Sørlandet og Østlandet: Tørreste på 26 år

Månedsskiftet august til september markerer slutten på det hydrologiske året. Meteorologisk institutt og Norges vassdrags- og energidirektorat har i den anledning sett på været og vanntilsiget de siste 12 månedene.  

Vått i nord, tørt i sør 

To av de fem hydrologiske regionene legger bak seg et tørt år. Det gjelder Sørlandet med Agder fylke og Østlandet som omfatter Viken, Oslo, Innlandet samt Vestfold og Telemark. Disse områdene sammenfaller i all hovedsak med prisområde NO1 og NO2. 

– Begge regionene utpeker seg som tørre, og begge legger bak seg det 21. tørreste hydrologiske året som er observert i en serie på 121 år, sier Hans Olav Hygen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt. 

Målingene av nedbørsmengder går tilbake til 1901-1902. 

– Det er bare to tidligere år vi har observert mindre nedbør de siste 30 årene. Det var i 2003 og 1996 på Sørlandet, og 1996 og 1991 på Østlandet, sier Hygen. 

I resten av landet har det hydrologiske året vært vått, og særlig i Nord-Norge og Midt-Norge. Sistnevnte fikk den høyeste registrerte nedbørsmengden. 

Må regne dobbelt så mye som normalt  

Uvanlig lite nedbør siden høsten 2021 førte til svært lav grunnvann- og vannstand i flere innsjøer og elver på Østlandet og Sørlandet denne våren. Til tross for at snøsmeltingen og flere nedbør-episoder gav noe påfyll til grunnvann og vannmagasiner lokalt, har sommerens høye temperaturer og relativt lite nedbør Østafjells opprettholdt tørken i store deler av Sør-Norge. I begynnelsen av september er området med lav grunnvannstand gradvis i ferd å utvide seg til hele Sør-Norge. 

– Situasjonen i starten av september er preget av lav eller svært lav og synkende grunnvannstand i store deler av Sør-Norge. Det lave grunnvannsnivået gir også lavere tilsig av vann til elver og vannmagasiner, sier hydrolog og avdelingsdirektør Hege Hisdal i Noregs vassdrags- og energidirektorat.  

Det meste av norsk vannkraftproduksjon foregår med vann fra magasiner i fjellene. I de sørlige prisområdene NO1, NO2 og NO5 regner det normalt 360 millimeter i september og oktober.    

– Ved utgangen av uke 35 hadde Sør-Norge et nedbørunderskudd på 320 millimeter. For å ta igjen for det tørre året må det regne cirka dobbelt så mye som vanlig frem til snøen legger seg, sier Hisdal.  

Til sammenligning er gjennomsnittlig årsnedbør i Oslo 840 millimeter og 2500 millimeter i Bergen.  

– Hvis regnet skal bidra til en median fyllingsgrad i vannmagasinene i NO1, NO2 og NO5 er det avgjørende at det faller i fjellområdene med vannmagasin. Men det er ikke slik at magasinene trenger å være på medianen, våre analyser viser at vi vil ha nok strøm gjennom vinteren, sier Hisdal.

Hvor mye vann som er i magasinene, avhenger ikke kun av hvor mye vann som renner inn, det kommer også an på hvor mye kraft som blir produsert.  

Faktaboks 

• Median - den verdien som vi finner i midten av et rangert datamateriale. Det betyr at halvparten av årene mellom 2001-2020 lå magasinfyllingen over og halvparten av årene lå magasinfyllingen under medianverdien.

• De sørlige prisområdene NO1, NO2 og NO5 har en gjennomsnittlig årsnedbør som varierer fra cirka 850 millimeter per år til 3300 millimeter per år. I gjennomsnitt har disse feltene en årsnedbør på cirka 1800 millimeter.

• Ved utgangen av uke 35 hadde NO1, NO2 og NO5 et nedbørunderskudd på 320 millimeter regn.

• I disse områdene kommer i gjennomsnitt 20 prosent av årsnedbøren, eller 360 millimeter, i løpet av september og oktober.