Sommerens tining av permafrosten på Svalbard slår alle tidligere rekorder
Ikke noe annet sted i verden stiger temperaturen raskere enn i Svalbard-regionen. Årets ekstremt varme sommer på deler av Spitsbergen gjør ikke situasjonen noe bedre.
– Det gjør meg mer og mer urolig å se at permafrosten varmes opp og tiner i stadig økende tempo, sier Ketil Isaksen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
I 25 år har forskere fulgt nøye med på permafrostens utvikling på Svalbard. I områder med permafrost tiner det øverste laget av bakken (det aktive laget) hver sommer. På Svalbard er dette laget typisk 1-2 meter tykt avhengig av blant annet jordtype, fuktighet og vegetasjonsforhold.
Under dette laget finner vi permafrosten, der temperaturen ikke overstiger 0 grader celsius.
Høye temperaturer over lang tid tærer på permafrosten
Siden målingene startet i 1998 på Janssonhaugen, innerst i Adventdalen, har det aktive laget "spist" seg ned i permafrostlaget under. I snitt er den 25 centimeter dypere nå enn for 25 år siden. Og 10 meter under overflaten har temperaturen i permafrosten steget med mer enn to grader.
Men det var før årets målinger tikket inn.
– Det er den jevnt høye temperaturen i bakkeoverflaten fra midten av juni som har gitt nye rekorder i år. Vi har aldri før målt så høy temperatur i de øvre delene av bakken, og så stor tykkelse av det aktive laget, siden målingene startet på Janssonhaugen.
Han forteller videre at også andre permafroststasjoner på Svalbard setter nye rekorder i år.
Overraskende høyt tempo
Og ingen så for seg at Svalbard ville oppleve tydelige landskapsendringer som følge av tinende permafrost.
– Men vi ser nå større og større landområder med vannansamlinger på overflaten, utglidninger og skred i fjellsider og synkehull på tundraen, utdyper Isaksen.
Det øverste jordlaget tiner dypere om sommeren og mister bindingene som tidligere holdt jordmassene stabile.
– Dette fører til ulike typer skred og ustabilitet i bratte skråninger og fjellsider. Mer nedbør og kraftigere regnskyll gir større mengder vann som trenger ned i bakken. Det øker sannsynligheten for alle typer skred, sier han.
Men endringene av landskapet er bare en del av historien.
– En større bekymring er den store mengden karbon som potensielt kan frigjøres fra permafrost som tiner, og der utslippene vil kunne forsterkes av nettopp slike landskapsendringer i verdens permafrostområder.
Usikre utslippsestimat av karbon
Det gjøres i dag mye forskning på å estimere hvor store utslippene er fra verdens permafrostområder. Bedre observasjons- og modellverktøy forbedrer disse estimatene. Men det er fortsatt store utfordringer med å få skalert disse på en korrekt måte, påpeker Ketil.
– På en global skala vil trolig episoder med rask tining av permafrosten, sammen med branner i nordområdene, i økende grad bidra til utslippene av karbon fra permafrosten til atmosfæren.
Nye satellittsystemer som er planlagt i drift de neste årene vil også kunne gi mer oppdaterte og kontinuerlige data og bedre overvåking av karbonutslipp fra nordområdene.
– Det er også viktig at klimamodellene videreutvikles til å inkludere den komplekse dynamikken og endringene vi nå observerer i permafrosten. Det trenger vi for å kunne gi mer nøyaktige estimater i klimaregnskapet på frigjøring av karbon fra verdens permafrostområder.
Oppvarmingen på bakken forplanter seg
Selv om oppvarmingen i de øvre delene av permafrosten fram til 2023 har avtatt noe siden rekordåret 2016, fortsetter oppvarmingen dypere ned.
– En temperaturøkning på bakken over et lengre tidsrom vil forplante seg som temperaturbølger ned til større dyp. Dybden som en temperaturbølge befinner seg på angir tiden bølgen har brukt fra den oppstod på bakken. Stedets temperaturutvikling lar seg sånn sett rekonstruere, og vi kan beregne temperaturendringer som har pågått over flere tiår på jordens overflate.
– Hva forventer dere nå videre? Kan vi se andre konsekvenser enn det vi har sett før?
– Det er verdt å følge med på skredfaren utover høsten, sier Isaksen.
Han forteller videre at dybden på det aktive laget trolig vil fortsette å øke mange steder i dagene som kommer. Maksimal dybde nås i slutten av august eller litt ut i september.
– Dette kan gjøre fjellsidene på Svalbard mer ustabile, spesielt hvis det også kommer en periode med mye regn. Vi vet fra tidligere, slik som i 2016, at jord- og flomskredfaren er stor når tykkelsen av det aktive laget når nye rekorder.
Nøkkelord
Kontakter
Kristin Rosnes Holte
Senior kommunikasjonsrådgiver
kristinh@met.no
Tlt. 99548641
Ketil IsaksenKlimaforsker ved Meteorologisk institutt
Tel:928 55 525ketili@met.noBilder
Følg pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Meteorologisk institutt på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Det er 33 år siden vi har målt en så kald dag i april2.5.2024 15:26:16 CEST | Pressemelding
Nord-Norge fikk en kald start og fem stasjoner med 15 til 20 års drift fikk den kaldeste april som noen gang er registrert. Landet sett under ett ender 0,6 grader under normalen.
Elbil uten piggdekk gir bedre luftkvalitet23.4.2024 14:31:48 CEST | Pressemelding
Å bytte ut fossilbil med elbil er en del av løsningen for å få ned luftforurensning, særlig i tettbygde strøk. Men bare dersom elbileiere kjører uten piggdekk om vinteren, viser ny forskning.
Europa 2023: Flom, hetebølger og rekordstore skogbranner22.4.2024 04:00:00 CEST | Pressemelding
2023 var et av de våteste og varmeste årene som noen gang er registrert i Europa. Året var preget av rekordstore skogbranner, alvorlige marine hetebølger og store ødeleggende flommer.
Mars måned var våtest østafjells2.4.2024 16:19:14 CEST | Pressemelding
Flere stasjoner med mer enn 100 års drift har satt nedbørrekorder i mars, og en god del av nedbøren var snø. På topp troner Drangedal i Telemark med 220,2 millimeter.
Store forskjeller for sjøisen i Arktis22.3.2024 13:08:30 CET | Pressemelding
Framstredet har denne vinteren hatt mye mer sjøis enn på flere år, mens Barentshavet har vært preget av store områder med åpent hav. Nå ser forskerne på hvilken betydning rekordvarmt hav har hatt for sjøisen.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom