Slutter i idretten på grunn av prestasjonsjag

-Prestasjonsjag i idretten går utover de som trenger den mest. Idretten må ha plass til alle, sier generalsekretær Randi Hagen Eriksrud i alkovettorganisasjonen Av-og-til. 

32 prosent i alderen 15-19 år oppgir for mye fokus på prestasjon og satsing som årsak til at de sluttet i idretten. Det viser nye tall i en undersøkelse YouGov har gjort på vegne av alkovettorganisasjonen Av-og-til.  

Nærmere 30 prosent av ungdommene som har sluttet, oppgir at de kunne fortsatt dersom fokuset på prestasjon og satsing var mindre.  

-De aller fleste er innom organisert idrett i løpet av oppveksten sin. For mange ungdommer kan idretten spille en helt avgjørende rolle. Derfor måvi evne å holde dem der, sier Eriksrud.  

Frafall under korona 

Nedstengingen av barne- og ungdomsidrett i forbindelse med korona gjør at mange er ekstra bekymret for frafall fra idretten i år. Eriksrud ber trenere og idrettslag dempe prestasjonsfokuset og ønske alle utøvere, uansett ambisjoner og evner, tilbake til idretten.  

- Nedstengingen av samfunnet i vår har vært vanskelig for mange barn, og spesielt de barna som kommer fra familier der ting ikke er som det skal være. For de barna er det ekstra viktig at de får komme tilbake til en idrett som er raus og inkluderende, sier Eriksrud.  

Hun har en klar oppfordring til trenere og klubber, som nå starter opp igjen etter sommeren.  

- Demp prestasjonsjaget og gjør det idretten er alle best på: Bygg fellesskap og samhold.  Det trenger barn og unge sårt etter mange måneder hjemme uten de fellesarenaene som er så viktig for dem, sier Eriksrud.  

Mangler tilbud for de som ikke vil satse 

Respondentene i undersøkelsen peker også på skolearbeid og for mye tid til trening og kamp som avgjørendefor at de har sluttet med idrett. 43 prosent av respondentene som er eller har vært aktive i ungdomsidretten, mener det ikke finnes et tilbud for de over 15 år som ikke ønsker å satse.  

- Spesielt ungdomsom har det vanskelig hjemme trenger et sted hvor de opplever mestring, trygghet og har et sikkerhetsnett. Da er det avgjørende medet tilbud som inkluderer flere enn de somvil bli eliteutøvere, påpeker Eriksrud.  

Stopp utstyrsjaget

En av fem ungdommer oppgir at en lavere pris kunne fått dem til å fortsette med organisert idrett. Tidligere i år kom rapporten «Økonomi som barriere for idrettsdeltakelse», utarbeidet av Oslo Economics for Kunnskapsdepartementet og Norges Idrettsforbund, som har kartlagt kostnadsnivået i 13 ulike idretter. Den viser at den årlige gjennomsnittskostnaden for 15-åringer er 9600 kroner1. Til sammenligning koster det gjennomsnittlig 3600 kroner årlig for 9-åringen. 

-For mange familier er en tredobling av kostnadene et stort innhogg i økonomien, som kan gjøre at ungdommens deltakelse i idretten blir vurdert på nytt. For de som ikke ønsker å satse, blir det mye å bruke på fritidsaktiviteter, sier Eriksrud.  

Hun mener at kravet om flunkende nytt utstyr hver sesong må bort, og at brukt eller lånt utstyr blir normalen. 

Avgjørende for å fange opp ungdom 

Ifølge tall fra Ungdata har 93 prosent i alderen 13-18 år deltatt i organisert idrett i løpet av livet. Med dette er idretten den fritidsaktiviteten som aktiviserer desidert flest ungdommer.  

-Med så mange deltakere er idretten en unik arena for å fange opp ungdom som har det vanskelig. Treninga, cupen og fotballavslutninga er steder ungdommene fremdeles treffer oghar mye kontakt med voksenpersoner utenom familien. Det kan bety en avgjørende forskjell i en ellers tøff barndom, sier Eriksrud.  

Tydelig kjønnsforskjell 

Spesielt jentene i den nye undersøkelsen peker på det å kombinere idretten med skolearbeid som en utfordring. Over halvparten av jentene oppgir tidkrevende skolearbeid som årsak til at de sluttet med organisert ungdomsidrett. 

46 prosent av jentene oppgir at de kunne fortsatt med organisert idrett dersom det var lettere å kombinere med skolearbeid. 

-Det må være mulig å legge til rette for lavterskeltilbud innen organisert idrett som gjør at flere fortsetter.Ungdommer opplever press fra ulike kanter, og trenger et fristed i idretten som ikke krever at de legger fra seg altannet, påpeker Eriksrud.