Smågnagerne spiller en nøkkelrolle i økosystemet i fjellet og i nordlige skoger. Noen år ser vi nesten ikke smågnagere i fjellet, mens de i andre år oversvømmer de samme områdene. Denne store variasjonen påvirker både vegetasjonen og reproduksjonen til rovdyr og rovfugler, og indirekte også en rekke andre arter. Derfor har smågnagere ofte vært gjenstand for overvåking og langsiktige bestandsstudier. Indikatorer basert på data om smågnagerbestandene inngår også i bredere vurderinger av tilstanden for biologisk mangfold (Naturindeksen for Norge) og økologisk tilstand.

I en ny rapport presenterer Norsk institutt for naturforskning (NINA) og UiT – Norges Arktisk Universitet et forslag til et nytt nasjonalt overvåkingsprogram for smågnagere basert på Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra (COAT) sin overvåking med kamerafeller på Varangerhalvøya. Utredningen er bestilt av Miljødirektoratet.

Viktig for å forstå tilstanden i fjellet

– God kunnskap om bestandene av smågnagere er en forutsetning for å forstå tilstanden til økosystemet i fjellet. Den er også viktig i forvaltningen av arter som høstes, for eksempel rype og hare, eller er rødlistet, som fjellrev, snøugle og dverggås, sier prosjektleder og seniorforsker Nina E. Eide i NINA.

Inntil nylig var fangst med klappfeller standard for å overvåke smågnagere i Skandinavia, men metoden er etisk problematisk samtidig som dataene bare gir informasjon fra de få dagene i året fellene står ute. Derfor har COAT, som både NINA og UiT er en del av, utviklet metodikk for bruk av kamerafeller. De har vist seg effektive i overvåking av smågnagere og alle andre småpattedyr i størrelse fra røyskatt til dvergspissmus.

Fanges under snøen

– Kamerafellene tar bilder når små pattedyr passerer gjennom fella, også under snøen på vinteren. Dermed får vi en unik mulighet til å dokumentere hvordan smågnagerne påvirker og påvirkes av andre arter i fjelløkosystemet gjennom året, forteller Eivind Flittie Kleiven ved UiT og COAT.

Kamerafella registrer også temperaturer og snøsmelting og gir dermed muligheter for å undersøke hvordan endret klima påvirker smågnagerbestanden i fjellet. En nylig COAT-studie, gjennomført av Kleiven med flere, viser at det er god sammenheng mellom antall dyr som passerer fellene og den faktiske størrelsen på bestandene.

Trenger gnagere for å reprodusere

Fjellrev og snøugle er avhengige av god tilgang på smågnagere på våren for å få fram unger, mens plantene påvirkes ulikt av beiting sommer og vinter. Tettheten av smågnagere på våren er også viktig for å forutsi den jaktbare bestanden av liryper på høsten og hekkesuksess for flere ander fuglearter, inkludert den kritisk truede dverggåsa.

Foreslår å dekke 50 lokaliteter

Målet med det foreslåtte overvåkingsprogrammet er å dokumentere utviklingen av smågnagerbestandene i ulike fjellområder gjennom året og mellom år. Slike data kan videre brukes som grunnlag for smågnagerindikatorer for å vurdere tilstanden til fjelløkosystemet.

Forskerne foreslår en ny nasjonal overvåking av smågnagere basert på vel 50 lokaliteter som dekker alle sentrale fjellområder og et utvalg av mer perifere fjellområder i øst, vest og langs kysten. Disse lokalitetene vil gi bestandsdata for smågnagere som tilfredsstiller formålene med overvåkingsprogrammet.

Fra minnekort til datasett

Rapporten beskriver arbeidsflyten fra innhenting av minnekort til et ferdig kvalitetssikret og tilgjengelig datasettsett med bestandsindeks for ulike smågnagere. Denne arbeidsflyten kombinerer maskinlæring for automatisk bildeklassifisering med manuell kontroll av utvalgte bilder. 

Det er anslått en budsjettramme for tre alternative overvåkingsopplegg, full versjon, nedskalert versjon og minimumsversjon. Det er fremfor alt store investeringskostnader knyttet til kamerainnkjøp, deretter kostnader til årlig drift varierende fra litt under 2,5 millioner i en minimumsversjon til nesten 11 millioner i full versjon.