Nofima

Søt og fet mat troner på toppen

Del

Hvor intenst barn opplever smaker ser ikke ut til å påvirke hvilken mat de liker. Barn liker søt og fet mat best, mens mat som smaker bittert eller umami er minst likt.

Ervina klargjør prøver for tester i en skoleklasse. Foto: Nofima
Ervina klargjør prøver for tester i en skoleklasse. Foto: Nofima

Dette er blant funnene i doktorgraden til Edulia-stipendiat Ervina. Hun har undersøkt sammenhengen mellom smakssensitivitet og matpreferanser hos barn mellom 9 og 12 år.

I denne alderen begynner gjerne barna å ta mer selvstendige matvalg og iblant handler de mat eller snacks selv. I tillegg blir de mer påvirket av venner og klassekamerater, samtidig blir foreldrenes innflytelse mindre.

Smaksopplevelsen er individuell

Det er fem grunnsmaker – salt, surt, søtt, bittert og umami. Ervina har funnet at hvordan barn opplever smak varierer utfra hvilke matvarer og grunnsmaker det dreier seg om.

– Noen barn er veldig følsomme for bitre og sure smaker, men opplever ikke søtsmak særlig intenst. Andre barn opplever alle de fem grunnsmakene intenst. Atter andre har det motsatt, de er ikke spesielt følsomme for noen av grunnsmakene. Opplevelsene av smaksintensitet ser ut til å ha forskjellig betydning for ulike mat- og drikkevarer, forklarer Ervina.

Hun kartla først hvor intenst barna i studien opplevde hver enkelt grunnsmak, deretter smakte barna på fire varianter av grapefruktjuice med forskjellig søtningsgrad og fire varianter av grønnsaksbuljong tilsatt ulike mengder salt. Mens testene med grønnsaksbuljongvariantene ikke ga noen tydelige forskjeller, responderte barna veldig ulikt på grapefruktjuice.

– Ingen av barna liker grapefruktjuice spesielt godt, men det er klare forskjeller likevel. Barna som er ekstra sensitive for alle grunnsmakene synes alle variantene av grapefruktjuicen smakte ok. De som derimot ikke er sensitive overfor noen av grunnsmakene synes den søteste varianten er ok, men jo mindre søt desto dårligere faller juicen i smak. Minst fornøyde med grapefruktjuice er barna som er sensitive for bitre og sure smaker, men ikke for søtsmak. De synes imidlertid at juicen blir litt bedre med mer søtning, utdyper Ervina.

Hvem liker fet mat best?

Barna testet også fire ulike varianter av melk. Disse var lettmelk 0,5%, lettmelk 1%, kombinasjonsblanding 2% og helmelk 3,5%. Det viste seg at barna som syntes det var vanskelig å skille fettintensiteten i de ulike melkevariantene fra hverandre foretrakk helmelk framfor de andre melkevariantene.

– Dette tyder på at evnen til å kjenne fettsmak påvirker hva barn liker og spiser. Barn som liker fetere mat har lav «fett-sensitivitet», forteller Ervina.

Andre funn fra undersøkelsene tyder på at i gjennomsnitt er jenter mer smakssensitive enn gutter, og forskjellene er størst for grunnsmakene søtt og bittert.

Barna ble smaksdetektiver

Ervina har gjennomført flere forskjellige tester for å kartlegge smakssensitivitet og hvordan barn reagerer på ulike grunnsmaker – og fettsmak. Totalt har drøyt 250 barn i alderen 9-12 år deltatt i disse undersøkelsene.

– Dette er tester som tar ganske lang tid, for barna skal smake seg gjennom og bedømme flere forskjellige varianter av de ulike prøvene. Jeg utviklet det digitale spillet Smaksdetektiven for å engasjere og bevare barnas oppmerksomhet og konsentrasjon. Det fungerte veldig godt, sier Ervina.

I dette spillet er målet å identifisere og kjenne forskjell på både grunnsmaker og grunnsmaks- eller fettkonsentrasjon. Barna har smakt seg gjennom vannløsninger med fem ulike konsentrasjonsnivåer av grunnsmaker. De har drukket ulik typer melk. De har smak grapefruktjuice med fire ulike søtningsnivåer og grønnsaksbuljong med ulike mengder salt. Totalt har Ervina og hennes kolleger servert over 8000 smaksprøver i disse forsøkene.

– Ervinas forskning belyser en lite undersøkt aldersgruppe. Hun bringer fram ny kunnskap om individuelle forskjeller og smaksfølsomhetens rolle i barnas matvaner. I tillegg har hun utviklet verdifulle alderstilpassede forskningsmetoder, både for fysiske møter med barna og i digitale møter under pandemirestriksjoner, sier seniorforsker Valérie Almli i Nofima. Hun har vært Ervinas hovedveileder.

Om disputasen

Ervina disputerte 19. november, og tittelen på avhandlingen var Smakssensitivitet og matpreferanser hos barn.

Hovedveileder var seniorforsker Valérie Almli i Nofima, også førsteamanuensis ved NMBU. Øvrige veiledere var forsker Ingunn Berget i Nofima, professor Siv Borghild Skeie, NMBU og førsteamanuensis Caterina Dinella ved Universitetet i Firenze.

Førsteopponent var førsteamanuensis Annemarie Olsen, ved Universitetet i København. Andreopponent var professor Gaëlle Arvisenet, AgroSup Dijon, Frankrike. Komité-koordinator var førsteamanuensis Davide Porcellato ved NMBU.

Om forskningen

Forskning er gjennomført i Edulia, et Marie Skłodowska-Curie ITN prosjekt, finansiert av EU. Prosjektet startet i 2018 og avsluttes i 2022.

Edulia er et globalt, tverrfaglig og intersektorielt europeisk opplærings- og forskningsnettverk, som utdanner 11 unge forskere på tvers av forskningsfelt. Fellesmålet for alle er å skape sunne kostholdsvaner hos barn og unge. Til tross for pandemien har alle 11 stipendiatene gjennomført sine prosjekt og forskning innen planlagte tidsrammer. Du kan lese mer om prosjektet og de mange nyttige forskningsresultatene på https://Edulia.eu

Aktuelle vitenskapelige publikasjoner:

Doktoravhandlingen: Taste sensitivity and food liking in preadolescent children

Denne inkluderer følgende vitenskapelige artikler:

The ability of 10–11-year-old children to identify basic tastes and their liking towards unfamiliar foods

Investigating the Relationships between Basic Tastes Sensitivities, Fattiness Sensitivity, and Food Liking in 11-Year-Old Children

Basic taste sensitivity, eating behaviour, and propensity of dairy 2 foods of preadolescent children: How are they related?

Does Responsiveness to Basic Tastes Influence Preadolescents’ Food Liking? Investigating Taste Responsiveness Segment on Bitter-Sour-Sweet and Salty-Umami Model Food Samples

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Ervina klargjør prøver for tester i en skoleklasse. Foto: Nofima
Ervina klargjør prøver for tester i en skoleklasse. Foto: Nofima
Last ned bilde
tiven for å engasjere og bevare barnas oppmerksomhet og konsentrasjon i testene. Foto: Nofima
tiven for å engasjere og bevare barnas oppmerksomhet og konsentrasjon i testene. Foto: Nofima
Last ned bilde

Om Nofima

Nofima
Nofima
Postboks 6122
NO-9291 Tromsø

77 62 90 00http://nofima.no

Nofima er et ledende næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.

Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.

Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.

Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 390 ansatte.

Følg pressemeldinger fra Nofima

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Nofima

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom