Småkrabber danner grunnlag for helt ny næring i Vest-Finnmark

Stikkordene for å lykkes er riktig mat, riktig miljø og riktige betingelser. Nå er alle disse brikkene i ferd med å falle på plass.

- Krabben viser seg å være en god kandidat for oppfôring. Den er blitt et husdyr, som vi etter hvert har lært hvordan vi skal håndtere. Vi vet mye mer om hva som skal til for at krabbene skal trives i fangenskap. Spise, vokse og være snille med hverandre. Og vi er nå i ferd med å finne fram til riktig fôr også, sier mangeårig krabbeforsker Sten Siikavuopio i Nofima.

- Hvis vi lykkes, har vi potensielt lagt grunnlaget en helt ny næring i Vest-Finnmark, sier Grete Lorentzen, som også er erfaren krabbeforsker og leder for forskningsprosjektet «Helt Konge».

Kongekrabben sprer seg sørover og vestover

Forhistorien er som følger: På 1960-tallet ble kongekrabbe, med det latinske navnet Paralithodes camtschaticus, satt ut i Murmanskfjorden, like øst for Finnmarkskysten. Om lag 15 år senere ble krabben oppdaget i Varangerfjorden. Siden har kamtsjatkakrabbe eller russerkrabben som den også er kjent som, spredt seg langs kysten i Finnmark og Troms.

Kongekrabben er fortsatt på vandring vestover og sørover. Der spiser den alt den kommer over på havbunnen. Men fra å være en inntrenger, til både irritasjon og fortvilelse i de etablerte fiskeriene, er kongekrabben nå å anse som en innbringende delikatesse.

Den 26. lengdegrad starter omtrent ved Honningsvåg. Øst for den, er fisket etter kongekrabbe høyst innbringende, og regulert med kvoter.

Men vest for Nordkapp er kongekrabben definert som en invasiv art. Det vil si at den sprer seg til et område utenfor sitt naturlige utbredelsesområde og påvirker alt annet liv i området. Norske fiskerimyndigheter ønsker ikke at krabben skal fortsette å bre seg ut over kvoteregulert område. Derfor er det opprettet en frifiskesone vest for Honningsvåg. Her er det åpent for utrydningsfiske av krabben. Det vil si at den kan fiskes – uansett størrelse.

- Problemet er imidlertid at det ikke er noe attraktivt fiskeri for profesjonelle fiskere. For krabbene som fiskes vest for Honningsvåg, er gjennomgående for små. Kjøperne i det internasjonale markedet ønsker at den norske kongekrabben skal veie minst 1-2 kilo, sier Grete Lorentzen.

Sårbare i forbindelse med skallskiftene

For et år siden startet forskningsstudien med å fôre opp små krabber fra frifiskeområdet.  Krabbene veide cirka 250 gram. Mål: Vekt på 1,6 kilo eller mer i løpet av tre år i prosjektet.

- Før vi kommer så langt, må krabbene gjennom flere, skallskifter. Det er slik de vokser. Skallskiftene betegnes som kritiske faser for krabben, fordi den da er svært sårbar, forklarer Sten Siikavuopio.

Krabbene i Nofima-prosjektet må gjennom 3-4 slike kritiske skallskifter. Etter et første vellykket skallskifte, er forskerne optimister.

- Så langt har det gått over all forventning. Skallskiftet viser at krabben vokser godt, og dødeligheten i forbindelse med skallskifte, var på under ti prosent. Det er veldig gode tall, sier Siikavuopio.

Hvor mye krabben øker i størrelse og vekt per skallskifte, er en indikasjon på hvor bra den har det underveis.

Kunnskap om levendelagring og oppfôring av små kongekrabber vil bli ettertraktet

Forskerne i Nofima tror kunnskap om levendelagring og oppfôring av små kongekrabber vil bli ettertraktet nasjonalt og internasjonalt. Å etablere en slik kunnskap er også i tråd med Nofimas mål om å være et ledende næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakultur, fiskeri- og matindustrien.

- Styrken til Nofima er tverrfagligheten. Vi har biologer som skjønner hva som skal til for å få dyrene til å trives. Vi har kolleger på forskningsstasjonen i Bergen som lager fôret for oss med utgangspunkt i vår kunnskap om hva som fungerer best for krabbe. Og vi har kompetanse på produktkvalitet og forbrukeroppfatning. Dermed kan vi ha en total verdikjedetilnærming i vårt arbeid, sier Siikavuopio.

Som i alt annet dyrehold, er tid og utgiftene til fôr kritiske faktorer med tanke på lønnsomhet. Ved å stare med villfanget småkrabber sparer man både tid og fôrkostnaderer.

- Ved å starte med litt større krabber enn vi gjorde i studien, vil det gå med mindre fôr før krabben oppnår en størrelse markedet vil ha. Da vil man slippe store utgifter til fôr, slår Grete Lorentzen fast.

Kongemat fra restråstoff

Det fine med kongekrabben er at den spiser «alt». Også derfor er den en grei oppdrettskandidat. Parallelt med «Helt konge», går også forskningsprosjektet «Kongemat», der forskerne nå er i gang med å kartlegge hvordan restråstoff fra marine arter kan brukes som fôrkilde for krabbe i oppdrett. Rekeskall og rognkjeks er to stikkord her.

Det gjelder å finne et fôr som gir minst svinn og best vekst.

-              Krabben spiser som en fireåring, nemlig. Halvparten havner på gulvet. Vi arbeider derfor å utvikle et fôr med en slik konsistens at det blir minst mulig søl av det, forklarer Sten Siikavuopio.

Tradisjonell akvakultutankegang er at dyrene skal fôres daglig. Forskerne mener en slik tankegang kanskje må revurderes. En aktuell teori å teste, er at krabben utnytter fôret bedre dersom den får det servert mer sjelden.

-              For eksempel tre ganger i uka i stedet for hver dag. Da vil den i teorien spise opp alt den søler bord ved første «bordsetning», sier krabbeforskeren.

Fakta om kongekrabbe

• Krabben med det delikate kjøttet i leggene, kan bli opptil 12 kilo, og opptil 1,5 meter fra ytterpunkt bein til bein. Da er den over ti år gammel.
• I dag er krabben som fangstes og eksporteres for det meste fra 2 til 3 kilo.
• Kongekrabbe er noe av det mest eksklusive sjømatproduktet Norge eksporterer, med en kilopris på opptil 1000 kroner kiloet.
• Årlig totalkvote øst for Honningsvåg er på cirka 2000 tonn, og eksportverdien for 2021 var på nesten 1 milliard norske kroner.