– Denne rapporten viser at mange klimatiltak er vinn-vinn-løsninger. De gir gevinster både for klimaet på planeten og for helsa vår, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Klimakur 2030 utredet ulike tiltak og virkemidler som kan gi minst 50 prosent reduksjon i ikke-kvotepliktige utslipp i 2030 sammenlignet med 2005. Denne tilleggsrapporten forteller om klimaeffekten over ti år, samt helseeffekter og en del andre tilleggseffekter, av de samme tiltakene.

For å redusere hastigheten på oppvarmingen trengs det utslippskutt som har klimaeffekt de nærmeste årene. Denne rapporten viser hvilke tiltak som gir mest uttelling på kort sikt.

Rapporten er bestilt av Klima- og miljødepartementet. Analysene vil gi beslutningstagere et bedre grunnlag for å bestemme hvilke tiltak som er mest aktuelle dersom en rask reduksjon i oppvarmingshastighet er et mål, samt hvilke tiltak som har mest effekt på helsa. Regjeringen jobber for tiden med en klimaplan for 2021- 2030.

Store klimaeffekter på kort sikt ved mange av tiltakene

I Klimakur 2030 regnet man ut klimaeffekten av et tiltak i et hundreårsperspektiv, slik man også gjør i internasjonal klimagassrapportering . For å analysere klimaeffekt på kort sikt, har vi her brukt en metodikk som ser på temperaturendring i et tiårsperspektiv (GTP10).

Med denne metoden viser resultatet at mange tiltak har god klimaeffekt over ti år. Spesielt gjelder dette tiltak som reduserer utslipp av sot, metan og HFK-gasser.

Klimaeffekten på kort sikt er stor og betydelig høyere enn klimaeffekten på lang sikt for disse 10 tiltakene:

• Overgang fra rødt kjøtt til plantebasert kost og fisk
• Forsert utskifting av vedovner
• Reduksjon av utslipp av metan og NMVOC fra kaldventilering offshore
• Redusert matsvinn
• Økt uttak av metan fra avfallsdeponi
• Tiltak innen havbruk
• 70 % av nye ikke-veigående maskiner og kjøretøy er elektriske i 2030
• Tiltak på ferger
• Tiltak på offshorefartøy
• Økt innsamling og destruksjon av brukt HFK

Flere tiltak kan gi helsegevinster

En rekke av tiltakene fra Klimakur 2030 vil, hvis de gjennomføres, redusere utslipp av helseskadelige stoffer, spesielt partikler (PM10 og PM2,5) og nitrogenoksider (NOx). Den totale helsegevinsten som følge av de reduserte partikkel- og NOx-utslippene, og dermed bedre luftkvalitet, er beregnet til om lag 16 milliarder kroner for perioden 2021-2030. Vedfyringstiltaket er det tiltaket som i størst grad kan bidra til å forbedre luftkvaliteten.

I tillegg er tiltaket Overgang fra rødt kjøtt til plantebasert kost og fisk beregnet å gi en helsegevinst på rundt 85 milliarder kroner for perioden 2021-2030. Beregningen er basert på metodikk fra Helsedirektoratet, slik det også er gjort i Klimakur 2030. Helsegevinsten av kostholdstiltaket er først og fremst knyttet til økt inntak av frukt og grønt. Det er stor usikkerhet knyttet til beregning av slike helsegevinster.

Tiltak som både har en høy helsegevinst og en god effekt på å begrense oppvarmingshastigheten omtales som vinn-vinn-tiltak. Disse tiltakene er i hovedsak transporttiltak i tettbygde strøk, utskifting av vedovner og endret kosthold.

Kostholdstiltaket og matsvinntiltaket vil også ha effekt på sysselsetting, verdiskapning og arealbruk i jordbruket. Dette er ikke utredet i denne rapporten, men ble omtalt i Klimakur 2030.

Må kutte både på kort og lang sikt for å nå målene

De såkalte kortlevde klimadriverne, som metan og sot, blir borte fra atmosfæren raskere enn CO2, men har en veldig stor effekt den tiden de oppholder seg i atmosfæren. Hvis verden reduserer disse utslippene, vil det bidra til å senke hastigheten på oppvarmingen. 

Lavere oppvarmingshastighet gjør det mer sannsynlig at vi kan avverge irreversible vippepunkter for økosystemene, som at grønnlandsisen smelter eller tap av regnskogen i Amazonas.

Kutt i kortlevde klimadrivere er viktig, men ikke nok alene. Det aller viktigste for å nå de langsiktige klimamålene er å redusere kraftig utslipp av de langlevde klimagassene, som CO2.