Spis mer potet – men velg riktig

– I anledning potetdagen 5.oktober er det viktig å rette fokus på at vi spiser potet på en helt annen måte i dag enn det vi gjorde før, det er et stort potensial for å spise mer potet tilberedt på en annen måte enn det vi ser er populære varianter i dag. Potet er en unik råvare, som både metter godt, er næringsrik og svært velegnet til å dyrke i Norge. Dette må vi hjelpe norske forbrukere å verdsette, forteller Bogstrand Sagen. 

I 1996 spiste vi 28,5 kg potet i året per innbygger, 25 år senere spiser hver av oss kun 18 kg (1). Til sammenligning spiser nordmenn 29 kg bearbeide potetprodukter i året (2). En stor del av andelen potetprodukter er ferdigprodukter som pommes fries, chips og potetmos. 

Ingen potet i de tre «P-ene» 

Ernæringsrådgiveren forteller om en lavkarbobølge som mange av oss husker godt og mener denne kan ha påvirket potetkonsumet i negativ retning. Hun mener også mye av forklaringen ligger i at kostholdet har endret seg og at de yngre spiser mange retter i løpet av uken hvor poteten ikke har en naturlig plass på tallerkenen.  

– Potet serveres ikke sammen med de tre “P-ene”; pølse, pasta og pizza. Heller ikke til tacoen. Flere av “P-ene” kan vi gjerne spise litt mindre av, det ville vært godt for helsen, understreker hun. 

Både sunnere og metter bedre enn hvit ris og pasta 

– De fleste tenker nok nå at potet er sunt, og «karbohydratfrykten»har roet seg betraktelig. Godt er det, karbohydrater må vi ha. Men jeg tror fortsatt at mange blir overrasket over at potet faktisk er sunnere enn både hvit ris og pasta. Potet inneholder mindre kalorier, mer vitamin C og mer fiber. Fiber gjør godt for fordøyelsen og bidrar til at du føler deg mett lengre. Flere studier som sammenligner måltider med pasta, ris og potet med samme kalorimengde viser at man blir mer mett av måltider med potet. 

Ikke all potet er sunn 

Ernæringsrådgiveren mener at dersom det er vanskelig å både smake og gjenkjenne at produktet en gang har vært en potet er det stor sannsynlighet for at poteten også har mistet mange av sine gode næringsstoffer.  

– Mange potetprodukter er svært bearbeidet. Pommes frites fra et gatekjøkken som ikke er flink til å skifte frityroljen vil kunne gi helseskadelig fett. Pommes frites kan til sammenligning med kokt potet inneholde over tre ganger så mye kalorier, og metter i tillegg dårligere. Mye av grunnen for at bearbeide potetprodukter også metter mindre er fordi mye av cellestrukturene i poteten er brutt ned.  

Gjør valget lett for forbrukeren 

–Et godt eksempel på lettvinte produkter som treffer forbrukerne i en hektisk hverdag er grillpoteter i form med krydder som kan legges rett på grillen. I et slik produkt bevares alle de gode næringsstoffene. Det foregår med andre ord mye god produktutvikling som treffer forbrukerbehov og som gjør det lettere for forbrukere å velge gode,og raske løsninger med sunne potetprodukter. Gjennom konkurransen NM i frukt og grønt dagligvare gjør vi tiltak for å fremme de beste aktørene i Norge på dette området, forteller Bogstrand Sagen. 

Trenger poteten litt ekstra smak for å treffe dagens forbruker? 

– Hjemme hos oss foretrekker både store og små litt ekstra smak på poteten. Store poteter deler jeg ofte i båter og har i ovnen sammen med litt krydder og rapsolje. En liten halvtime i ovnen så er de klare. På sommeren koker jeg småpoteter i ti minutter og lar de få en rask tur på grillen og nå på høsten kokes det småpoteter på 15 minutter når tiden er knapp. Etter å ha kokt potetene blander jeg dem raskt i litt god olje, litt salt, krydder og eventuelt noen sitrondråper. Spiser du potet på denne måten bevarer du de gode næringsstoffene. 

Landet vårt er perfekt for å dyrke poteter 

– Norge er et potetland. Poteten er godt egnet til å dyrke i hele landet, og er svært lagringsdyktig og vi har potensiale til å bli selvforsynte med potet. I dag er 80 % av poteten vi spiser norskprodusert.Se derfor etter norsk når du handler og velg norsk potet når du kan, oppfordrer ernæringsrådgiveren. 

Våre beste potetoppskrifter finner du her.  

 

[1] Totaloversikten, Frukt og grønnsaker 1996-2006, og Frukt og grøntstatistikk 2021.

^[2] Utviklingen i Norsk kosthold 2021