjen i kostnadene. Færøyene har tapt noe terreng etter å ha fått større utfordringer med lus og sykdom. Skottland og Canada har de høyeste kostnadene, men mens økningen har vært moderat i Canada de siste årene, har den vært veldig stor i Skottland, sier forsker Audun Iversen i Nofima.

Bekymring for næringens konkurranseevne

På oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) har han sammen med kollega Øystein Hermansen i Nofima, og analytikerne Ragnar Nystøyl, Knut Henrik Rolland og Lars Daniel Garshol i Kontali Analyse utarbeidet rapporten «Konkurranseevne for norsk oppdrettslaks: Kostnader og kostnadsdrivere i konkurrentland».

• Fra oppdrettsnæringen startet opp for fullt på 1970-tallet og fram til 2005 ble produktiviteten økt og kostnadene redusert nokså jevnt. De senere årene har det imidlertid vært en markert økning i kostnadsnivået, påpeker Audun Iversen.

«Denne økningen har fått mange til å bli bekymret for næringens konkurranseevne i forhold til andre konkurrentland, andre fiskeslag og andre proteinkilder, som kylling og svin», framgår det av den ferske rapporten.

Konklusjonen i rapporten er at det fortsatt er betydelige kostnadsforskjeller mellom Norge og de viktigste konkurrentlandene når det kommer til oppdrett av laks. Utgifter til smolt, fôr, lønn, avskrivinger, skatter og avgifter og «andre kostnader» - hvor helse- og lusekostnader sorterer for de fleste - varierer mye fra land til land.

Betydelig biologisk bedring i Chile

Norge har fortsatt en sterk posisjon som en av de mest produktive, men Chile har nå kommet tilbake i posisjon som det mest effektive produsentlandet.

Mens norske produsenter har en kostnad på 37,85 NOK per kilo i 2018 (slaktet og pakket laks, eks renter), er chilenske produsenter nå nede på 35,40 NOK. Dette er om lag 6,5 prosent lavere enn i Norge. Det er også en markert endring fra forrige analyse, med tall fra 2015, da hadde Chile produksjonskostnad på én krone per kilo mer enn Norge.

• Chile har opplevd en betydelig bedring i de biologiske resultatene, noe som vises igjen i kostnadene. Spesielt positiv effekt har man hatt av arbeidet for å redusere sykdom (SRS), påpeker Øystein Hermansen.

Færøyene hadde et kostnadsnivå 2,5 prosent over nivået i Norge, med 38,8 NOK per kilo.

• Færøyene har fått svekket sin kostnadsposisjon, og ligger nå litt over Norge i kostnadsnivå. De har gått fra å ha de klart beste biologiske resultatene til å være mer på nivå med Norge - de har hatt utfordringer både med overgang til svært stor smolt og implementering av nye lusebehandlingsmetoder. Det er imidlertid fortsatt et stykke opp til Canada og Skottland som har de høyeste kostnadene, sier Hermansen.

Mens økningen har vært moderat i Canada de siste årene, har den vært veldig stor i Skottland. Canada har kostnader på 41,8 NOK per kilo - 11 prosent høyere enn Norge. Skottland hadde vesentlig høyere kostnader enn de øvrige, med 48,2 NOK per kilo, eller 28 prosent over det norske nivået.

Vil foreløpig ikke true Norge

Skottland og Canada ser foreløpig ikke ut til å kunne true Norges konkurranseposisjon:

• I Canada ser vi også en modernisering av næringen, og spesielt på østkysten finnes det fortsatt et betydelig potensial for vekst. Skottland har en del biologiske utfordringer, blant annet gjelleproblematikk. I tillegg var det en betydelig produksjonsnedgang i 2018, slik at de faste kostnadene får større betydning, sier Audun Iversen.

De to næringsøkonomiforskerne i Nofima slår med det fast at det er sammensatte forklaringer på kostnadsforskjellene de fem produksjonslandene imellom.

• Høyere kostnader skyldes både litt mindre gunstige naturgitte forhold, høyere dødelighet, mer sykdom, mindre skala og mindre avansert teknologi. Norge har fortsatt blant de beste naturgitte forholdene, god infrastruktur, store anlegg, effektiv teknologi og en godt utviklet servicenæring. Det gjør at norske produsenter er konkurransedyktige, selv med et høyt norsk kostnadsnivå, sier Iversen.

Trender og drivkrefter

En del store trender og drivkrefter påvirker oppdrettsnæringen, og dermed også kostnadsutviklingen i næringen. Disse utviklingstrekkene gjør seg også gjeldende i våre konkurrentland, men forskerne mener vi må forvente at det skjer i ulik grad:

• Teknologien er i stadig utvikling. Det investeres i mer solid utstyr, i større skala og i mer avansert utstyr for overvåkning, automatisering og effektivisering.
• Klimatiske og økologiske faktorer, slik som temperatur, strøm og dybde, kan gi nokså store ulikheter i produksjonen.
• Biologiske faktorer er viktige for produksjonsresultatet, og både vekst og overlevelse, sykdom og parasitter varierer betydelig mellom landene.
• Markedsforholdene endrer seg, både på grunn av endringen i holdninger og konsumpreferanser, valuta, handelspolitikk og så videre.
• Markeder for innsatsfaktorer, som smolt, fôr, utstyr og så videre er i stadig endring, og de er i varierende grad utviklet i de forskjellige konkurrentland.
• Myndighetskrav, herunder miljø, fiskevelferd, HMS og så videre, gir både operasjonelle og administrative konsekvenser.
• Konsesjoner og reguleringer, spesielt produksjonsbegrensende virkemidler, påvirker kostnadene samtidig som det legger rammene for fremtidig vekst.

• Denne typen informasjon er viktig for å kunne vurdere hvordan den norske kostnadsveksten påvirker konkurranseforholdet til våre konkurrenter og det er informasjon som vil belyse forutsetningene for fremtidig vekst og utvikling av næringen, slår Audun Iversen fast.