Stadig dyrere å «lage» laks – både i Norge og konkurrentland
![Nofima-forskerne Audun Iversen og Øystein Hermansen kan i en fersk rapport om konkurranseevnen for norsk laks, slå fast at Norske oppdrettere fortsatt er blant de mest effektive i verden. Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen © Nofima](/data/images/00225/898a10d1-358b-4d74-8f01-40812805c23a-w_720.jpg)
Det er imidlertid ikke noen særnorsk kostnadsvekst næringen står overfor. Kostnadene i konkurrentland som Chile, Færøyene, Skottland og Canada øker også. Det er godt nytt for konkurranseevnen for norsk oppdrettslaks.
- Drivkreftene bak kostnadsøkningen er de samme i alle landene, men med litt ulik styrke. Chile har hatt en betydelig bedring i de biologiske resultatene, noe som vises igjen i kostnadene. Færøyene har tapt noe terreng etter å ha fått større utfordringer med lus og sykdom. Skottland og Canada har de høyeste kostnadene, men mens økningen har vært moderat i Canada de siste årene, har den vært veldig stor i Skottland, sier forsker Audun Iversen i Nofima.
Bekymring for næringens konkurranseevne
På oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) har han sammen med kollega Øystein Hermansen i Nofima, og analytikerne Ragnar Nystøyl, Knut Henrik Rolland og Lars Daniel Garshol i Kontali Analyse utarbeidet rapporten «Konkurranseevne for norsk oppdrettslaks: Kostnader og kostnadsdrivere i konkurrentland».
- Fra oppdrettsnæringen startet opp for fullt på 1970-tallet og fram til 2005 ble produktiviteten økt og kostnadene redusert nokså jevnt. De senere årene har det imidlertid vært en markert økning i kostnadsnivået, påpeker Audun Iversen.
«Denne økningen har fått mange til å bli bekymret for næringens konkurranseevne i forhold til andre konkurrentland, andre fiskeslag og andre proteinkilder, som kylling og svin», framgår det av den ferske rapporten.
Konklusjonen i rapporten er at det fortsatt er betydelige kostnadsforskjeller mellom Norge og de viktigste konkurrentlandene når det kommer til oppdrett av laks. Utgifter til smolt, fôr, lønn, avskrivinger, skatter og avgifter og «andre kostnader» - hvor helse- og lusekostnader sorterer for de fleste - varierer mye fra land til land.
Betydelig biologisk bedring i Chile
Norge har fortsatt en sterk posisjon som en av de mest produktive, men Chile har nå kommet tilbake i posisjon som det mest effektive produsentlandet.
Mens norske produsenter har en kostnad på 37,85 NOK per kilo i 2018 (slaktet og pakket laks, eks renter), er chilenske produsenter nå nede på 35,40 NOK. Dette er om lag 6,5 prosent lavere enn i Norge. Det er også en markert endring fra forrige analyse, med tall fra 2015, da hadde Chile produksjonskostnad på én krone per kilo mer enn Norge.
- Chile har opplevd en betydelig bedring i de biologiske resultatene, noe som vises igjen i kostnadene. Spesielt positiv effekt har man hatt av arbeidet for å redusere sykdom (SRS), påpeker Øystein Hermansen.
Færøyene hadde et kostnadsnivå 2,5 prosent over nivået i Norge, med 38,8 NOK per kilo.
- Færøyene har fått svekket sin kostnadsposisjon, og ligger nå litt over Norge i kostnadsnivå. De har gått fra å ha de klart beste biologiske resultatene til å være mer på nivå med Norge - de har hatt utfordringer både med overgang til svært stor smolt og implementering av nye lusebehandlingsmetoder. Det er imidlertid fortsatt et stykke opp til Canada og Skottland som har de høyeste kostnadene, sier Hermansen.
Mens økningen har vært moderat i Canada de siste årene, har den vært veldig stor i Skottland. Canada har kostnader på 41,8 NOK per kilo - 11 prosent høyere enn Norge. Skottland hadde vesentlig høyere kostnader enn de øvrige, med 48,2 NOK per kilo, eller 28 prosent over det norske nivået.
Vil foreløpig ikke true Norge
Skottland og Canada ser foreløpig ikke ut til å kunne true Norges konkurranseposisjon:
- I Canada ser vi også en modernisering av næringen, og spesielt på østkysten finnes det fortsatt et betydelig potensial for vekst. Skottland har en del biologiske utfordringer, blant annet gjelleproblematikk. I tillegg var det en betydelig produksjonsnedgang i 2018, slik at de faste kostnadene får større betydning, sier Audun Iversen.
De to næringsøkonomiforskerne i Nofima slår med det fast at det er sammensatte forklaringer på kostnadsforskjellene de fem produksjonslandene imellom.
- Høyere kostnader skyldes både litt mindre gunstige naturgitte forhold, høyere dødelighet, mer sykdom, mindre skala og mindre avansert teknologi. Norge har fortsatt blant de beste naturgitte forholdene, god infrastruktur, store anlegg, effektiv teknologi og en godt utviklet servicenæring. Det gjør at norske produsenter er konkurransedyktige, selv med et høyt norsk kostnadsnivå, sier Iversen.
Trender og drivkrefter
En del store trender og drivkrefter påvirker oppdrettsnæringen, og dermed også kostnadsutviklingen i næringen. Disse utviklingstrekkene gjør seg også gjeldende i våre konkurrentland, men forskerne mener vi må forvente at det skjer i ulik grad:
- Teknologien er i stadig utvikling. Det investeres i mer solid utstyr, i større skala og i mer avansert utstyr for overvåkning, automatisering og effektivisering.
- Klimatiske og økologiske faktorer, slik som temperatur, strøm og dybde, kan gi nokså store ulikheter i produksjonen.
- Biologiske faktorer er viktige for produksjonsresultatet, og både vekst og overlevelse, sykdom og parasitter varierer betydelig mellom landene.
- Markedsforholdene endrer seg, både på grunn av endringen i holdninger og konsumpreferanser, valuta, handelspolitikk og så videre.
- Markeder for innsatsfaktorer, som smolt, fôr, utstyr og så videre er i stadig endring, og de er i varierende grad utviklet i de forskjellige konkurrentland.
- Myndighetskrav, herunder miljø, fiskevelferd, HMS og så videre, gir både operasjonelle og administrative konsekvenser.
- Konsesjoner og reguleringer, spesielt produksjonsbegrensende virkemidler, påvirker kostnadene samtidig som det legger rammene for fremtidig vekst.
- Denne typen informasjon er viktig for å kunne vurdere hvordan den norske kostnadsveksten påvirker konkurranseforholdet til våre konkurrenter og det er informasjon som vil belyse forutsetningene for fremtidig vekst og utvikling av næringen, slår Audun Iversen fast.
Nøkkelord
Kontakter
Audun IversenForsker
Tel:+47 900 40 615audun.iversen@nofima.noØystein HermansenForsker
Jeg er ansatt som forsker ved Nofima . Mitt interessefelt og arbeid spenner over en rekke områder. Adferdsmønstre i fiskeriene og hvordan ulike virkemidler fra myndighetene virker står sentralt. Dette gjelder både fangst- og landingsmønster, men også valg av kvoteporteføljer. I vurdering av adferd står bedriftsøkonomiske analyser sentralt, mens virkemiddelvurderinger i tillegg hviler tungt på samfunnsøkonomi. Et annet viktig interessefelt er fangstbasert havbruk, og da spesielt økonomien i dette og implikasjonene for tilbudet av fersk fisk. Jeg er fiskerikandidat fra Norges fiskerihøgskole med spesialisering innen økonomi og akvakultur.
Bilder
![Nofima-forskerne Audun Iversen og Øystein Hermansen kan i en fersk rapport om konkurranseevnen for norsk laks, slå fast at Norske oppdrettere fortsatt er blant de mest effektive i verden. Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen © Nofima](/data/images/00225/898a10d1-358b-4d74-8f01-40812805c23a-w_240.jpg)
![Nofima-forskerne Audun Iversen og Øystein Hermansen kan i en fersk rapport om konkurranseevnen for norsk laks, slå fast at Norske oppdrettere fortsatt er blant de mest effektive i verden. Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen © Nofima](/data/images/00582/1a20b0d5-6841-4482-a3d1-d2fe9afe5c83-w_240.jpg)
![Nofima-forskerne Audun Iversen og Øystein Hermansen kan i en fersk rapport om konkurranseevnen for norsk laks, slå fast at Norske oppdrettere fortsatt er blant de mest effektive i verden. Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen © Nofima](/data/images/00084/6ddbf31a-ab78-414d-a4d4-60ef7d8ce254-w_240.jpg)
Om Nofima
Nofima er et ledende næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.
Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.
Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Alta, Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.
Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 370 ansatte.
Følg pressemeldinger fra Nofima
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Nofima
Ikke døm eplene etter utseendet!13.6.2024 07:00:00 CEST | Pressemelding
Norske epler smaker best, viser en ny norsk forbrukerundersøkelse. Importeplene av sorten Royal Gala scorer høyt på utseende, men havner på sisteplass i en ny smakstest.
Denne grønnsaken bør du sette på handlelista akkurat nå5.6.2024 07:00:00 CEST | Pressemelding
Asparges står sjeldent på handlelista, men det burde den. For aspargesen passer til langt mer enn grilling, og nå er den endelig i sesong.
Consumers need time to find new salmon feed palatable3.6.2024 12:17:00 CEST | Press release
Consumers find the thought of using insects and microalgae in salmon feed hard to digest. Most people do not even know that wild salmon eat insects in the rivers.
Nytt laksefôr tar tid å lære forbrukerne31.5.2024 07:00:00 CEST | Pressemelding
Insekter og mikroalger i laksefôret, det er vanskelig å fordøye for forbrukerne. De fleste vet ikke engang at villaksen spiser insekter i elvene.
Kan den norske taren få innpass i Sverige og Finland?30.5.2024 09:33:48 CEST | Pressemelding
Det er flere trender som taler positivt for å spise mer tang og tare. Men tang og tare som mat er foreløpig relativt ukjent i Europa og norske oppdrettere har en jobb å gjøre for å komme inn på lønnsomme markeder. Kan bruk av tang og tare i mat i våre nærmarkeder Sverige og Finland være en mulighet?
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom