Resultatene fra årets DNA-overvåking av jerv i Skandinavia presenteres i en ny rapport fra Rovdata. Innsamling og analyser av DNA fra skit, hår, sekret, urin og vevsprøver er en viktig metode i overvåkingen av jerv i Norge og Sverige, og det gjennomføres årlig innsamling av prøver i jervens utbredelsesområde i begge land.

Ved hjelp av romlig fangst-gjenfangst modellering estimeres deretter størrelsen på bestanden. Modelleringen tar hensyn til at det er jerver vi ikke finner DNA fra i den årlige DNA-innsamlingen.

Cirka 1000 jerver i Skandinavia

– I år er det påvist til sammen 727 jerver i Norge og Sverige, ut fra totalt 2482 fungerende DNA-prøver. Det er omtrent samme antall påviste jerver som i fjor (726). Ut fra dette estimeres bestanden til å være mellom 980 og 1088 individer i Skandinavia i 2022, som er på samme nivå som i fjor, forteller Jonas Kindberg, leder i Rovdata.

I fjor ble bestanden estimert til 1013-1126 individer i Skandinavia.

Nesten 400 jerver i Norge

Totalt 329 jerver ble registrert med en eller flere DNA-prøver i Norge i år, mot 322 i fjor. Basert på den romlige fangst-gjenfangst modellering er den norske delbestanden beregnet til nesten 400 individer (349-391).

– Årets resultat er på samme nivå som i fjor. I Sverige er det i årets overvåkingsperiode påvist 414 individer, mot 421 i fjor, og bestanden beregnes til 625-709 individer, sier Kindberg.

To uavhengige metoder

Jervebestanden i Norge og Sverige overvåkes også gjennom en årlig hiregistrering av jervekull i kjente og nye hilokaliteter i begge land. Vi anvender deretter et treårig snitt av antall påviste jervekull til å estimere bestanden.

I år ble det påvist 45 jervekull i Norge, som gir en jervebestand på cirka 350 voksne dyr (282-456). (Lenke til nyhetssak: Markant nedgang i antall jervekull i år). På skandinavisk nivå ble det registrert 164 kull og det gir en jervebestand på 1019 voksne jerver som er ett år eller eldre (95% CI = 861-1282) (Lenke til nyhetssak: Flere påviste jervekull i Skandinavia i 2022)

– Når vi sammenstiller resultatene fra begge metodene på landsbasis og skandinavisk nivå, så er overensstemmelsen god. Det er betryggende, og tyder på at vi har god oversikt over størrelsen og utviklingen på jervebestanden i Norge og Skandinavia, sier Kindberg.

På mindre geografiske områder er det imidlertid større usikkerhet i bestandsestimatene som kan medføre at det blir avvik mellom estimatene fra de to metodene.

Påvist flere ganger

Med 727 identifiserte individer fordelt på 2482 fungerende prøver på skandinavisk nivå ble hvert individ i gjennomsnitt representert med 3,4 prøver.

Antall prøver per individ varierte mellom områder, og var høyest i Troms, Nordland og Sør-Trøndelag med 4,2 prøver per individ og lavest i Norrbotten med 2,3 prøver per individ (Finland og fylker med mindre enn 5 påviste individer er utelatt). Alle områder hadde to eller flere fungerende prøver per individ i gjennomsnitt.

– Den geografiske representasjonen synes å være god for de fleste regioner og län med jerveforekomst i Skandinavia, med unntak av Norrbotten hvor innsamling av DNA-prøver ikke har vært like høyt prioritert de tre siste årene, avslutter Kindberg.

15 av jervene var delt mellom Norge og Sverige.

Les hele DNA-rapporten her:
Kleven, O., Forfang, K., Opsahl, N. N., Königsson, H., Spong, G., Milleret, C., Dupont, P., Bischof, R., Flagstad, Ø. & Brøseth, H. 2022. DNA-basert overvåking av den skandinaviske jervebestanden 2022. NINA Rapport 2236. Norsk institutt for naturforskning.

Fakta om overvåkingen av jerv i Norge:

• Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
• Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
• To metoder: Jervebestanden i Norge blir overvåket ved å telle hvor mange valpekull som blir født hvert år og ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer, hår og urin fra arten.
• Resultatene brukes blant annet til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
• Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser i Norge på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
• SNO står også for innsamlingen av ekskrementer, hår og urin i felt, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre.
• DNA-prøvene fra hele landet analyseres ved genetikklaboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.
• Bestanden beregnes med en fangst-gjenfangst metodikk for å estimere bestanden med prosjektet RovQuant, som ledes fra Norges Miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU)